Statsadvokat tror drapsøkning henger sammen med tapt tilbud for psykisk syke
Samtidig som det er blitt færre psykiatriske sengeplasser, har antallet drap og drapsforsøk begått av psykisk syke gått opp. – En sammenheng, tror statsadvokat.
Forrige uke begynte rettssaken mot en psykotisk kvinne som drepte faren sin med saks. Statsadvokat Cecile Schløsser Møller tror det er en grunn til at man ser stadig flere slike saker.
– Vi har jo flere saker med alvorlig psykisk syke gjerningspersoner som vi tenker burde hatt en sengeplass, sier statsadvokat Cecilie Schløsser Møller til TV 2.
– Dette er kompliserte saker
Espen Gade Rolland er leder for NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPOR). Han sier TV2s artikkel først og fremst en svært trist sak for alle involverte parter.
– Jeg er usikker på premisset som statsadvokaten fremmer da dette ofte er svært komplekse saker, og i skjæringspunktet mellom juss og helse, sier han.
SPOR har i lang tid vært bekymret for nedbygging av tjenestetilbud, og spesielt døgnplasser innen psykisk helsevern.
– Det har vi også har påpekt ovenfor politikere. Samtidig mener jeg at man må se hele tilbudet i sammenheng, for å sikre riktig helsehjelp til mennesker med psykiske lidelser, sier Rolland.
Han peker videre på at nedbyggingen av døgnplasser fortsetter.
– Det skjer selv om Stortinget var helt tydelige på at dette skal stoppes da de behandlet opptrappingsplanen for psykisk helse i desember 2023. Jeg mener man må vokte seg for fremstillinger som opprettholder fordommer om mennesker med psykiske lidelser, her har vi alle et felles ansvar, sier han.
Rolland følger med på det nasjonale arbeidet som nå pågår med å styrke sikkerhetspsykiatrien.
– Det skal gjøre det lettere å møte behovene i den delen av tjenesteapparatet, sier han.
Færre døgnplasser
Fra 2002 til 2020 gikk antallet psykiatriske sengeplasser i Norge ned fra 5751 til 3582, en nedgang på 38 prosent, ifølge TV 2. Bare fra 2014 til 2020 forsvant 480 døgnplasser i psykiatrien.
Presset kapasitet
I perioden mellom 2018 og 2021 var det 53 prosent flere psykisk syke mennesker som utførte drap eller drapsforsøk, sammenliknet med perioden 2014 til 2017.
– Jeg tror det har en sammenheng, sier Schløsser Møller, som mener at det i dag er for få sengeplasser.
Da TV 2 i 2023 snakket med 16 ulike klinikker som har ansvar for sengeplasser i den norske sikkerhetspsykiatrien, var det flere som opplevde kapasiteten som presset. Seks av sju som kanalen har snakket med nå i 2025, svarer at situasjonen er den samme.
Relatert
Rapport: Personer dømt til psykisk helsevern opptar stadig flere døgnplasser i psykiatrien
De siste ti årene har befolkningsgrunnlaget økt med om lag 20 prosent, mens a
Sykepleier Bente jobber med noen av de sykeste og farligste pasientene. Én gruppe er ekstra utfordrende, synes hun
Bli med på innsiden av sikkerhetsavdelingen på Dikemark.
Frykter mer belting og tvang dersom døgnplasser ved BET-behandlingen fjernes
Fagsjef Guri Gabrielsen i Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser
Vi må stoppe sentraliseringen av helsetilbudet innen psykisk helsevern, som Helse Nord nå foreslår
Fremtiden til psykisk helsevern står på spill.
Mest lest
1 Kommentarer
Jan-Christian
,« I perioden mellom 2018 og 2021 var det 53 prosent flere psykisk syke mennesker som utførte drap eller drapsforsøk, sammenliknet med perioden 2014 til 2017.»
Set var like stor nedbygging i treårsperioden forut. Så spørsmålet blir jo: økte antallet drap/drapsforsøk utført av psykisk syke tilsvarende i i perioden 2014-2017 vs. 2010-2013? To perioder som hadde like mye nedbygging målt mot hverandre.
Jeg vet ikke svaret, men magefølelsen min sier nei. Hvis det er riktig så er det ikke i utgangspunktet nedbyggingen som er hovedproblemet, selv om jeg absolutt ikke tror det er hverken bra eller hjelper på drapsstatistikken.
Nei, hva med å se på loven om tvang som ble så drastisk endret i 2017? Jeg leste vell et sted at 1/3 av alle som var på TUD, som etter denne liven fikk valg om injeksjoner mot psykose forsvant ut av behandling.
Jeg har ihvertfall selv sett store forandringer i behandling og sykdomsutvikling for særlig mennesker med alvorlig psykose siden den loven tredde i kraft.