FHI: Ingen påvist helseeffekt av mobilbruk, trådløse nettverk og 5G under grenseverdiene

En forskningsoppsummering finner ingen fare for kreft, infertilitet eller nedsatt hjernefunksjon ved eksponering for elektromagnetiske felt i hverdagen.
Det er forsket mye på om kroppen påvirkes negativt av eksponering for elektromagnetiske felt ved mobiltelefoni, trådløse nettverk og 5G. Mobiltelefoner og annet trådløst utstyr sender ut radiosignaler, som danner svake, høyfrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF), i størrelsen 100 kHz – 300 GHz. Strålingen har vært mistenkt for å medføre alt fra mindre fysiske ubehag til alvorlige, fysiske helseproblemer.
– Vår systematiske gjennomgang av de siste tiårenes forskning har vist at det ikke er klare helseeffekter av eksponering for RF-EMF under grenseverdiene, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en ny rapport.
Oppsummeringen er gjort på bestilling fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Helsedirektoratet.
Ennå ingen påvist effekt
Rapporten bekrefter og forsterker konklusjonene fra FHIs forrige gjennomgang av forskningen på dette feltet fra 2012.
– Siden 2012 har trådløs teknologi utviklet seg mye og brukes i langt flere sammenhenger. I tillegg er ny teknologi, som 5G, innført. Det var derfor behov for en ny, norsk kunnskapsoppsummering, skriver DSA.
Muligheten for å observere for helseeffekter over tid har også økt, og forskningen på feltet har vært omfattende.
I forskningsmaterialet var det ingen klare resultater som tydet på negative helseeffekter av RF-EMF ved eksponering under grenseverdiene. Dette gjelder for følgende utfall:
• Kreft, i hjerne eller andre steder i kroppen
• Skade på spermier/testikkelfunksjon som årsak til redusert fertilitet
• Reproduksjon hos kvinner eller hunndyr
• Utviklingseffekter på foster
• Hjernefunksjoner hos barn og voksne
• Selvrapporterte symptomer som hodepine, søvnforstyrrelser, tretthet, konsentrasjonsvansker og muskelsmerter
Endrer ikke grenseverdier
Basert på de foreliggende forskningsdataene er det ikke grunn til å revurdere dagens grenseverdier, fastslår den nye rapporten fra FHI.
Norge følger grenseverdiene som er anbefalt av Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP).
Myndighetene har for øvrig valgt å følge varsomhetsprinsippet for eksponering fra trådløs teknologi. Det generelle strålevernprinsippet er derfor at enhver eksponering ikke skal være høyere enn det som er nødvendig for å oppnå tilsiktet hensikt.
Målinger viser at eksponeringen av befolkningen fra trådløs teknologi er svært lave, og ligger på noen tusendeler til noen hundredeler av grenseverdiene.
















4 Kommentarer
Tove Kristine Jensen
,Jeg lever med uttalt el‑overfølsomhet (EHS), og jeg har brukt AI til å analysere rapporten i detalj for å sikre at jeg forstår hva som faktisk står der.
For de som ikke kjenner begrepet: El‑overfølsomhet (EHS) er en tilstand der mennesker opplever fysiske symptomer når de utsettes for elektromagnetiske felt fra for eksempel mobiltelefoner, WiFi, basestasjoner og annet trådløst utstyr.
Det Sykepleien gjengir her er dessverre ikke en presis fremstilling av FHI‑rapportens innhold. Rapporten er en paraplyoversikt, altså en oversikt over andre oversikter. Den vurderer ikke primærforskning, ikke nyere mekanismestudier, ikke 5G‑forskning, ikke AMS‑relaterte plager og ikke pasientgruppen med EHS – til tross for at dette er eksplisitt nevnt i mandatet fra departementene.
FHI skriver selv at:
90 av 237 utfall har svært lav tillit
51 har lav tillit
kun 36 har høy tillit
mekanismekapitlet er «svært usikkert»
kunnskapsgrunnlaget for symptomer er «svært usikkert»
5G‑studier nesten ikke finnes
dyrestudier som finner kreft (NTP, Ramazzini) ikke er vurdert
EHS‑pasienter ikke er vurdert som pasientgruppe
Likevel konkluderer rapporten med «ingen helseeffekter».
Dette er ikke vitenskapelig holdbart. Det er en administrativ konklusjon basert på et svært begrenset datagrunnlag.
Som helsepersonell bør man være spesielt oppmerksom på at:
pasientgrupper ikke er vurdert
symptomer avskrives uten klinisk utredning
metodiske svakheter skjules bak sterke konklusjoner
sårbare grupper ikke er inkludert
reelle eksponeringsforhold ikke er vurdert
Det minste man kan forvente av en rapport som brukes til å avvise pasienters plager, er at den faktisk vurderer pasientgruppen. Det har ikke skjedd her.
Jeg vil også legge til noe helt konkret fra min egen hverdag:
Som en som lever med EHS har jeg alltid med en måler som registrerer elektromagnetiske felt. Jeg har flere ganger målt verdier over 1 000 000 µW/m², altså over 10 % av grenseverdiene. Ett av disse stedene var faktisk inne på et venterom på et sykehus. Dette er virkeligheten mange av oss står i – og den er helt fraværende i rapporten.
