Fagskoleutdanning for intensivpleie godkjennes – NSF-leder etterlyser mer informasjon om studieplanen
Styret i Fagskolen i Viken har godkjent den første fagskoleutdanningen innen intensivpleie for helsefagarbeidere i Norge.
Fra høsten 2024 kan helsefagarbeidere som ønsker å spesialisere seg innen intensivpleie, ta fagutdanningen for intensivpleie på Fagskolen i Viken. Det vil være det første fagskolestudiet i intensivpleie som tilbys helsefagarbeidere i Norge, skriver Fagskolen i Viken i en pressemelding.
Vil kunne avlaste sykepleiere
– Helsefagarbeidere med videreutdanning i intensivpleie kan inngå som en del av teamet som skal arbeide med intensiv- og overvåkingspasienter. Medarbeidere med denne utdanningen vil dermed kunne bistå og avlaste sykepleiere med definerte oppgaver, sier avdelingssjef ved intensivavdelingen på Sykehuset Østfold Kalnes Linda Stenbeck Haukeland.
Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng og er organisert i fire fagspesifikke emner: etikk, kommunikasjon og samhandling, smittevern og infeksjonsforebygging, akutt kritisk sykdom og skade og intensivpleie.
Studieløpet består også av et praksisopphold og en avsluttende hovedoppgave. Studiet organiseres som et nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår.
NSF-leder: – Oppgavedeling krever sykepleiefaglig ledelse
– Jeg har ikke sett studieplanen for den aktuelle utdanningen og etterlyser mer informasjon om den, sier Torunn L. Hansen. Hun er leder for faggruppen Intensivsykepleierne NSF.
– Jeg har tidligere uttalt at man i første rekke bør se på andre oppgaver enn de pasientnære når det gjelder oppgavedeling, som behovet for kliniske farmasøyter, renholdere og sosionomer. Oppgavedeling krever sykepleiefaglig ledelse. Det er intensivsykepleieren som har kompetanse til å møte pasientens behov på et nivå som ivaretar kritisk og alvorlig syke, sier Hansen til Sykepleien.
Hun sier videre at en internasjonal studie har vist at det er sammenheng mellom pasientdødeligheten og andelen ansatte med sykepleiefaglig utdannelse.
– Der andelen ansatte med sykepleierkompetanse var høyere, var også pasientdødeligheten lavere, sier Hansen.
Hun understreker at det er «positivt at det ses på oppgavedeling ved sykehusene».
– Det er da viktig at det skjer ut ifra pasientenes behov, og at alle profesjonsgruppene er involvert i prosjekter og annet arbeid som berører oppgavedeling der en jobber. Det krever reell involvering om endringer som berører oss, og hvordan vi løser oppgavene rundt pasienten, sier Hansen.
Relatert
– Nei, det er ikke for få av oss operasjonssykepleiere
– Det er en utbredt myte at det fortsatt mangler operasjonssykepleiere, sier
Her innførte de oppgavedeling årevis før det ble et begrep
Nordlandssykehuset har laget kompetanseplaner og opplæringsmateriell for at h
Fafo-rapport: Oppgavedeling uten profesjonskamp
Oppgavedeling kan sørge for at ansatte uten formell helsefaglig kompetanse få
Johansens metode er veien til en ny oppgavedeling
Sykepleierne mopper gulv, vasker klær, smører brødskiver og pynter til fest o
Mest lest
1 Kommentarer
Marit Waag
,Er i grunnen lei av debatten om oppgavedeling. Har funne ut at dette handler om to ting. Det første er oppgaveoppglidning; dvs at sjukepleiarar og fagarbeidarar på post utfører oppgåver andre er like kvalifisert for som td; vaskinga av veggar og vinduskarmar, vaskinga av møbler og nattbord, reinhald kjøleskap og kjøledisker og ikkje minst bretting av sjukehuspysjar (slike kjem frå vaskeriet hardt samanstappa i plastposar), vask av pasientklede, klatring for å henge opp gardiner, klatring for å dekke luftinntak/luftuttak ved robotdesinfeksjon, kontakt med NAV for å sikre nødbolig, kontakt med barnevern osb. Oppgåvenedglidning er det andre elementet som handler om at folk skal gjere ein jobb dei ikkje er utdanna for. Særleg populært er ulike shortcuts innan sjukepleie. Det er ingenting som heiter «intensivpleie», på intensivavdelinger bedriv ein avansert medisin og særdeles avansert sjukepleie. Sjukepleiarar treng ikkje avlastning, det sjukepleiarar treng for å få gjort ein anstendig jobb er fleire kollegaer med bachelor i sjukepleie, og på intensivavdelingar kollegaer vidareutdanna i intensivsjukepleie. Det er sørgeleg at ein tar for gitt at det er så vanskeleg å dekke behovet for kompetanse at det blir satsa på ei «kvasiutdanning». Alle som jobbar skal ha løn og det blir ikkje fleire stillingsheimlar om ein reduserer kompetansekrava, men det blir færre spesialsjukepleiarar, eller planlegg ein å auke stillingsbudsjettet? Det ein veit er at overlevelse aukar med personell som er autoriserte sjukepleiarar, det kan ein ikkje kimse av.