– Drømmen var egentlig å bli politi, sier hun og ler.

Hanne Kathrine Sørhus flyttet til Haugalandet og tok et friår. Der begynte hun som pleieassistent på et sykehjem, og kjente fort at dette valget var riktig for henne.

– Det gjorde noe med meg, sier hun i et intervju på Vindafjord kommunes hjemmesider. Vindfjord ligger et par timer med bil nord for Stavanger. 

Sørhus har alltid brent for omsorg, og sykehjemmet ble stedet der hun kunne få utøve nettopp det. 

– Eldreomsorg har hele tiden vært det som har vært nærmest meg. Jeg har på en måte alltid hatt en fot innenfor, sier hun til Sykepleien.

Da hun mistet moren sin som 11-åring, satte det dype spor. Erfaringen som barn og pårørende har preget henne som både menneske og sykepleier.

– Når man har stått i det selv, vet man hvor mye det betyr at noen er der. Hvis jeg kan gjøre en forskjell, gi omsorg og støtte – både til pasienter og pårørende – så betyr det mye for meg, sier hun.

Hun skrev bacheloroppgaven sin om barn som pårørende, og engasjementet har bare vokst siden.

– Jeg brenner litt ekstra for å gi god pleie og en verdig avslutning på livet, sier hun.

Lastebilsjåfør «på si»

Sørhus har videreutdannet seg innen demens- og alderspsykiatri. I dag jobber hun som sykepleier på en forsterket avdeling og har primæransvar for flere av pasientene.

– Jeg trives utrolig godt og er veldig glad i en utfordring.

Når hun ikke er på jobben som sykepleier er hun lastebilsjåfør. 

– Da mannen min spurte om jeg ville ta lastebillappen og kjøre for firmaet, tenkte jeg: «Nei, det er ikke for meg».

Men hun lot seg overtale, og nå kjører hun stadig mer og mer.

Menneskemøter og ro

– Lastebilkjøring kan innebære mye tid alene, mens sykepleie er veldig sosialt. Jeg foretrekker sykepleieryrket, fordi jeg får møte mennesker hver dag, men samtidig liker jeg roen i lastebilen. Jeg har ingen planer om å slutte med noen av delene, sier hun.

– Lastebilen er med på å hjelpe meg å kople av litt, legger hun til. 

Kollegaene hennes synes det er veldig gøy at hun både er sykepleier og kjører lastebil.

– Det er ikke en kombinasjon de fleste ser for seg.

Som om ikke det var nok, sitter hun også i kommunestyret i Vindafjord.

– Det var heller ikke noe jeg hadde sett for meg. Men jeg fikk et spørsmål og klarte ikke si nei. Jeg tenkte med en gang: «Hva kan jeg bidra med?»

Trives med en utfordring

På jobb beskriver hun seg selv som en som liker utfordringer og har flere baller i luften.

– Jeg liker å «knekke koder». Å få noe å bryne meg på.

På forsterket avdeling på sykehjem byr arbeidshverdagen på utfordringer som må løses fortløpende.

– Det er alltid noe å finne ut av. Hvilke tiltak kan vi sette inn? Hva fungerer? Når vi ser at det virker – for pasienten og for pårørende – er det utrolig givende, sier hun.

Hun trekker paralleller mellom sykepleie og lastebilkjøring.

– Begge steder må du tenke selv. Løse ting underveis. Det er det som gjør at det ikke blir kjedelig, sier hun.

– Kanskje det er derfor politi var drømmen en gang. Jeg liker at det skjer noe, sier hun og ler litt.

Men det er i eldreomsorgen hun kjenner at hun hører hjemme.

– Det er her jeg får brukt omsorgen. Det er her jeg får være der for både pasienter og pårørende, og det betyr mest, avslutter hun.