Rapport: Fire av ti unge har hatt selvmordstanker

Tallene fra rapporten «Status Ung 2024», som er hentet inn av Opinion for Mental Helse Ungdom, viser funnene. Generalsekretær i Mental Helse Ungdom Adrian Lorentsson er overrasket over hvor høye tallene er.

Kraftig økning

– Det er dessverre noe vi forventet, men at de skulle være så høye hadde jeg ikke trodd. De siste årene har vi hatt en kraftig økning i antall unge som rapporterer om psykiske helseplager, sier Lorentsson.

I Mental Helse Ungdom har hjelpechatten hatt flere varslingssaker hittil i år enn i hele fjor. Samtidig er selvmordstallene høyere enn på flere tiår. Ifølge rapporten har tre av ti som har hatt tanker om å ta sitt eget liv, ikke oppsøkt hjelp.

– Det er en veldig varslet krise som pågår i det psykiske helsevernet vårt, sier Lorentsson.

Kvinner mer ensomme

Tre av ti har bevisst skadet seg selv uten å ha en intensjon om å ta sitt eget liv, og det er en tydelig større andel kvinner enn menn som har skadet seg selv. I løpet av de siste tolv månedene har mer enn halvparten av unge følt seg ensomme. Kvinner opplever i større grad enn menn at de er mer ensomme enn andre.

Rapporten er basert på en undersøkelse gjennomført blant 1862 ungdom og unge voksne i alderen 16 til 36 år.

Organisasjonen Mental Helse Ungdom krever at myndighetene umiddelbart gjør følgende: 

1. Stans alle kutt i psykisk helsevern umiddelbart.
2. Revider opptrappingsplanen for psykisk helse med faktiske forpliktelser og økte midler.
3. Økt forskningen på behandling innen psykisk helsevern og barnevern.

– Dystre tall

Lederen for helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang, syns tallene er veldig høye, men ut ifra det helsesykepleierne opplever ute i primærhelsetjenesten, er hun ikke veldig overrasket.

– Det er uansett dystre tall og mange skjebner bak tallene, skriver hun i en e-post.

Faggruppelederen er ikke helt enig i tiltakene som Mental Helse Ungdom forslår:

– Vi forventer at barn og unges egen lovpålagte lavtersketjeneste ute i hver kommune styrkes. Slik er det ikke i dag. Heller tvert imot. Politikerne kvier seg ikke for å ta sparekniven i bruk i både helsestasjonen, skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom. Det var det mange eksempler på nå i vår. Vi må satse mer på særlig helsefremming og også forebygging og ikke la influensere rå på dette området alene.

– Ond sirkel

Swang skriver at vi bruker 97 prosent av helsebudsjettet i Norge på behandling og 3 prosent på forebygging. Alt tyder på at det ikke er bærekraftig. Køene øker i spesialisthelsetjenesten. Mange i denne køen hadde ikke trengt å stå der om de hadde fått hjelp på lavere terskel. Slik det er nå, får altfor få hjelp fordi man også blir sykere i køen.

– Dette er blitt en ond sirkel som bare blir verre og verre, hevder Swang.

– Skal vi fange opp utsatte barn og unge må vi møte alle, være reelt tilgjengelige og bygge tillit over tid.

Hun mener det er et sykdomstegn i kommuner der det brukes mye mer ressurser på barnevern og behandling enn den lovbestemte lavterskeltjenesten for alle barn og unge.

– Utdanningskapasiteten av helsesykepleiere må økes. Nå mangler det mer enn 2000 helsesykepleiere i de allerede oppretta stillinger ute i kommunene, mener Swang.