Sykehusavdelingen har redusert hanskebruken med 30 prosent på sju måneder

OUS kjøper og kaster hele 160 tonn engangshansker hvert år, viser tall fra Sykehusinnkjøp. Flere studier viser at mellom 24–59 prosent av hanskebruken kan være feilbruk.

– Det betyr at det er store mengder plast å spare, og at det i mange tilfeller er bedre for både ansatte og pasienter å unngå unødvendig bruk av hansker, sier Hildegunn Bull Iversen.

Hun er seniorrådgiver i Mepex, som er et rådgivningsselskap innen sirkulærøkonomi, og har vært prosjektleder for «Plastsmart hanskebruk».

Fire avdelinger har jobbet for å redusere hanskebruken

Fire avdelinger ved OUS har siden april jobbet for å redusere hanskebruken. Prosjektet er nå avsluttet. Målet har vært å teste ut tiltak og forsøke å redusere bruken av engangshansker med 30 prosent.

– Har dere klart det? 

– Både ja og nei, sier Hildegunn Bull Iversen. 

Hun sier tiltakene som er gjennomført på de fire avdelingene, i stor grad handler om bevisstgjøring og kunnskapsheving om riktig bruk av hansker.

Faller ut flere hansker enn man trenger

Urologisk avdeling på Aker har hatt størst synlig effekt av tiltakene. Der er hanskebruken redusert med totalt 28 prosent.

– Ved første telling på Aker fant de ut at de brukte 5000 hansker i uken. Etter ti uker med systematisk opplæring og hyppig info til ansatte viste neste telling en reduksjon på 15 prosent. Etter de første ti ukene fikk de på Aker også teste ut en ny type hanskedispenser, forklarer Iversen. 

Lene Marie Jacobsen er fagutviklingssykepleier og smittevernkontakt ved urologen på Aker.

– En problemstilling man lenge har vært klar over, er at hanskeboksene i seg selv er en utfordring, fordi hansker er klistret sammen, og ofte faller det ut flere enn man trenger. I de nye hanskedispenserne vi fikk teste, er hanskene pakket på en slik måte at det tas ut en og en og ikke faller ut klaser. Det ga en ytterligere reduksjon på 13 prosent.

– Tilsvarer over 29 millioner hansker

Jacobsen sier flere typer tiltak spiller en viktig rolle for å få ned bruken. 

– Kunnskap og bevisstgjøring er viktig for å endre vaner, og så må hanskene pakkes slik at man bare får ut akkurat den hansken man trenger, sier hun. 

– Forutsetter vi at pasienttallet er stabilt gjennom året, betyr dette at de bare på urologisk på Aker har klart å kutte 75 000 hansker i året, legger Iversen til. 

– Dersom reduksjonen som er oppnådd ved de fire avdelingene, overføres til hele OUS og hele Helse Sør-Øst – hva ville gevinsten vært? 

– Dersom vi ser på hele spesialisthelsetjenesten i Norge, så tilsvarer kuttet over 29 millioner hansker. For OUS alene ville dette redusert hanskebruken med 7,5 millioner hansker i året ettersom de totalt bruker 27 millioner engangshansker i året, sier Iversen.

Feil hanskebruk kan gi falsk trygghet

Feil bruk av hansker kan bidra til å spre smitte fremfor å beskytte mot smitte, ifølge FHI. 

– Hansker kan gi en falsk følelse av trygghet og føre til at etterlevelsen av håndhygiene blir dårligere. Huden på fingrene våre er veldig følsom. Med hansker på reduseres denne følsomheten betraktelig, og man kjenner ikke at man blir skitten på hendene, sier Iversen.

Endringsprosesser er krevende

Miljøleder Nina Due ved Oslo universitetssykehus har vært prosjektansvarlig fra OUS' side. Hun forteller at det viktigste i prosjektet har vært å lære og få erfaringer med å drive endringsprosesser. 

– Vi ser at ulike typer avdelinger har ulike forutsetninger for å redusere hanskebruken. En effekt av prosjektet som jeg synes er veldig spennende, er at flere av avdelingene på eget initiativ har begynt å redusere andre engangsplastprodukter. For eksempel har Akuttmottaket kuttet ut engangskopper og varmejakker. På intensivavdelingen har de fokus på å bruke mindre kladder. Det viser at å gjøre noe konkret for miljøet bidrar til bevisstgjøring og holdningsendring i en bredere kontekst, sier Due.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet, Helse Sør-Øst og Mepex. Det har vært finansiert av Handelens Miljøfond og Helse Sør-Øst.