fbpx Ny psykologisk thriller med psykiatrisk sykepleier i detektivrollen Hopp til hovedinnhold

Ny psykologisk thriller med psykiatrisk sykepleier i detektivrollen

Kan vi underholdes av overgrep, hypnoterapi og jakten på en forsvunnen psykiatrisk pasient? Ja, mener tidligere sykepleier og forfatter Anne Elvedal.

Anne Elvedal har skrevet en 300-siders roman om den psykiatriske sykepleieren Ida Hansen. Tittelen er Du kan kalle meg Jan.

Hun har alltid vært fascinert av psykisk sykdom. Hun startet som psykologistudent, men hoppet av. Så ble det sykepleiestudiet på Gjøvik. 

Arbeidskarrieren som sykepleier startet med et kort sommervikar på Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim. Etter de jobbet hun flere steder i Oslo: Gaustad, Lovisenberg og Ullevål. Hun jobbet alltid med psykisk syke, både ungdom og voksne. 

Ida Hansen

Romanens hovedfigur, Ida Hansen, jobber i Trondheim på en psykiatrisk avdeling for nysyke, unge voksne med psykoselidelser og rusproblematikk.

Plottet i romanen er at attenårige Fanny forsvinner få timer etter at hun ble utskrevet fra avdelingen Ida jobber på. Fanny var innlagt for psykose og forfølgelsesvanvidd. 

 

Ingen vet hvem Ida Hansen egentlig er. Utad er hun en dedikert psykiatrisk sykepleier for nysyke, unge voksne i Trondheim. Da en pasient brått blir borte, finner Ida en leke som knytter tenåringsjentas forsvinning til hennes egen fortid. En fortid hun ikke husker.
Fra baksideteksten til boka «Du kan kalle meg Jan»

Ida bruker hypnose for å grave frem fortrengte minner, for på den måten å finne Fanny.

Boken starter med et overgrep av den verst tenkelige sorten som en ung jente kan komme opp i. 

– Jeg tror jeg skrev den starten minst femti ganger før den satt, sier hun.

– Det jeg selv er mest redd for

– Jeg skriver om noe av det jeg selv er mest redd for her i verden: kidnapping, eller at ens barn skulle forsvinne eller bli bortført, sier Elvedal. 

– Psykologisk thriller er også en genre som gir muligheter til å utforske menneskesinnet på godt og vondt. Det er noe av grunnen til at jeg liker denne genren så godt. 

– Kan vi underholdes av overgrep og psykiske lidelser?

-Ja, det er viktig å tørre å skrive om vanskelige temaer. Samtidig må man finne en balanse der historien også har mye varme og letthet. Det var vel noe av det viktigste jeg tok med meg fra arbeidet i psykiatrien, at når man var så tett på livets tunge sider, var det ekstra viktig med humor og varme. Det var det mye av på de ulike stedene jeg jobbet, sier Elvedal.

Forfatteren jobbet som sykepleier på akuttavdelingen på Gaustad sykehus i Oslo i flere år. Hun opplevde et utrolig godt samhold blant de ansatte der.

Men det var tøft også. 

– Jeg ble både bitt og lugget og utsatt for verbale utageringer av pasienter. Det skjedde ikke ofte, men var likevel en del av «normalen». 

Hun fikk nok til slutt. Følte seg ikke trygg. Det manglet gode sikkerhetsrutiner på den siste arbeidsplassen hennes, og hun valgte derfor et annet yrke.

Hun tok tekstforfatterlinjen ved Westerdals reklameskole og har etter det jobbet som manusforfatter for film og tv. 

Elvedal har tidligere gitt ut fire bøker. En ungdomstrilogi for ungdom og en bok for mellomtrinnet. Alle i genren grøssere. 

– Dette er den første voksenboken, forteller hun.

Den er allerede solgt til tre andre land.

– Hvem ser du for deg i rollen som Ida Hansen i en serie eller film?

– Aller helst en litt ukjent skuespiller som ingen assosierer med en haug andre roller, slik at hun i større grad er Ida Hansen.

I tjueen år har jeg fått høre av mamma at jeg aldri må fortelle noen hvem jeg er, at jeg aldri kan stole på noen. Jeg skiftet ikke bare navn og utseende, dialekt, interesser; mamma tvang på meg flere kilo, et annet ganglag, andre fakter, et annet smil, en annen personlighet. Jeg måtte til og med lære meg å skrive med høyre hånd. Nå vet jeg ikke lenger hva som er naturlig. Det naturlige er dette. Å holde kjeft. Gjemme seg.
Sykepleier Ida Hansen om seg selv i boken "Du kan kalle meg Jan"

Testet hypnose

Elvedal gjorde mye research til boka. Det er lenge siden hun jobbet i psykiatrien, men hun har hatt god hjelp fra andre pleiere og psykologer, spesielt naboen som er psykolog og jobber med hypnoterapi. 

– Jeg testet hypnose flere ganger, forteller hun. 

Hun testet ikke dype transer, men lettere nivåer. Det ga henne blant annet en verdifull innsikt i hvordan vi lagrer minner, noe som er en viktig del av boka. 

– Etter behandlingen nektet psykologen å si om han kunne knipse og få meg til å gjøre saker. Så jeg sa fra hjemme at om jeg kom hjem og ville skilles, så var det nok bare hypnosen, sier hun og ler.

I boken Du kan kalle meg Jan er hypnose med på å avsløre ting fra barndommen til hovedfiguren Ida Hansen.

– Dette er ikke noe som brukes på en psykiatrisk avdeling for psykosepasienter, er det vel?

– Ikke så vidt jeg vet. Hypnose er fortsatt kontroversielt innenfor mange felt, selv om den moderne hypnosen ble tatt i bruk for flere hundre år siden og det finnes mye forskning. Jeg synes hypnose er utrolig spennende og fascinerende, og jeg lærte veldig mye om det under arbeidet med boka.

– Er det ikke en fare for at du forteller historier fra det du selv opplevde som sykepleier?

– Nei, jeg er veldig innforstått med at vi har taushetsplikt overfor pasientene. Selv om jeg ofte bruker egne erfaringer i det jeg skriver, er alt fiksjon.

– Jeg skriver først og fremst for å underholde, men også berøre noe hos leseren. Årene jeg jobbet som sykepleier i psykiatrien, ga meg både en bredere kunnskap om menneskesinnet og et stort engasjement for psykisk uhelse. Det er nok derfor jeg ofte ender opp med å skrive fortellinger innenfor dette feltet, forteller Elvedal.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse