2500 år på 500 sider Komprimert medisinhistorie

Bokanmeldelse

Bokfakta

  • Boktittel: Viljen til liv; medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid.
  • Forfatter: Aina Schiøtz
  • Forlag: Samlaget, 2017
  • Sidetall: 512
  • ISBN: 9788252177718
  • Anmeldelse:

    Forfatteren Aina Schiøtz er en sentral forsker innen medisinsk historie. Hun var hovedredaktør for det norske helsevesenets historie fra 1600–2000. Hennes solide bakgrunn gir leseren en fengslende og kunnskapsmettet opplevelse.

    Tittelen Viljen til liv gir en god indikasjon på hva bokens innholder. Den medisinske og helsehistoriske utviklingen i Norge er satt inn i et internasjonalt perspektiv.

    Boken er bygget opp i fem hovedbolker:

    • Teori, praksis og vitenskap
    • Somatiske sykehus og andre institusjoner
    • Folkehelse: Overvåkning og forebygging
    • Helseprofesjoner
    • Sykdom og pasienter

    Forfatteren beskriver hvordan antikkens erfaringsbaserte kunnskap ble ført videre fra slekt til slekt. Den gang mente folk at guder og gudinner hadde kontroll over helse. I tidlige medisinske skrifter ble det hevdet at sykdommer kommer av naturlige årsaker. I flere religioner ble sykdom sett på som en straff fra Gud, en ide som fremdeles til en viss grad lever. Kvinnene har til alle tider hatt en sentral rolle ved fødsel, sykdom og død, men dette ga dem likevel lav status i mennenes verden.

    Helsestellet i Norge var i en relativt kort fortid på nivå med helsestellet i fattige land i dag. I starten av 1900-tallet lå skolebarn i Oslo på topp internasjonalt når det gjaldt dødelighet. Underernærte barn var mer utsatt for tuberkulose. God hygiene og bakteriologiske fremskritt betød mye for folkehelsa.

    Den medisinske utviklingen handlet mye om makt og ære. Teorier som tilsynelatende var godt dokumenterte, viste seg likevel ikke å være så gunstige. Eksempler på dette er nobelprisen i medisin som i 1927 og 1949 henholdsvis ble gitt til oppdagelsene av den terapeutiske verdi av malaria-inokulering ved behandling av syfilis og lobotomi ved visse psykoser. Forskningsbasert kunnskap ble stadig viktigere.

    Forfatteren legger vekt på at kvinnehistorikere ofte assosierte sykepleierne med det huslige og prektige og tradisjonelt kvinnelige, ikke med dem som brøt barrierene. Hun påpeker kontrasten til nåtiden, da kunnskapsbasert sykepleie utføres av en profesjon som har cirka 100 000 yrkesutøvere. Til tross for likestilling på mange områder, forblir sykepleien likevel et kvinneyrke.

    Vår medisinske og helsefaglig historie utfordrer oss. Forfatteren viser til Magnus Lagabøtes lov fra 1274–76. Der sto det at ætten var pliktig til å ta seg av dem som ikke kunne klare seg selv. Er vi forberedt på å ta mer av omsorgspliktene når velferdsstaten må omprioritere?

    Boken gir innsikt i vårt fags historiske utvikling sett i et samfunnsmessig perspektiv. Historisk innsikt gir grunn til ettertanke og nytenkning.