AKS-master gir spesialistgodkjenning, men ikke alltid uttelling på lønn

Stadig flere sykepleiere tar master i avansert klinisk allmennsykepleie. Nå etterlyses tydeligere retningslinjer for hvordan kompetansen skal brukes – og verdsettes.
Sykepleien mottar jevnlig tips om sykepleiere som har tatt videreutdanning eller master, men som ikke får uttelling for tilleggsutdanningen i form av høyere lønn. I noen tilfeller skyldes det at stillingen de er i, ikke krever spesialutdanning.
Hva er en AKS-sykepleier?
Master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) er i dag den eneste utdanningen som gir spesialistgodkjenning for sykepleiere. Ifølge Helsedirektoratet har de siden 2021 mottatt 379 søknader om godkjenning. Per nå er det fattet vedtak i 304 saker: 222 har fått godkjenning, mens 64 har fått avslag.
– Det råder en del forvirring der ute om hva en AKS-sykepleier er. For å kalle deg spesialist i avansert klinisk allmennsykepleie må du ha en mastergrad, fastslår leder Kine Myhre-Nilsen i faggruppen Allmennsykepleierne NSF.
Hun peker på at noen har gjennomført videreutdanninger, blant annet ved NTNU, på 60 studiepoeng, og omtaler seg som AKS-sykepleiere. Men det er ikke tilstrekkelig for å bruke tittelen, ifølge de nasjonale og internasjonale kravene.
Få respondenter – varierende erfaringer
I NSFs medlemsregister er det 310 registrerte AKS-sykepleiere. Mange av dem har videreutdanning, men ikke master.
Sykepleien sendte i august ut et spørreskjema til medlemmene. Rundt 40 personer svarte. Flere av dem har ikke AKS-master, men annen videreutdanning.
Kun 7 prosent av respondentene sier de angrer på å ha tatt AKS-master. Tre av fire sier de ikke angrer.
På spørsmål om videreutdanning lønner seg, svarte over 70 prosent ja. Bare 10 prosent er uenige.
Store variasjoner i uttelling
Svarene viser store forskjeller i hvordan kompetansen blir brukt og belønnet. Noen oppgir at de har fått nye oppgaver og masterlønn, andre har fått noe uttelling – mens noen oppgir at de verken får nye oppgaver eller høyere lønn.
– Dette er godt kjent og kommer også frem i Fafos rapport om allmennsykepleierne, sier Myhre-Nilsen.
Faggruppen jobber med å få dette mer systematisert.
Råd: Lag en skriftlig avtale
– Vi må huske på at AKS er en relativt ny utdanning, og det tar litt tid å etablere nye roller, sier Myhre-Nilsen.
Hun anbefaler å diskutere med arbeidsgiver før man starter på utdanningen – hva den skal brukes til, og hva det innebærer for stilling og lønn. Et klart råd er å lage en skriftlig avtale.
– Mange opplever lederskifte mens de er under utdanning. Har du kun en muntlig avtale og lederen forsvinner, forplikter ikke det den nye lederen til å følge opp, sier hun.
Hun legger til at en god stillingsbeskrivelse ofte gir bedre bruk av kompetansen.
Ikke alltid masterlønn
47 prosent av de som svarte, sier de ikke får masterlønn. 38 prosent sier de får det.
Ettersom undersøkelsen også ble sendt til sykepleiere uten master, men med annen videreutdanning, kan det forklare noe av variasjonen i svarene.
Bør brukes i klinikken
Mange av respondentene oppgir at de brukes til fagutvikling og kursvirksomhet. Færre trekker frem kliniske oppgaver.
– Jeg skulle ønske det var flere som trakk frem kliniske oppgaver ute i klinikken. Det er der spesialistkompetansen vår kommer pasientene best til gode, sier Myhre-Nilsen.
Hun tror dette vil endre seg etter hvert som arbeidsgivere får mer kunnskap om AKS-kompetansen.
Viktig med tydelighet
– Dersom vi får forskrivningsrett, som regjeringen nå skal utrede i forbindelse med stortingsmelding 23, er det ekstra viktig å rydde opp i forvirringen rundt AKS-begrepet, sier hun.
– Det handler om pasientsikkerhet: De som kaller seg AKS-sykepleiere, må ha riktig kompetanse i forhold til oppgavene og ansvaret de skal ha.
2 Kommentarer
Anonym
,Var deltager på denne studien, og kjenner jeg er dritt lei av at dyktige folk i faggruppen presser på myndighetene om at ting skal skje, bare for at det skal gå mer, og mer, og mer, og mer tid. Jeg var uteksaminert som AKS og fikk spesialistgodkjenning i 2023, og savner så sårt gnisten jeg hadde om at dette kunne bli noe av. Klapper på skulderen av både kolleger, sjefer og til og med politikere hele veien gjennom avanserte kliniske oppgaver som jeg har gjort selv om jeg har vært i "bare" en sykepleiestilling, men det skjer jo ikke en dritt! I mange helseforetak så får en ikke betalt som spesialsykepleier engang!
Ja, de utreder nå det med forskrivingsrett. Dette vil nok trolig føre til at de som skal ansette AKSere er mye mer inneforstått med hva de kan forvente, MEN i veldig mange land har ikke AKS forskrivingsrett! Og likevel er det veldig mye mer standardisert at de skal jobbe klinisk med oppgaver som tradisjonelt sett har vært legeoppgaver.
Norge er og blir det tregeste landet i verden. Jeg er sint og lei meg for at det som gjorde meg så giret og ga meg håp om at karrierestigen i klinikken ikke må være nådd som spesialsykepleier eller avdelingsleder, nå bare er en bitter bismak. Utdanningen er der den, men personlig så har jeg glemt ekstremt mye, da jeg har måttet "snike meg til" for å bruke kompetansen (eller under akutte hendelser), og dermed holde den fersk, og tror dette gjelder for flere som har endt opp i stillinger som fagsykepleier eller andre administrative roller, tross en såpas klinisk rettet master som AKS.
Bare stikker innom for å minne om at det finnes andre arbeidsgivere hvis din egen ikke skjønner verdien av kompetanse.