Betablokkere er en gruppe legemidler som brukes i behandlingen av hjerte- og karsykdommer, og ble sett på som en revolusjon i infarktbehandlingen da de kom på 1980-tallet.

Med nye behandlinger har det vært usikkerhet rundt effekten av medisinene i forebygging. Nå viser den norsk-danske BETAMI-DANBLOCK-studien, publisert i de anerkjente tidsskriftene New England Journal of Medicine og The Lancet, at medisinene er langt fra utdatert.

Studiene inkluderer 5600 pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt de siste 14 dagene. De neste årene fikk halvparten betablokkere, mens de andre ikke fikk det.

Høy faktisk nytte

Oppfølging over 3,5 år i snitt viser en 15 prosent risikoreduksjon for nye alvorlige hendelser eller død i gruppen som fikk betablokkere.

Aller størst var reduksjonen i risiko for nye infarkt. Betablokker-gruppen hadde også lavere risiko for hjertesvikt, hjerneslag eller rytmeforstyrrelser.

– Studien vår viser at også de pasientene vi har vært mest usikre på, nemlig de med normal eller lett redusert hjertefunksjon, faktisk har nytte av betablokkerne, sier professor og overlege Dan Atar ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo i en artikkel på sykehusets nettsider.

Han presenterte funnene på den europeiske hjertekongressen (ESC) i Madrid lørdag.

Tror det endrer retningslinjer

Den nye studien blir sett på som et vendepunkt.

– Betablokkere er billige, godt utprøvde og tolereres godt av de fleste. Når vi nå ser at de faktisk gir tilleggsbeskyttelse for pasienter med normal eller lett redusert pumpefunksjon, er det sannsynlig at retningslinjene vil endres, sier professor John Munkhaugen ved Drammen sykehus og Universitetet i Oslo.

– Vi forventer at våre funn vil bli innarbeidet i fremtidige internasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt, sier Munkhaugen.