For mennesker med alvorlig EHS er symptomene så omfattende at mange mister arbeidsevne, sosialt liv, bolig og muligheten til å delta i samfunnet. Mange må isolere seg fordi kroppen reagerer så kraftig på eksponering at normal funksjon ikke lenger er mulig. Dette er godt dokumentert i internasjonale appeller som EMF‑Victims Appeal, der pasienter og fagfolk beskriver hvordan livene deres bryter sammen når eksponeringen blir for høy og kroppen ikke lenger klarer å gjenopprette balanse.
Forskere som Dr. Yael Stein ved Hadassah Pain Clinic i Israel har i flere år advart om at EHS innebærer reelle fysiologiske reaksjoner, og at pasientene trenger medisinsk anerkjennelse og beskyttelse. Hun er bare én av mange internasjonale eksperter som roper varsko.
Det samme gjelder Professor James C. Lin, en av verdens mest erfarne forskere på RF‑stråling og tidligere redaktør i IEEE. Han har gjentatte ganger påpekt at dagens grenseverdier ikke tar høyde for biologiske effekter, og han ville aldri akseptert en rapport som denne – nettopp fordi den utelater store deler av forskningsfeltet.
Den norske rapporten er skrevet av et svært lite miljø uten spesialisert kompetanse på EHS, biofysikk eller ikke‑termiske mekanismer. At en så smal gruppe får definere kunnskapsgrunnlaget for hele Norge, uten å inkludere pasientgruppen mandatet faktisk gjelder, er dypt problematisk.
For oss som lever med EHS er denne rapporten ikke bare mangelfull – den er direkte skadelig. Den overser pasientgruppen som Helse‑ og omsorgsdepartementet ba Samarbeidsforumet ivareta. Det er ikke gjort.
Else K. Nordhagen
,Her bør man være klar over at rapporten konkluderer med ingen KLARE helseeffekter, men viser til mye forskning som påviser sammenheng mellom stråling og negtive effekter, og det finnes forskning som ikke finner tilsvarende. Dette gir usikre resultater, og derfor konkluderer de ingen KLARE effekter. Det er kun muligens effekter (som de selv skriver i rapporten) dvs en risiko for at effekter finnes. I Norge er myndighetene pålagt å følge føre.
-var-prinsippet som tilsier at ved mulig helserisiko plikter de å ta dette alvorlig, spesielt når hele befolkningen kan bli påvirket som i dette tilfellet. Det skal da i det minste gis råd om forsiktighet ved bruk. Dette er lærdom fra tobakk, DDT, PCB, asbest etc. hvor folk ble syke fordi forskning som ikke påviste effeker ble brukt som argument for å ikke stole på de som fant effekter - slik som det nå gjøres i FHI-rapporten. Dette er ikke helsefaglig forsvarlig eller etisk.
Og overskriften er grunnleggende feil når det står "finner ingen fare for kreft, infertilitet eller nedsatt hjernefunksjon" - fordi de nettopp finner forskning som viser slike virkninger - les selv! Men siden de også finner forskning som ikke gjør det, skapes usikkerhet og derfor tar de forbehold og det derfor står "ingen KLARE effekter". Det er stor forskjell med potensielt alvorlige konsekvenser, sett i et folkehelseperspektiv, på "ingen" og "ingen klare" effekter.
Elizabeth VIndenes
,Så kom rapporten som vi el-overfølsomme har ventet på i mange år. Siden Norge har mål om å være et av verdens mest digitaliserte land var jeg spent på om FHI ville åpne Pandoras eske. Det ville de ikke.
Fra kommentarene til forsker Else Nordhagen og samfunnsviter/teknolog Einar Flydal merker jeg meg:
- Svakere eller andre biologiske skadevirkninger enn klassiske oppvarmingsskader går fri fordi rapportene som påviser dem forkastes for ikke å ha oppfylt beviskravene. Så hvis du har øresus, hodepine eller utmattelse er det symptomer som er irrelevante for studiene.
- Noen av oppsummeringene ekskluderer inntil 90 prosent av relevante studier, som påviser sammenheng mellom stråling og negative helseeffekter.
- FHI bygger rapporten på 12 kunnskapsoppsummeringer bestilt av WHO, som allerede er grundig kritisert i flere vitenskapelige publikasjoner for alvorlige metodefeil.
- Det er ikke brukt føre-var-prinsippet, i kontrast med det som er vanlig for langvarig eksponering av store befolkningsgrupper.
Er FHI klar over at de med rapporten gjør seg ansvarlige for å ha fjernet befolkningens mulighet til å ta informerte valg for egen helse?
Jeg er el-overfølsom og delvis uføretrygdet takket være flere år i et kontorlandskap med trådløst internett, omringet av andres mobiltelefoner og PC-er. Da den trådløse el-måleren installert på soveromsveggen hjemme ga meg akutte avgiftningssymptomer som hodepine, kvalme og utslett forsto jeg sammenhengen. Målinger viste at strålingen på kontoret også var svært høye. Jeg var heldig som forsto sammenhengen, mange gjør ikke det. Burde ikke Folkehelseinstituttet jobbe for folkets helse?
