Digitalisering av sykehjem kan koste flere milliarder – Oslo satser 300 millioner
Oslo kommune oppgraderer 16 sykehjem med ny velferdsteknologi.
Ifølge Elektro 24–7 er dette starten på et milliardmarked for elektrobransjen.
Nettstedet beskriver fremtidens digitaliserte sykehjem som et science fiction-scenario:
Vaktrommet var et sted for kaffepauser, nå er det en kommandosentral. Vaktromsstavler med skjermer fulle av tall. Toveis tale med pasientene på rommet. Beboerne kan ikke gå inn i feil rom fordi de bærer sensorer som fungerer som dørlåser. Sykepleierne rykker ut når alarmer går, de vet hva som venter dem.
Dataene fra overvåkningen gjør at man kan sammenlikne utrykningstid på alarmer og det kan brukes til å justere bemanningsplanene, skriver Elektro 24–7.
Dette er digitaliseringen
Oslo kommune bruker nå 300 millioner kroner på å digitalisere 16 sykehjem.
– Et gjennomsnittlig sykehjem har rundt 100 plasser. En tredjedel av budsjettet går til velferdsteknologi og like mye, eller mer, til infrastruktur. Rundt halvparten av dette er elektrikerarbeid, sier Finn Gustav Skofteland i sykehjemsetaten i Oslo til Elektro 24–7.
Oppgraderingen omfatter blant annet:
- Digitalt tilsyn
- Elektroniske dørlåser
- Lokaliseringsteknologi
I Oslo registreres bevegelsene til beboeren i sanntid via infrarøde stråler – uten å filme ansikter.
Oslo kommune anslår gevinsten av digitaliseringen til 100 millioner kroner på institusjonene.
Oppgraderingene gjelder også digital hjemmeoppfølging i private hjem.
Fallulykker oppdages raskere
På Oslos største sykehjem, med 161 beboere, ble det registrert 397 fallulykker på ett år. Med digital overvåkning og smarte sensorer varsles personalet umiddelbart – og kunstig intelligens kan i fremtiden varsle sykdomsutvikling, som urinveisinfeksjon ved hyppige toalettbesøk, før den blir alvorlig.
Kan koste 10 milliarder nasjonalt
Dersom alle norske kommuner følger Oslos modell, vil markedet for elektro- og teknologileverandører kunne bli verdt mellom 5 og 10 milliarder kroner. I gamle bygg er oppgraderingene kostbare, blant annet fordi eldre nettverk må skiftes ut, skriver Elektro 24–7.
Et digitalt tilsynssystem koster mellom 20 000 og 40 000 kroner per rom. I snitt har norske sykehjem 44 rom.
En rapport, utarbeidet for KS, fra desember 2024 slo fast at gevinstene ved digitaliseringen ikke vil motvirke helsepersonellmangelen. Estimatene i rapporten hevder mellom 1900 og 4000 årsverk kan spares per år. Størst er gevinsten fra digitalt tilsyn og elektronisk medisinering. Rapporten omtaler både institusjoner og hjemmetjenestene.
3 Kommentarer
Man må huske på at hovedarbeidet for pleiere på sykehjem er fortsatt pleie og omsorg for de sårbare gamle som er helt avhengige av menneskelig kontakt, beroligende tale, blikkontakt og berøring.
Digitale systemer kan være nyttige supplementer i arbeidet. Men når systemet ikke virker som det skal eller tar for mye av tiden, blir det en forstyrrende element og heller en belastning i arbeidet.
F.eks. fra hverdagen på sykehjem:
Det er feilalarmer på «ut av seng» - systemet man ikke har tid til å begynne å rapportere om til IT, slik at når bærbare telefonen har feilalarmert 10 ganger på rad, så for å få utført jobben man holder på med (f.eks. medikamentutdeling eller stell), slutter man å bry seg om alarmen, og faren for at man ignorerer reelle fallhendelser øker.
Når den bærbare telefonen alarmerer konstant, gjør det, at den eldre reagerer på alarmen, og blir urolig og redd.
Jeg har ikke jobbet som nattpleier, men jeg bare lurer på at når den demente eldre blir snakket via en høyttaler i nattens hjerte, bidrar det til å berolige den gamle?
«…kunstig intelligens kan i fremtiden varsle sykdomsutvikling, som urinveisinfeksjon ved hyppige toalettbesøk, før den blir alvorlig.”
Etter min mening kan man spørre seg hvor nyttig og pålitelig ville dette varselsystemet være. Systemet kan gi pekepinn på UVI for veldig få sykehjemsbeboere, for de som er kontinent for urin.
For de fleste sykehjembeboere er de observasjonene pleiere gjør fortsatt det viktigaste.
Flott med teknologi som kan avhjelpe pleiere i en travel hverdag, MEN jeg er redd at de som utdannes i dag skal bli enda»slappere» mtp arbeidsinnsats ved å innføre enda mere tekniske dingser. Det å være syke-og helsefagarbeider er å observere, utføre og ta vare på mennesker. Det skal foregå hos pasienten og IKKE via dingser som gjør at man fjerner seg enda mer fra pasienten. En er jo faktisk på jobb for å jobbe med mennesker. Det kan ikke gjøres fra et vaktrom, men faktisk sammen med pasienten. På den måten observeres pasienten og man kan lettere se endringer i helsetilstanden.