Av de 18 400 tilfellene legevakten i Oslo har fått inn er rundt 12 000 alkoholrelaterte skader, men bare 5700 var rene alkoholforgiftninger. I de resterende tilfellene er andre rusmidler involvert.

Heroinskader utgjør litt over 3000.

På tredjeplass kommer angstdempende benzodiazepiner, med 2 250 tilfeller. Antallet amfetaminskader ligger jevnt på rundt 400 per år, og totalt 2 000 de siste fem årene.

Dette kommer frem av tall publisert av Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Hverdagen for sykepleiere og leger på akuttmottaket på Oslo legevakt endres noe når flere av pasientene tar nye rusmidler. 

Fagsykepleieren Line Marie Iversen og lege Nils Skjelland har jobbet med rusforgiftning på Oslo legevakt i fem år.

De har mange gjengangere blant de som er forgiftet av rusmidler. Men det er en økende grad av veldig unge personer. 

Unge kokain-brukere

Tallene i Tidsskriftet forteller at andelen unge voksne (20–30 år) var høyest for kokain (55 prosent), MDMA (53 prosent) og ketamin (52 prosent). Andelen under 20 år var størst for MDMA (23 prosent) og cannabis (16 prosent).

– Det er en del unge jenter, som drikker for første gang. Det er mye spying og gråting. Mye følelser, sier Iversen.

Så er det unge menn, ofte under 24 år, som har tatt kokain eller ketamin. De utgjør ikke mange, men økningen er markant (se faktaboks).

Fagsykepleiere forteller at de har et eget prosjekt her for å følge opp unge under 24 år som er rusforgiftet.

Må passe på pasienten hele tiden

– Problemet er når de er sentralstimulert eller forvirret, de må passes på hele tiden, det krever mer av oss, sier Skjelland.

Da mener han de som har tatt ketamin og kokain. 

– De er veldig unge, mange av dem, og de blir yngre, er vår erfaring, sier Skjelland.

De referer til skoleundersøkelsene som viser at det er mye mer rusmidler blant unge nå enn før.

– Jeg tror de som tar kokain og ketamin har tatt det som partydop, sier Skjelland.

Både sykepleier og lege er tydelige på at du lever farligere om du tar ketamin og kokain sammen med alkohol.

De har ikke sett langtidsvirkningene av ketaminbruk, enn så lenge. 

– Kokainbruk kan gi angst og depresjon over tid, spesielt etter endt bruk, sier sykepleieren.

Mer ærlige om hva de er ruset på

Sykepleieren og legen forteller også at folk er mer ærlige på hva de har tatt av rusmidler nå enn før. Men når det er akutt så vet de ikke med hundre prosent sikkerhet hva folk har tatt.

– Det er ikke alltid man vet hva man har kjøpt eller hva man har fått av rusmidler, sier legen.

Han mener at selv en garvede rusbruker kan gå på en smell fordi man ikke vet hva kjøpet av illegale rusmidler egentlig inneholder.

Agitert og vanskelig å håndtere

– Det er ofte blandingsintoksinasjon, vi må roe dem ned, skjerme den fra seg selv og omgivelsene, forteller Skjelland.

– Med kokain så kan du bli ofte mer agitert, og på en måte vanskelig å håndtere. Det krever mye. Det er mye lyd og kan også kreve mye ressurser også. De kan være psykotisk, i ytterste konsekvens, sier Iversen, fagsykepleieren.

Lengden legger til:

– Når pasienter har tatt sentralstimulerende og fremstår agiterte eller forvirrede, er de ofte i behov av ro og skjerming, og krever mer tilstedeværelse fra de ansatte, sier Skjelland.

Vektere er aldri langt unna de to rommene de har til disposisjon for rusforgiftning på Oslo legevakt. 

Ketaminskader økte fra 6 til 70 tilfeller på fem år

• Kokainskader har økt fra 160 i 2019 til 430 i 2023 – en økning på 165 prosent.
• Ketaminskader har hatt en prosentøkning på hele 1180 prosent, fra 6 tilfeller i 2019 til 77 i 2023.
• Benzodiazepinskader økte med 56 prosent i årene. Fra 390 tilfeller til 600.
• Cannabisskader har økt fra 160 til 350 – en økning på 120 prosent.

Tallene er hentet fra Tidsskriftet for Legeforeningen, gjelder tilfeller, og én pasient kan være registrert med skader knyttet til flere rusmidler.

– Fortsetter økningen i forgiftning av disse stoffene i 2024 og 2025?

– Vi har ikke tall på det. Men ja, det virker slik, svarer legen.

I grafene under ser du utviklingen for noen av stoffene som har økt mest i løpet av femårsperioden fra 2019 til 2023. 

Menn utgjør rundt 70 prosent av alle russkadene som er registrert ved Oslo legevakt i perioden.

– Hvordan behandler dere rusforgiftede?

– Veldig ofte så er det observasjon som trengs. Så er det viktig at vi utelukker at det er noe annet alvorlig galt med dem da. Hvis de kommer inn med brystsmerter, sjekker vi at de ikke har et hjerteinfarkt, vi sjekker dem for hjerneslag, eller om de har rytmeforandringer, sier Iversen, fagsykepleieren.

Hun forteller at de eventuelt kan gi motgift hvis det er benzodiazepinforgiftning eller opiater. Andre stoffer som GHB finnes det ikke en motgift for.

– Alkoholforgiftning må jo bare observeres. De får et måltid, holder dem varme. Når de våkner til så får de en samtale med lege og sykepleier eller med det psykososiale teamet vi har her, sier Iversen. 

Samtalene kan knytte seg til risiko for å miste jobb og nære relasjoner på grunn av rusmisbruk.

De tar fra pasientene rusmidler om de har noen med seg inn. Men de får det tilbake når de forlater legevakten.

Forberedt på frigjøring

– Rent faglig forbereder vi oss oftere på noe så banalt som frigjøring, i samarbeid med vektere. 

– Vi bærer overfallsalarmer på jobb.

Alle som jobber med rusmisbruk sendes på lokal kursing ved legevakten.

– Det er ikke sånn at man kastes ut i dette, verken som sykepleier eller lege. Man får ikke håndtere disse pasientene uten at man har tatt det kurset først, forteller Iversen.

Julebordsesongen

Nå er det julebordsesong.

– Endrer klientellet seg noe da?

– Ja, det kommer litt flere i dress og kjole. Det er spriten som stort sett har tatt overhånd, sier Iversen.

– Det er overraskende mange godt voksne folk, med en okay sosial bakgrunn, som går på en smell.