Einar Flydal
,Sykepleien.no sitt oppslag gjengir nettopp den feiltolkningen av FHIs nye rapport som både jeg og andre advarte mot allerede da vi så mandatet for utredningen i 2022: «Ingen SIKRE funn av skadevirkninger» feiltolkes som «Sikkert at det ikke er funnet skadevirkninger», som er noe ganske annet.
Utredningen er nemlig full av påviste usikkerheter ved forskningen som legges til grunn for den, og da er allerede det aller meste av de siste tiårs forskning som finner skadevirkninger «silt bort» fordi disse funnene ikke er basert på så ekstremt strenge beviskrav som benyttes i den forskningen som utredningen ønsker å basere seg på.
Siden 1990 har 50-90 prosent av fagfellevurderte forskningsartikler om biologiske påvirkninger fra elektromagnetiske felt (altså stråling fra trådløst og fra strømnett) som er svakere enn dagens grenseverdier i bl.a. Norge, funnet skadelige virkninger. (Prosentandelen avhenger av hvilke biologiske mekanismer man studerer.)
Men FHI-utredningen og de rapportene den legger til grunn, ser bort i fra disse studiene, fordi de ikke tilfredsstiller de foreldede beviskravene som dagens grenseverdier bygger på.
Disse beviskravene omfatter bl.a. at man må finne identifiserbare terskler for hvor intens stråling som skal til før skaden oppstår. For den type stråling befolkningen utsettes for i dag, er dette irrelevant: skadene oppstår gjennom andre mekanismer selv ved svært lave intensiteter, og kan knyttes til bl.a. pulsrytmen.
Når det benyttes slike irrelevante og alt for snevre og strenge beviskrav, blir INGEN funn «sikre nok».
Historien med PCB, bly, asbest, tobakk etc. gjentar seg. Det var samme type argumentasjon fra leie-forskerne den gangen, men heldigvis fant man etter hvert – og altfor seint – ut at det var behov for å bruke en føre-var-standard i stedet i forskningen.
Innen forskningen på stråling fra mobiler, smartmålere, høyspentledninger etc. har man ennå ikke fått gjennomslag for å tenke føre-var utfra hva forskningen viser. I stedet forsvarer selv statens strålevern, DSA, innbitt de gamle forestillingene om at så lenge funnene ikke beviser klart og FULLSTENDIG entydig utfra strålingens INTENSITET at det oppstår helseskade, så kan vi ta det med ro. Og det var slike beviskrav som ble lagt til grunn for FHIs utredningsoppdrag.
Dette skaper mange helseskader, og fører åpentbart skadelig teknologi inn i de tusen hjem.
Jeg selv er heldigvis en av dem som slipper slike akutte plager som andre kan beskrive, men siden jeg for 15 år siden begynte for alvor å grave i forskningen på dette feltet og å skrive om det, har jeg antakelig fått flere tusen henvendelser fra folk med akutte helseplager som de etter flere år og utallige private tilfeldige «blindforsøk» har funnet ut at de kan knytte til eksponering for mobiler, smartmålere, eller andre sendere.
De har biologiske forklaringer på sin side. F.eks. er det solid påvist at cellers kalsiumionekanaler lett forstyrres av svært svak eksponering. Og dermed er jo «Sareptas krukke» åpnet for alle slags helsemessige skadevirkninger.
Av de rundt 10% av befolkningen som later til å ha helseplager av typen «el-overfølsomhet», synes å være bagatellmessig få som ganske enkelt skyldes angst, men det er disse DSA og Helsedepartementet viser til når de skal forklare at deres egen policy «ingen helsevirkninger påvist, og ikke behov for noen tiltak» kommer til kort. Det er en policy laget på sandgrunn, og som altså nå er underbygget av enda en FHI-rapport som sier «ingen SIKRE skadefunn» basert på et særdeles irrelevant og skjevt utvalg av forskningen.
Utredningen fra FHI tar ikke en gang opp temaet «el-overfølsomhet». Det er nok for følsomt og for konsevensrikt. Folkene i DSA og i FHI er vel ikke dummere enn at de forstår at her pisker de en død hest, fordi politikken krever det: «Ingen SIKRE funn» gjør av man ikke behøver å ta den store kampen mot alle interessentene på området: bransjen, forsvaret, og alle oss som gjerne vil fortsette med smartelefoner og trådløse ørepropper og strekke nye høyspentledninger gjennom tettbebygde strøk.
Det er politikerne og befolkningen som må gripe fatt i dette, for administrasjonen klarer det tydeligvis ikke. Helller ikke medisinerne i Norge, later det til. Svært få av dem kan noe om dette, men de har fått med seg at fagetaten DSA og FHIs utredninger alltid konkluderer slik at det må forstås som at «ingen skadevirkninger er funnet». Hvilket de altså egentlig ikke gjør om man går dem nøyere etter i sømmene.
Einar Flydal
pensjonist
fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor ASA og univ.lektor NTNU
cand.polit. og Master of Teleoom Strategy