fbpx Ventetidsløftet: – Fagforeningene må involveres mer Hopp til hovedinnhold

Ventetidsløftet: – Fagforeningene må involveres mer

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Økt press på arbeidsmiljøet og belastning inn mot sommerferien var blant utfordringene som ble diskutert da partene i ventetidsløftet møttes i torsdag.

– Vi må ha løsninger som er bærekraftige over tid. Til nå har innsatsen handlet mest om kortsiktige tiltak som frivillig kveld og helgepoliklinikk.

Det sier leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien, etter å ha deltatt i et møte med partene i ventetidsløftet torsdag 27. februar.

– Vi mener fagforeningene må involveres mer. I dag skjer det altfor ofte at arbeidsgiver ensidig spør ansatte om de er villige til å jobbe ekstra for slik eller slik betaling, forteller NSF-lederen.

– Jeg har sett avtaler der ansatte takker ja til å jobbe ekstra på lørdager, men ikke får betalt om pasienten ikke kommer. Våre tillitsvalgte rapporterer om manglende involvering på ulike nivåer.

Ønsker risikoanalyse

Foruten regjeringen og NSF, består partnerskapet i ventetidsløftet av andre fagforeninger, arbeidsgiverforeninger samt de regionale helseforetakene (RHF-ene).

Målet med partnerskapet, som ble etablert i mai 2024, er å få en markant reduksjon i ventetidene ved norske sykehus.

Diskusjonen må løftes ut over ventetidsløftet, og vi etterlyser mer langsiktige løsninger
Lill Sverresdatter Larsen

På dagens partnerskapsmøte ble det ifølge Larsen brukt mye tid på grundig rapportering fra RHF-ene. 

– De er tydelige på at de vet hva oppdraget går ut på og jobber hardt for å nå målene. Samtidig beskriver de økt press på arbeidsmiljøet og belastning inn mot sommerferie.

Larsen understreker at NSF fortsatt står ved partnerskapet, men ønsker en risikoanalyse av tiltakenes konsekvenser for arbeidsbelastning og sykefravær. 

– Diskusjonen må løftes ut over ventetidsløftet, og vi etterlyser mer langsiktige løsninger.

Marsjordre fra Vestre

Da ventetidstallene for januar måned ble presentert, var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre langt fra fornøyd.

– Der vi før jul var på rett vei med reduserte ventetider innen alle fagområder, er ventetidstallene for januar i år for høye og ikke i samsvar med styringsmålene, uttalte han da via en pressemelding.

Det som foreløpig kommer ut, er kun økte krav til ansatte om å jobbe mer
Lill Sverresdatter Larsen

Januar 2025 lå ventetiden for påbegynt helsehjelp samlet sett over nivået i januar 2024.

– Regjeringen har bevilget flere milliarder kroner til sykehusene. Nå forventer jeg at ledere på alle nivåer er sitt ansvar bevisst, uttalte ministeren.

– Jeg har gitt sykehusene marsjordre om å øke kapasiteten umiddelbart. Deres viktigste oppgave nå er få ventetidene ned.

Økte krav til ansatte

Tre arbeidsgrupper i partnerskapet skal jobbe med tiltak innen områder som oppgavedeling, digitalisering og tidstyver. 

– Men dette er i liten grad implementert, så det som foreløpig kommer ut, er kun økte krav til ansatte om å jobbe mer. 

Vestre har uttalt at helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra innenfor områder med lange ventetider, må få lov til det.

Han krever videre at sykehusene øker bruken av både egen og av private helsetjenesters kapasitet.

– Vi er ikke prinsipielt imot at man bruker mer private tjenester, og det står også partnerskapet at vi skal bruke de ressursene som er mulig, sier NSF-leder Larsen.

– Derimot er vi opptatt av at offentlig ansatte ikke skal kunne si nei til å jobbe ekstravakter hos sin hovedarbeidsgiver, for så å påta seg oppdrag for langt høyere pris hos private.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse