Utvalg vil stramme inn reglene for privat eldreomsorg og spesialisthelsetjenester
Regjeringens avkommersialiseringsutvalg foreslår strengere regler for private aktører i helsevesenet. Og fjerning av fristbruddordningen.
To år har Avkommersialiseringsutvalget sett på om kommersielle aktører kan fases ut av offentlige og skattefinansierte velferdstjenester.
– Vi foreslår ikke utfasing, vi foreslår ikke avkommersialisering. Det er viktig, sa utvalgsleder Jan-Erik Støstad under presentasjonen, ifølge NTB.
Utvalget mener at private leverandører inn i velferdssystemet kan reguleres bedre og strengere.
Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener debatten for raskt handler om fronter for og mot private aktører. Hun vil ha en tverrpolitisk strategi og langtidsplan for helse.
– Uansett om du er for private aktører, som et supplement eller ønsker en politikk for avkommersialisering, så trenger vi at alle gode krefter samler seg om tilstrekkelig grunnbemanning, en ansvars- og oppgavedeling som ivaretar pasientens behov og nødvendig investering i teknologi, kompetanse og bygg.
Utvalget har blant annet sett på eldreomsorgen og spesialisthelsetjenesten.
I NOU-rapporten står det at det årlig brukes 181 milliarder på spesialisthelsetjenesten. Den kommersielle andelen utgjør rundt fem prosent.
Forslagene for private spesialisthelsetjenester
Statens kjøp fra ideelle og kommersielle aktører innen spesialisthelsetjenestene økte fra 16,6 milliarder i 2017 til 20,6 milliarder i 2022.
Dette foreslår utvalget for spesialisthelsetjenesten:
- Innføring av en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører, som også gir allmennheten og brukere bedre innsyn i økonomiske forhold og åpenhet om eiere og økonomiske transaksjoner mellom institusjonene og eiere, ledelse og styre. I dag er slikt innsyn forbeholdt tilsynsmyndighetene.
- Å begrense helkommersiell virksomhet fra tilbydere som har avtale med de regionale helseforetakene eller mottar annen offentlig støtte. Dette vil tydeliggjøre skillet mellom virksomheter som arbeider innenfor det offentlig finansierte helsevesenet og de som er utenfor. Det kan herunder sikres at regler for markedsføring o.l. for tilbydere av skattefinansierte spesialisthelsetjenester er tilstrekkelig restriktive til å unngå at kapasitet bindes opp i tjenester med liten helsegevinst.
- Styrking av fastlegenes rolle som portvoktere med sikte på å begrense vekst i spesialisthelsetjenester med lav prioritet. Allmennleger med økonomiske forbindelser til private institusjoner innenfor spesialisthelsetjenester, laboratorier og bildediagnose kan for eksempel reise tvil om det gjøres uavhengige vurderinger av pasientens behov.
Utvalget kritiserer private helseforsikringer og mener de kan fremstå som ønskelig fra enkeltpersoners eller enkeltbedrifters ståsted, men vil i stor grad kunne være uheldige og til dels meningsløse sett fra samfunnets ståsted. De mener også at disse over tid kan undergrave dagens fellesfinansierte offentlige og i stor grad gratis helsestell.
Også helprivatfinansierte allmennlegers videre rolle i helsepolitikken bør vurderes videre.
Forslagene for privat eldreomsorg
Det offentlige bruker rundt 139 milliarder på eldreomsorg i året. Utvalget anslår at rundt fem prosent av sykehjem drives av private aktører og fem prosent av ideelle organisasjoner. Resterende 90 prosent drives i kommunal regi.
Dette foreslår utvalget for eldreomsorgen:
- En godkjenningsordning for sykehjem og hjemmetjenestevirksomheter, inkludert krav til åpenhet og egnethetsvurdering av eier- og ledelseskrets. Dette skal bidra til effektiv ressursbruk, tillit og legitimitet, og dessuten motvirke at uegnede aktører kan etablere seg i eldreomsorgen.
- Innføring av bemanningskrav og regulering av lønns- og arbeidsvilkår for å bidra til kvalitet og rekruttering fremover.
- Regulering tilknyttet eiendom, for eksempel gjennom krav om at det offentlige skal eie eiendom og bygg hvor det drives offentlig finansiert eldreomsorg, for å sikre offentlig kontroll og styring.
De påpekes at veksten i eldreomsorgen sammenfaller med økt knapphet på arbeidskraft. Konkurranseutsetting av eldreomsorgen som virkemiddel for å spare penger i kommunesektoren, vil høyst sannsynlig gå ut over ansattes lønns- og arbeidsforhold, står det i rapporten.
Vil fjerne fristbruddordningen
Utvalget foreslår at dagens form for fristbruddordning opphører, og midlene tilføres de regionale helseforetakene for å bedre behandlingskapasiteten der.
Fristbruddordningen er blant annet med på å drive underskuddene i Helse Nord, som det kom frem i deres styremøte denne uka.
Utvalget mener ordningen leder til bruk av ulike private leverandører der det offentlige ikke har kapasitet. Argumentet er at helseberedskapen svekkes ved at denne ordningen fortsetter.
NOU-en skal nå ut på offentlig høring.
0 Kommentarer