Vil hjelpe sykepleiere å få på plass urinkateteret

Både i kommune- og spesialisthelsetjenesten kan sykepleiere streve med å få på plass et urinkateter på sine kvinnelige pasienter på rett måte. Det vil si uten at det blir usterilt og gir fare for både urinveisinfeksjon og i verste fall sepsis.

– På menn er det enklere å utføre en steril prosedyre fordi utstyret er mer tilpasset menns anatomi enn kvinners, sier uroterapeut Marianne Løkås ved Nordlandssykehuset.

Det er sju år siden hun ble ferdig utdannet sykepleier, og da hadde hun lært at sykepleiere ikke skal legge kateter på menn. På grunn av prostata kan det være vanskelig å få til.

– Det er en legeoppgave, lærte vi. Men det har aldri fungert slik i praksis. Sykepleiere legger inn urinkateter på menn hver dag her på sykehuset, sier hun.

Overvekt kan gjøre det vanskeligere

Utfordringen hos kvinnelige pasienter er altså å unngå at det blir usterilt, særlig om man skal utføre prosedyren alene. Da må den ene hånden skille kjønnsleppene (og blir dermed usteril), mens den andre hånden må være steril og føre inn kateteret. Det er lettere sagt enn gjort.

– Det er særlig vanskelig hvis pasienten har overvekt, store kjønnslepper eller er urolig, forklarer Løkås til Sykepleien.

– Hvorfor er det vanskelig med overvektige pasienter?

– Det kan bli mye lår, og det kan være vanskelig å finne urinåpningen. Alt ligger liksom mye lenger opp, selv når jeg har dem i gynekologisk leie, forklarer hun.

«Book deg en kliniker»

I dag skal Løkås intervjues en time om temaet av gründeren Marie Steinfjell fra firmaet Sulacare. De sitter på et møterom på Nordlandssykehuset.

Helseinnovasjonsuka i Bodø har nemlig satt av en dag til noe de kaller «Book deg en kliniker». Her får leverandørmarkedet møte ulike klinikere i kommune- og spesialisthelsetjenesten. De kan presentere sine ideer og få tilbakemeldinger eller svar på ulike spørsmål de måtte ha.

Totalt ti slike møter skal gå av stabelen denne mandagen i september.

– Vi jobber for at klinikere skal være med å utvikle og påvirke løsningene de skal bruke. Derfor kopler vi leverandører og helsepersonell, sier Vibeke Tellmann, sykepleier og rådgiver i Bodø kommune og medarrangør av «Book deg en kliniker».

– Lei av å knote

Gründer Marie Steinfjell er også sykepleier og jobbet i 2019 på medisinsk avdeling ved Helgelandsykehuset i Mo i Rana.

– Jeg var lei av å knote når jeg skulle legge inn urinkateter på kvinnelige pasienter. Man skal helst være to om prosedyren, men det var ofte for travelt til at jeg kunne finne noen som hadde tid til å være håndlangeren min, sier hun.

Så hun begynte å tenke på hvordan hun kunne løse problemet. Det måtte kunne gå an å ha et hjelpemiddel for å skille kjønnsleppene så hun selv kunne konsentrere seg om å få inn urinkateteret kjapt og sterilt.

Mange hjelpere på veien

– Hvordan gikk veien fra å være lei av å knote til å ha en idé om et hjelpemiddel?

– Jeg vet egentlig ikke. Men jeg satt i styret til Rana sameforening, og der var det ei som jobba i Kunnskapsparken. Jeg nevnte det for henne, og så begynte ballen å rulle.

Steinfjell fikk først hjelp derfra, og så fikk hun midler fra Helgelandssykehuset til å sjekke markedet. Fra et patentrådgivningsselskap fikk hun hjelp til å sjekke om det fantes noe liknende fra før, hvilket det gjorde.

– Vi fant en amerikansk konkurrent, men det produktet ser kjempevondt ut. Vårt hjelpemiddel løser problemstillingen på en mer skånsom måte, mener Steinfjell.

Videre i prosessen har hun fått både økonomisk støtte og rådgivning fra flere instanser. En industridesigner fra Pavels Innovation har hjulpet henne å tegne ut prototypen.

Resultatet

Den ferdige tegningen viser en dings med rosa vinger i to størrelser, etter hvor store kjønnsleppene er.

