Hopp til hovedinnhold
Undersøkelse:

Nordmenn vil ha «rene matvarer» – unngår sukker og ultraprosessert mat

sunn mat

Sju av ti prøver å unngå sukkerholdig drikke, og halvparten prøver å unngå ultraprosessert mat. Men valgene vi gjør, følger ikke nødvendigvis kostråd eller dietter.

To av tre nordmenn er svært opptatt av å spise sunt – kvinner i større grad enn menn. Ni av ti sier de vil spise sunt fordi det er viktig for deres fysiske helse, mens halvparten oppgir at det gir bedre psykisk velvære å spise sunt.

Tallene er hentet fra en nasjonal undersøkelse gjennomført av Ipsos på oppdrag av Coop Norge i oktober i fjor. 2000 respondenter over 18 år har delt sine holdninger til sunn mat.

– Sunn mat er viktig for norske forbrukere. Kun 4 prosent oppgir at de i liten eller svært liten grad er opptatt av sunn mat, skriver Ingrid Amundsen, direktør kunde og marked i Coop Norge, i en epost til NTB.

Når vi skal spise sunt følger vi tilsynelatende trender, som å pøse på med proteiner og unngå ultraprosessert mat. Vi er derimot ikke så hekta på trenddietter, som vegetarisk eller lavkarbo kosthold. Fire av fem har ikke fulgt noen dietter eller kostholdsretninger det siste året.

Fakta
Ultraprossesert mat
  • Mat og drikke kan bearbeides for å forlenge holdbarhet, forbedre smak, farge og konsistens og fjerne bakterier. Dette kalles prosessering.
  • Prosessering innebærer å endre matens opprinnelige form eller egenskaper gjennom ulike metoder.
  • Slik bearbeiding betyr ikke at maten blir mer eller mindre sunn.
  • Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, og det er heller ikke eget kostråd om dette.
  • Begrepet ultraprosessert mat brukes som oftest om industriframstilt mat, med mange ingredienser og tilsetningsstoffer som ikke brukes i hjemmelaget mat.
  • Tilsetningsstoffer brukes for å påvirke blant annet holdbarhet, konsistens, smak og utseende.
  • Under definisjonen faller for eksempel brus og energidrikker, kjeks- og kakemikser, iskrem og godteri, frossenpizza, pølser og nuggets, frokostblandinger som ikke er rene kornblandinger, industribakt brød og smaksatt yoghurt.

(Kilde: Helsenorge )

Juice er blitt en versting

Det folk tilsynelatende gjør, er å plukke det de mener er sunt, og unngå det de mener er usunt.

På lista over det flest vil unngå, ligger sukkerholdige varer og ultraprosessert mat. I tillegg ønsker 44 prosent å unngå alkohol. 38 prosent vil unngå mat med mye fett.

På verstinglista dukker også juice opp, kanskje litt overraskende. Hele en av fire sier de vil unngå juice. Juicesalget totalt hadde en liten salgsnedgang på rundt 1 prosent i 2025.

– Selv om Helsedirektoratet regner juice som én av åtte om dagen, inneholder det en del naturlig sukker og kalorier, og i motsetning til hel frukt inneholder det ingen fiber. Det kan nok gjøre at mange ønsker å begrense inntaket i hverdagen, sier Amundsen.

Tallene tyder imidlertid på at folk skiller mellom ferskpresset juice og tørrvarejuice fra konsentrat, der det er sistnevnte kategori som står for salgsnedgangen.

Tydelig atferdsendring

Flere salgstall fra Coop-butikker tyder på en tydelig atferdsendring de siste to-tre årene. Innen flere varegrupper er det en dreining mot de mindre prosesserte produktene.

– Typiske «rene varer» som naturell yoghurt, cottage cheese original, helmelk og smør har hatt en betydelig volumvekst i 2025. Salget av naturell yoghurt har økt så mye som 89 prosent det siste året, sammenliknet med 2024. Samtidig ser vi at mer prosesserte konkurrerende produkter går tilbake, sier Amundsen.

Det er også salgsvekst for rene råvarer som kjøtt, frukt og grønt, mens bearbeidet kjøtt har hatt en tilbakegang. Salget av prosesserte vegetarprodukter – kjøtterstatninger – er redusert med 70 prosent siden 2021 i Coop-butikker. Dette knyttes også til at flere velger råvarer istedenfor.

Kommer ikke helt i mål

Salgsøkningen for frukt og grønt er ikke så stor, og i undersøkelsen kommer det frem at vi er langt unna helsemyndighetenes råd om å spise åtte porsjoner frukt, grønt eller bær om dagen. Det er det bare én av tjue som sier de får til hver dag. Rundt halvparten sier de når det målet én gang i uka.

Det er godt kjent at pris er hoveddriveren når vi velger i butikken. Halvparten av de som oppgir at de ikke er opptatt av å spise sunt, sier det er fordi det er for dyrt. Coop oppgir at de ser at salgsøkning på frukt og grønt når de har tilbudskampanjer.

To av fem sier videre det tar for lang tid å tilberede sunn mat, og en av fem sier de mangler kunnskap. En firedel sier dessuten at sunn mat ikke smaker like godt som usunne alternativer.

Fakta
Anbefalt mat og drikke

Helsedirektoratet har 16 anbefalinger tilknyttet de nasjonale kostrådene. Begrepet «ultraprosessert mat» er ikke nevnt.

  1. Belgfrukter: Velg gjerne belgfrukter til middag én gang i uken og som tilbehør eller pålegg.
  2. Egg: Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold.
  3. Fisk: Anbefalt mengde fisk er 300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk.
  4. Frukt, bær og grønnsaker: 500–800 gram daglig. Halvparten kan være grønnsaker.
  5. Fullkorn: Minst 90 gram daglig.
  6. Godteri, snacks og søte bakervarer: Begrens disse.
  7. Hvitt kjøtt: Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
  8. Juice: Inntil 1 dl juice kan regnes som en porsjon frukt eller grønt.
  9. Koffein: Én til fire kopper kaffe per dag kan inngå for voksne.
  10. Melk og meieriprodukter: 3 porsjoner daglig, tilsvarende 5 dl melk eller meieriprodukter.
  11. Nøtter og frø: 20–30 gram usaltede nøtter daglig.
  12. Planteoljer: Bruk planteoljer i matlaging.
  13. Potet: Poteter hører med i et sunt og variert kosthold.
  14. Rødt kjøtt: Inntil 350 gram i uken. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
  15. Vann: Drikk vann.
  16. Alkohol: Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld.

(Kilde: Helsenorge)

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse