Sykepleiere kan få 93 prosent i lønn som pensjonist. Hvorfor ikke 100?

De største arbeidsgiverne for sykepleierne, KS i kommunene og Spekter i sykehusene, har begge avtalt med Unio å gi høyere pensjonistlønn til sykepleiere. 

Først ut var KS, så kom Spekter etter.

Sykepleiere kan altså få 93 prosent lønn som pensjonist, i tillegg til full pensjon.

Flere sykepleiere har stusset på dette med «93 prosent». Er det ikke litt smålig, lurer noen i kommentarfeltene. Hvorfor ikke gå for 100?

Sykepleien tar spørsmålet med til Spekter.

– Pensjonistlønn er en sikkerhetsventil

– Hvorfor ikke 100 prosent, like godt?

Sjeføkonom Stein Gjerding er mannen som har signert avtalen på vegne av Spekter, så han kan nok forklare.

Han advarer om at det nok er litt innviklet:

– Vi er jo midt i overgangen mellom to pensjonsordninger. Altså gammel og ny ordning.

Han minner om at pensjonistlønnen kun er aktuell for dem som er født før 1963.

De omfattes nemlig av det gamle pensjonssystemet.

– Det bygger på prinsippet om at enten er du arbeidstaker eller så er du pensjonist. Når du er pensjonist, skal du altså ikke jobbe. Men så er det laget en sikkerhetsventil: Du kan likevel få litt godtgjøring hvis du jobber.

Altså pensjonistlønn. Som er en timesats lik for alle. For tiden 245 kroner.

Grunnen til at sykepleierne ikke får 100 prosent, er...

Gjerding forklarer videre: 

– Det nye pensjonssystemet bygger på at jo mer du jobber, jo mer pensjon vil du få. Der er det et insitament til å jobbe mer, også for pensjonister.

Nå kommer Gjerding til 93-prosent-poenget (som altså gjelder de som er født før 1963):

– Grunnen til at sykepleierne ikke får 100 prosent lønn som pensjonist, er at de i utgangspunktet får full pensjon.

Som for aldersgruppen vi snakker om, er 66 prosent av lønnen man hadde.

– Hvis man både skulle fått lønn og full pensjon, ville man hatt 166 prosent. Det er en veldig høy godtgjørelse, sier Gjerding.

– Det er årsaken til at vi har valgt litt lavere.

Han legger til at her har Spekter fulgt KS, som var først ute med avtalen. 

– Da får sykepleierne omtrent samme dekning som fagarbeidere har med den gamle ordningen. For dem er 245 kroner cirka 93 prosent av lønn, sier Gjerding.

Han oppfordrer Sykepleien å sjekke med KS om det stemmer.

Se hva forhandlingsdirektøren i KS sier om dette nede i saken.

– Ingen rettighet å få lønn som pensjonist

Stein Gjerding i Spekter påpeker videre: 

– Å få lønn som pensjonist etter at du har sluttet i stillingen, er ikke en rettighet du har. Men arbeidsgiver kan reengasjere deg, for eksempel for at du kan ta ekstravakter.

– En forutsetning i avtalen er at det skal være rekrutteringsutfordringer for å kunne få forhøyet pensjonistlønn. Her kan det hende at arbeidsgiver og arbeidstaker ser ulikt på det?

– Det er opp til arbeidsgiver å vurdere om det er nødvendig å gå ut over grunnsatsen på 245 kroner, sier Stein Gjerding.

Han tror det er realistisk for sykepleiernes del.

– Men dette må hvert sykehus finne ut av.

Kan jobbe 19, 9 prosent med full lønn

Stein Gjerding minner om at en pensjonert sykepleier fortsatt kan jobbe 19,9 prosent med full lønn uten det at det går ut over pensjonen deres.

1. juli ventes for øvrig en lovendring som gjør at den begrensningen faller bort.

Den kan du lese om her:

KS: – Vi tok vi hensyn til pensjonister med høyere utdanning

Og hva sier KS? Er forklaringen vi har hørt om 93-prosenten, riktig?

Jo da, den stemmer, ifølge forhandlingsdirektør Hege Mygland.

KS er altså arbeidsgiverorganisasjonen for alle landets kommuner, unntatt Oslo.

– Da vi forhandlet, tok vi hensyn til at en pensjonert fagarbeider da fikk bedre lønnsmessig uttelling enn en pensjonist med høyere utdanning. For eksempel en sykepleier, forteller hun.

Og bekrefter det Spekter-økonomen sa:

– Pensjonistlønnssatsen på 245 kroner per time utgjør om lag 93 prosent av fagarbeidergarantilønnen med topp ansiennitet, sier hun.

Hvilke fagarbeidere?

Den nye bestemmelsen betyr at kommunen nå kan betale et tillegg til pensjonist-timelønnen. 

Se avtalen nederst i saken.

– For eksempel slik at en pensjonert sykepleier får samme forholdsmessige avlønning som en fagarbeider, sier Mygland.

– Fagarbeider? Det kan bety helsefagarbeider, men også en sveiser?

– Ja, det kan nok det. Men det er nok mest pensjonerte helsefagarbeidere og hjelpepleiere som engasjeres på pensjonistlønn.

Mygland påpeker at selve modellen for avtalen er et eksempel på en typisk forhandlingsløsning. 

– Jeg opplevde at alle partene hadde en felles interesse i å finne en løsning som både gjør det lettere å rekruttere pensjonister som ønsker å jobbe, men uten at de får pensjonen sin avkortet.

– Samtidig ville vi løse det som ble opplevd som en urettferdighet mellom sykepleiere og fagarbeidere.

– Sykepleierne er de vanskeligste å rekruttere i kommunene

Avtalen i kommunene trådte i kraft 1. januar i år.

– Hva er erfaringen deres så langt?

– Jeg har ennå ikke oversikt i hvilken grad den er tatt i bruk. Men jeg har fått spørsmål om hvordan den skal forstås. Tilbakemeldingene fra kommunene er positive. De mener dette et riktig virkemiddel.

– Kan det bli konflikt i vurderingen om hva som er rekrutteringsutfordringer?

– Det er godt dokumentert at sykepleierne er den arbeidskraften det er vanskeligst å rekruttere i kommunene, sier Mygland.

– Pensjonistlønnen løser ikke hele problemet, men den kan bidra. 

Også Mygland viser til at sykepleiere i dag kan jobbe til og med 19, 9 prosent uten at pensjonen avkortes.

– En pensjonist som vil jobbe, må inngå arbeidsavtale med arbeidsgiver om hvor mange timer og hvor mange prosenter og hvilke bestemmelser som skal gjelde, sier forhandlingsdirektør Hege Mygland.