Færre leger sier blankt nei til dødshjelp

En ny undersøkelse publisert i Legetidsskriftet viser at en stor andel norske leger fortsatt er negative til legalisering av dødshjelp, men motstanden er svakere enn før. 

Mange er fortsatt skeptiske

36 prosent av legene sier seg «svært uenig» i at legeassistert selvmord bør tillates for pasienter med dødelig sykdom og kort forventet levetid. I 2016 var tilsvarende andel nærmere 47 prosent.

Samtidig er det få som er sterke tilhengere. Kun 12 prosent sier seg «svært enig» i at legeassistert selvmord bør være lovlig.

Flere leger uten klart standpunkt

Det er også en økning i andelen som plasserer seg i midten på skalaen – fra «litt enig» til «litt uenig» eller «verken enig eller uenig». Det kan tyde på at flere leger i dag er usikre, åpne for diskusjon, eller venter på konkret lovgivning før de tar stilling.

Holdningene varierer med alder. Yngre leger er mer tilbøyelige til å støtte legalisering enn eldre. Forskerne bak studien mener dette kan peke mot en gradvis endring i fremtiden, ettersom nye generasjoner overtar.

Kvinner mer skeptiske enn menn

Kjønnsforskjellene er også tydelige. Kvinnelige leger er generelt mer skeptiske til dødshjelp enn mannlige kolleger, både når det gjelder støtte til legalisering og vilje til å bidra dersom det skulle bli lovlig.

Ønsker reservasjonsrett

Dersom dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, er det bred støtte blant legene for å innføre reservasjonsrett. Hele 90 prosent svarer at de mener leger må kunne si nei til å delta i dødshjelp av samvittighetsgrunner. Det gjelder også blant dem som er positive til legalisering.

Sammenliknet med svenske og finske leger, er norske leger mer avvisende. I Sverige støttet nesten halvparten legeassistert selvmord i en tilsvarende undersøkelse. I Finland er utviklingen lik – flere leger støtter legalisering, men andelen er fortsatt lavere enn i Sverige.