Sykepleier granskes: Leste pasientjournaler ved gynekologisk klinikk

En sykepleier har ulovlig lest pasientjournaler, ifølge Sykehuset i Vestfold. Det skriver Tønsbergs Blad.

Sykepleieren er uenig og mener lesningen var nødvendig for jobben vedkommende gjorde.

Sendte bekymringsmelding

Det var sykehuset som sendte en bekymringsmelding til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Det skjedde på nyåret.

Arbeidsgiveren gjennomførte en rutinekontroll av innsyn i journaler. Da fikk sykehuset mistanke om at sykepleieren hadde lest journaler som ikke handlet om pasienter der vedkommende jobbet. Sykepleieren jobbet ved DPS (Distriktpsykiatrisk senter).

– Enkelte journaler gjaldt gynekologi og føde, og ikke DPS som vedkommende jobbet ved, skriver sykehuset i sakspapirene som Tønsbergs Blad og Sykepleien har tilgang på.

Har ikke konkludert

Sykepleieren er ikke lenger ansatt ved Sykehuset i Vestfold. De kjenner ikke til om sykepleieren er helsepersonell andre steder, ifølge dokumentene.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er usikker på om sykepleieren ble oppsagt, eller om vedkommende sa opp selv. Det kommer fram i et brev fra Statsforvalteren i februar som Sykepleien har tilgang på.

I brevet ønsker Statsforvalteren sykepleierens versjon av hvorfor hen gjorde «oppslag på pasientene». 

Statsforvalteren har ikke konkludert i saken, får Sykepleien opplyst. 

Vil ikke kommentere

Det har ikke lyktes oss å få en kommentar fra sykepleierens advokat, som skal være Joakim Augeli Karlsen.

Tønsbergs Blad har vært i kontakt med advokaten, som sier at verken han eller den anklagede sykepleieren ønsker å uttale seg om saken nå. 

Sykepleien har spurt klinikksjef Hilde Tafjord ved klinikk psykisk helse og avhengighet ved Sykehuset i Vestfold om en kommentar. Hun viser til det hun har sagt til Tønsbergs Blad: 

– Dette er en pågående tilsynssak der Sykehuset i Vestfold ikke er en part, og vi kan ikke kommentere selve tilsynet eller saken. 

På generelt grunnlag understreker klinikksjefen at sykehuset tar uregelmessig innsyn i journal svært alvorlig. 

– Pasienter skal være trygge på at deres helseopplysninger bare leses av de som har tjenstlig behov for det, sier Tafjord.

Kan få alvorlige følger

Såkalt snoking i pasientjournaler kan få alvorlige konsekvenser.

– Lovverket er strengt, og det skal det være.

Det sier Berit Liland til Sykepleien. Hun er leder i Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund.

Snoking kan ha konsekvenser for pasienten.

– Det kan gi tap av tillit til helsevesenet. Det er en krenkelse av privatliv og tap av kontroll over egne sensitive opplysninger. Det kan gi psykiske belastninger, understreker etikkråds-lederen.

Helsepersonell kan få advarsel, de kan bli sagt opp, miste autorisasjonen, få bøter eller til og med fengselsstraff.

Og Liland påpeker også at det for arbeidsplassen kan bety både omdømmetap, bøter og pålegg om strengere kontrollrutiner.

Helsetilsynet: Færre snoke-saker

De aller fleste sakene som gjelder brudd på helsepersonelloven § 21a behandles av statsforvalterne. 

Det er bare de aller mest alvorlige sakene der helsepersonell har opptrådt sterkt klanderverdig som vurderes for behandling hos Helsetilsynet.

Antall saker Helstiltilsynet har behandlet har sunket. Tilsynet har behandlet til sammen 11 saker med sykepleiere som gjelder brudd på helsepersonelloven § 21a de siste fem årene.

Av totalt 196 saker hos alle statsforvalterne for perioden 2020 til 2024 gjaldt 47 saker sykepleiere.

Statistikken fra statsforvalterne viser altså så å si ingen endring i antall behandlede saker som gjelder vurdering av eventuelle brudd på helsepersonelloven § 21a.

Etikk, takk

Men hva sier snoking om sykepleieres etikk?

Det handler ikke nødvendigvis om dårlig moral, mener Liland.

Men:

 – Det er uansett dårlig dømmekraft. 

Hun understreker at dokumentasjon, taushetsplikt og journalforskriften er en del av sykepleierstudiet. 

Taushetsplikten er alle sykepleiere kjent med, og det samme burde gjelde snoking i pasientjournaler, mener Liland.

– Men vi som jobber i helsevesenet, inkludert arbeidsgiver, trenger kanskje en påminnelse om hvilke lover som gjelder? undrer leder Berit Liland i Rådet for sykepleieetikk.