– Eldre som var underernærte eller hadde risiko for underernæring, hadde omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle delirium i løpet av to år, sammenlignet med dem med god ernæringsstatus.

Det sier forsker Benedicte Huseby Bøhn ved Nasjonalt senter for Aldring og helse, til Forskning.no.

– Delirium kan i mange tilfeller forebygges, og ernæring bør være en del av forebyggingen, legger hun til.

Prosjektet i Sandefjord fulgte 210 hjemmeboende eldre over 65 år med hjemmesykepleie i to år. Forskerne kartla ernæringsstatus ved oppstart og undersøkte hvem som senere utviklet delirium.

Deltakerne i studien ble fulgt mens de var i en stabil fase, uten delirium ved oppstart. Ifølge forskeren gir dette et mer presist grunnlag for å vurdere ernæring som risikofaktor, ikke bare som noe som oppstår som følge av sykdom.

– Det er gjort lite forskning på delirium blant hjemmeboende eldre. De fleste studier er fra sykehus og sykehjem, sier Bøhn til Forskning.no.

I løpet av to år utviklet 42 prosent delirium

Over halvparten av deltakerne var underernærte eller i risiko for å bli det da studien startet. I løpet av to år utviklet 42 prosent delirium.

Forskeren sier at underernæring er utbredt blant eldre som mottar hjemmetjenester. Rundt hver fjerde eldre er underernært.

– Vi vet at alder og skrøpelighet er viktige risikofaktorer for delirium. Studien vår tyder på at selv blant svært skrøpelige eldre kan ernæringsstatus bidra til å forklare hvorfor noen utvikler delirium og andre ikke, sier Benedicte Huseby Bøhn til Forskning.no.

Hun understreker at tidlig kartlegging er avgjørende for å hindre underernæring. Helsedirektoratet anbefaler verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool), som blant annet innebærer å spørre om personen har gått ufrivillig ned i vekt og om appetitten er nedsatt.

Tiltakene må tilpasses hver enkelt

Dersom screening viser risiko for underernæring, skal ernæringen vurderes mer grundig. Tiltakene må tilpasses hver enkelt eldre, med utgangspunkt i vaner, smakspreferanser og livssituasjon. Dette kan handle om godt måltidsmiljø, sosialt fellesskap og faste rutiner.

Bøhn peker også på behovet for økt kompetanse og samarbeid om ernæring i kommunehelsetjenesten.

– Skal vi lykkes med ernæringsarbeidet, må hele tjenesten tenke ernæring og ulike helseprofesjoner jobbe tett sammen, legger hun til.

Ifølge henne starter god oppfølging med å finne årsaken til vekttap – enten det skyldes lavt matinntak, økt energibehov ved sykdom eller begge deler.