• En slange er festet til vingene, og i den ene enden er det en ballong som via slangen kan blåses opp med vann eller luft, og på den måten festes vaginalt så hjelpemiddelet ligger stødig under hele forløpet.
• Så er veien til urinrøret blottlagt, og sykepleieren kan kle seg sterilt og konsentrere seg om å sette inn urinkateteret med begge hendene frigjort.
• Når prosedyren er over og kateteret ligger på plass, fjernes hjelpemiddelet. Det kan brukes ved både permanente og engangskatetre.

Fordelene med produktet summerer Steinfjell slik:

– På en enkel måte sikres en bedre tilgang til å sette urinkateter på kvinner. Målet er at det blir mindre behov for hjelp av ekstra personell, og dermed reduseres tidsbruk og risikoen for uønskede hendelser.

Hun understreker at dette ikke er et hjelpemiddel for å legge inn flere katetre, men for å øke kvaliteten på dem som legges inn.

Klinikermøtet

På møterommet svarer Marianne Løkås på spørsmålene etter beste evne. Hun legger inn urinkateter daglig og blir tilkalt ved behov til ulike avdelinger. Det går mest i engangskateter på dagvakt, mens permanent kateter er vanligere på sengepost.

– Vi er ulike der nede, så jeg må alltid ha godt lys når jeg skal gjøre det, svarer hun på hva som er viktig når hun legger inn urinkateter på kvinner.

De er som oftest to om prosedyren, men hun legger det også inn alene.

– Når er den største faren for at det blir usterilt, spør Steinfjell.

– Akkurat når du skal legge inn kateteret, er det lett å komme borti hud.

Vanligvis tar prosedyren mellom 20 og 30 minutter å utføre for Løkås. Det har hendt at hun har blitt usteril og har måttet gjenta prosedyren fra start.

Ærlig tilbakemelding

Steinfjell forklarer hvordan hjelpemiddelet hennes er tenkt å fungere og vil vite Løkås sin ærlige mening om oppfinnelsen.

– For dem som ikke gjør dette så mye, vil det nok være fint. For eksempel da jeg var i praksis på sykehjem, gjorde vi det sjeldent. Et slikt hjelpemiddel hadde kanskje særlig vært lurt der, sier hun.

– Hva ville kriteriene vært hvis du skulle brukt det selv, spør Steinfjell.

– Ved overvekt eller store kjønnslepper, tipper Løkås.

– Kunne dette også brukes til cystoskopi, eller ville det vært i veien?

– Jeg tror ikke det ville vært i veien. Da kan sykepleier gjøre det klart, og så kan legen komme og utføre cystoskopien, foreslår Løkås.

Før Løkås må tilbake til pasientene sine, får Steinfjell vite at det er mulig å gjøre kliniske studier med hjelpemiddelet hennes ved sykehuset.

– Var det noen av svarene du fikk fra Løkås som overrasket deg?

– Nei, jeg har hørt det hos de andre sykepleierne jeg har snakket med tidligere. Både i Norge, Danmark, Italia og Irland. Men det er verdifullt for meg å få det bekreftet, sier Steinfjell mens hun pakker sammen laptopen sin.

– Et hårete mål

Hun har jobbet full tid med å utvikle produktet siden januar i år.

– Men jeg har beholdt helgevaktene på akuttmottaket på Helgelandssykehuset. Jeg elsker å være sykepleier og trenger å ha pasientkontakt.

– Hva skal produktet ditt hete?

– Jeg har ikke funnet på et navn til det ennå, men jeg søkte patent i desember fjor. Det er en tidkrevende prosess. Noen sier det ofte tar to år. Når det er klart, er planen kliniske studier og lansering.

Hun regner med at det kan ta noen år.

– Vi håper å ha det klart for markedet i 2025, men jeg vet jo ikke sikkert. Jeg har verken gjort en klinisk studie eller en regulatorisk prosess før.

Hun får hjelp til det siste fra Inventas i Trondheim som også er samarbeidspartner i Sulacare.

– Hvilket marked vil du satse på?

– Jeg tenker å selge det over hele verden. Det er et hårete mål, men kvinner ser jo ganske like ut, eller egentlig ulike, verden over.