Fagfolk går sammen: Løfter fram fem råd om barn og skjerm

Tre fagmiljøer har gått sammen og laget en plakat med fem konkrete råd til foreldre om små barns bruk av skjerm.

Norsk Psykologforening har gått i spissen. Med på laget har de fått Norsk fysioterapeutforbund og Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus. 

Rådene om skjermbruk for barn er laget i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet og Skjermbruksutvalget.

Skjermbruk ved vaksinasjon

På helsestasjonen i Bjerke bydel i Oslo bruker de informasjonsplakaten til småbarnsforeldre aktivt. 

Der forteller helsesykepleier Maria Lindseth og avdelingsleder Ingvild Vatle at noen foreldre bruker telefonen for å roe ned barnet når det skal ta vaksine.

Lindseth påpeker at bruken av telefonen som trøst kan føre til utfordringer i barnets følelsesmessige utvikling når det gjøres til en vane.

– Det er viktig for barn å kunne regulere følelsene sine. Når et barn stadig får en telefon i hånden når det er lei seg eller sint, risikerer vi at barnet lærer seg at disse følelsene er feil, sier helsesykepleier Lindseth. 

Hun forklarer at barn kan reagere med sinne når skjermen tas bort, noe som ofte gjør det vanskelig for foreldrene å håndtere situasjonen.

Avgjørende år

Årene fra null til to er avgjørende for barns utvikling, spesielt når det gjelder språk og samspill.

– Det er de viktigste årene i et barns liv, sier Lindseth.

På helsestasjonen snakker de med foreldre om å følge Helsedirektoratets råd om skjermbruk. Ifølge retningslinjene bør ettåringer ikke bruke skjerm, og toåringer bør begrense skjermbruken til maks én time per dag. Og jo mindre, jo bedre. 

Hemmer språkutviklingen 

Avdelingsleder Ingvild Vatle ser at for mye skjermtid hemmer barns språkutvikling.

– Når barn kommer på toårskontroll og kan telle til ti på engelsk og si «blue» og «yellow», så kan foreldrene være stolte. Men vi skjønner at det er på grunn av mye skjermtid og Youtube. Vi ser at noen barn sliter med språket og samtaler, og Youtube-engelsk er ingen god erstatning, sier Ingvild Vatle, avdelingslederen på helsestasjonen i Bjerke bydel.

Språk lærer man ikke på skjerm. Det er så mye mer ved språk enn bare ord, legger Maria Lindseth til.

– Vi kommuniserer både med ord, kroppsspråk og ansiktsuttrykk og vi lytter og svarer etter tur, sier helsesykepleieren.

Skjermen som barnevakt

– Vi lever i en digital verden. Mange av oss forholder oss til dette nærmest ubevisst. Skjermer med mye lyd og lys er det lett å bli rolig av, sier Lindseth. 

Helsesykepleieren sier at skjermer kan ha en beroligende effekt på barn. Mange foreldre bruker skjermtid som en enkel løsning for å få en pause, som når de lager mat. Dette i seg selv er ikke feil, understreker hun. Men hun er kritisk til dette: Når det er gjentagende og går ut over tid som skulle vært brukt på lek eller sosial kontakt.

– Skjermen er en enkel barnevakt. Det er vanskelig å matche den. Men når foreldre forstår at det er viktig for barns utvikling å begrense skjermtid, er det lettere å ta det ubehaget å velge bort tid på skjerm og prøve å aktivere barnet på annen måte sier helsesykepleier Maria Lindseth.

Ser voksne på skjerm, ser barnet på skjerm 

– Det viktigste for en baby er samspill med forelderen. Foreldrenes egen skjermbruk er også et viktig tema. Når en forelder er på telefonen, kan ikke babyen se ansiktsuttrykkene og mimikken, sier Maria Lindseth. 

Hun forteller også hvor viktig det er å ikke se på telefonen når man ammer. 

Helsesykepleieren peker også på at barn i stor grad speiler de voksne. Hvis en voksen sitter mye med skjerm, vil barnet gjøre det samme, påpeker hun.

Påvirker søvnen

På helsestasjonen snakker de mye om søvn. 

– Noen klager over at barnet sover for lite, og vi spør: hva er det siste de gjør før de sovner? Jo, ser på skjerm. Skjermtid aktiverer hjernen, sier Ingvild Vatle. 

– Hva er noen positive sider ved skjermbruk for barn?

– For eldre barn kan det være positivt å kunne snakke med besteforeldre, eller venner, som bor langt unna. Noen spill stimulerer utviklingen og finmotorikken, sier Maria Lindseth. 

Hun er tydelig på at det er eldre barn som kan få noe positivt ut av skjermbruk. 

Skjermplakaten 

Kjersti Kjerschow Lohne er psykolog og jobber med barnehabilitering og nevropsykologi. Hun er aktiv i Oslo lokallag i Norsk Psykologforening og har vært initiativtaker til den nye informasjonsplakaten om skjermbruk for små barn. 

Underveis i arbeidet med informasjonsplakaten hadde samarbeidet Lohne med helsestasjonen på Bjerke i Oslo. Hun fikk innspill til både utforming og innhold. 

 – Det er tydelig at vi som jobber med små barn har blitt mer obs på skjermbruk og behovet for å informere småbarnsforeldre, sier Kjersti Kjerschow Lohne.

Hun utdyper hvordan plakaten ble utformet: 

– Vi så på hva som er de offisielle skjermrådene og baserte oss på kunnskap om barns behov og tidlige utvikling. Rådene gir både tips om hva du bør gjøre og hva du ikke bør gjøre. Det er viktig å vite hva du kan gjøre istedenfor å tilby skjermen. For eksempel trenger barn en voksen som viser hva som er lov og ikke lov. Og en voksen som kan trøste barnet når det er sint eller lei seg. 

Den norske og engelske plakaten har vært tilgjengelig siden januar i år. De ni andre oversettelsene har nylig blitt lagt til. 

Kontakt med forelder 

Psykolog Lohne viser til et eksperiment der foreldrene ikke gir noen respons til barnet. I stedet sitter de stille og ser på babyen uten å vise noen form for følelser i ansiktet. Resultatet er tydelig: barnet blir ukomfortabelt og urolig.

– Først prøver de å få kontakt med forelderen ved å lage lyd, så viser de ubehag, gråter, for deretter å ende opp apatisk.

Lohne trekker en parallell til hvordan barn kan reagere når foreldrene ser på skjermer, uten å gi oppmerksomhet til barnet. Hun understreker viktigheten av at barn opplever tilstedeværelse og respons fra voksne. 

Når barnet uttrykker seg gjennom lyder eller bevegelser, er det viktig at en voksen reagerer på dette. På den måten lærer barnet å stole på at kommunikasjonen blir besvart, og at det blir hørt og får hjelp, ifølge psykologen.

En generasjon småbarn på skjerm 

– Hva ser du av konsekvenser ved for mye skjermbruk?

– Man kan se for seg at hele generasjonen av småbarn ser på skjerm på en helt annen måte enn for tjue år siden, og at de får mindre stimulering på andre måter. 

Lohne sier at i jobben sin ser hun mange barn som har forstyrret eller forsinket utvikling.

– Å støtte og hjelpe barn tidlig er en god investering, mens for lite hjelp kan gi enorme samfunnskostnader på sikt i form av økt frafall fra skole og arbeidsliv og økt behov for helsetjenester, sier Lohne.