Sa opp jobben som finansdirektør – nå studerer hun sykepleie

Lena Haugen Thormodsæter er midt i livet, har to barn og mann – og går mot strømmen.

Etter 25 år i økonomi og finans, med høyt tempo og stort ansvar, ble behovet for mer mening for sterkt. Hun sa opp jobben.

– Det var ikke et valg jeg tok over natta. Det kom etter mye research, vurderinger og samtaler med familien. Lønn har aldri vært drivkraften, men ønsket om noe annet.

Kjenner du noen som har tatt djerve yrkesvalg i livet? Send oss en e-post.

Siden høsten 2024 har hun vært sykepleiestudent ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo. 

– Jeg stortrives. Jeg går på forelesninger og suger til meg kunnskap, sier hun.

Fra tall til mennesker

Den dagen Sykepleien møter henne, har børsene rast. Finansverdenen er mer urolig enn på lenge. 

– Hva fikk deg til å vurdere sykepleie? 

– Jeg har alltid hatt interesse for helse, men det ble aldri aktuelt før nå. Jeg har hatt mange spennende år i ulike jobber som har formet meg. 

Som pårørende har hun sett hvor viktig trygghet, omsorg og kompetanse er i sårbare situasjoner for både pasient og pårørende.

Hun forteller at mannen fikk hjerneblødning som 45-åring, og at han kom tilbake i jobb etter ett år. 

– Å stå i den situasjonen sammen med ham, og barna på 13 og 16 år, gjorde noe med meg. 

Hun kjente en takknemlighet overfor sykepleiere og helsepersonell som gjør en forskjell når noe så tøft skjer. Hun forteller at det setter dype spor. 

– Sykepleiespiren begynte å vokse i underbevisstheten.

Mannen hennes er innforstått med at hun forteller om sykdommen. 

– Hva fikk deg til å ta steget? 

– Jeg snakket med flere venner som hadde tatt sykepleien i voksen alder. De anbefalte det. 

En middag med et vennepar som hadde gjort samme skifte, gjorde valget tydelig. Podkaster fra MedEeasy, Aldring og helse-podden og de fra Marianne Danielsen, inspirerte henne.

Gi livet mer mening

– Jeg ville gi livet mer mening. Jeg har mye omsorg i meg, og ønsker å bidra til at folk får en bedre dag i en sårbar situasjon. Vi vet aldri når eller hvordan sykdom rammer. Drivkraften min er hvordan vi da ønsker å bli møtt. Jeg vil bidra med kunnskap, trygghet og omsorg de neste 20 årene.

Moren hennes var hjelpepleier, svigermoren psykiatrisk sykepleier, og datteren går tredje året på sykepleien.

– Kjekt med mentor i familien, sier hun.

Sønnen, som var ferdig på videregående for ett år siden, utbrøt dette da hun fortalte ham om studievalget: 

– Hva, skal du studere sammen med vennene mine? sier hun og ler.

Begge barna har jobbet som pleieassistenter. Lena fikk også selv jobb på sykehjem før skolestart. 

– Det har vært en meningsfull erfaring å komme tett på mennesker. Valget føles riktig.

Fra Bjugn til praksis

Thormodsæter vokste opp i Bjugn i Trøndelag, er siviløkonom og har bodd på Langhus i Nordre Follo siden tidlig 2000-tallet. Hun har hatt ulike roller innen økonomi, og vært leder de siste tolv årene. 

– Å velge nytt krevde nye prioriteringer. Men vi er ferdige med etableringsfasen og står friere økonomisk. Jobb ved siden av studiet på sykehjem, gjør at vi får kabalen til å gå rundt. 

Hun diskuterte mye med familien før hun tok valget.

Verdifull erfaring som pårørende

Hun har vært pårørende både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. 

– Det er verdifull erfaring. God kommunikasjon og klare forventninger mellom instanser gir trygghet.

Hun brenner for pårørenderollen og tar med seg erfaringene videre. 

Hun har nylig fullført sin første praksisperiode ved Langhus bo- og servicesenter. 

– Veilederen utfordret meg, og jeg lærte mye. Interessen har ikke blitt mindre.

Fra dress til uniform

– Nå ser jeg frem til neste praksis. Jeg er nysgjerrig og åpen – kanskje åpnes det dører jeg ikke har tenkt på ennå.

– Ha syns du om IT-løsningene i helsesektoren? 

– De to stedene jeg har vært på, bruker mobile løsninger som fungerte greit. Det er en ny måte å jobbe på. Potensialet er stort.

Student med livserfaring

– Hva synes du om studiet? 

– Det er stor forskjell fra 90-tallet. Nå har vi video, digitale ressurser og både fysisk og digital undervisning. Det er inspirerende.

– Hva med det sosiale?

– Vi har en gruppe som litt humoristisk ble kalt «de eldre» – født før 1996. Vi er rundt 30 stykker i kullet på cirka 270 studenter: journalister, kunstnere, markedsførere, skuespillere fra teater, barnevern … en salig blanding.

Det har ikke vært enkelt å ta et sånt valg i voksen alder syns Thormodsæter:

– For meg ble drømmen om å gjøre en forskjell sterk. Under en sommerferie på Bali, så hun et skilt som sa: «If you don’t try, you never know.» 

– Nå prøver jeg.