Kariann fra Ahus jobber med sårbare gravide. Nå er hun kåret til årets sykepleier i Viken

Årets sykepleier i Viken ble jordmor Kariann Turøy Bakstad. Prisen får hun for sin innsats for gravide som sliter med rus og psykiske lidelser. 

– Prisen tilhører teamet

– Hva følte du da fikk nyheten?

– Jeg var ikke klar over at jeg var nominert, så prisen kom som en stor overraskelse. Jeg er svært takknemlig og ydmyk over at arbeidet med de mest sårbare gravide blir verdsatt på denne måten. Jeg tenker at denne prisen tilhører teamet jeg jobber med, like mye som meg, sier Bakstad.

Hun synes det er vanskelig å svare på hvorfor akkurat hun fikk prisen.

– Jeg håper jo det handler om mitt engasjement for og arbeid med de pasientene jeg møter hver dag. Selv om det er mange solskinnshistorier, er det jo på ingen måte bare det. Mine kolleger opplever meg nok som ganske stødig og trygg, noe som er en forutsetning for å stå i denne jobben over tid, sier hun.

Helt alene i verden

– Kan du dele en historie du har opplevd i jobben som har gjort ekstra stort inntrykk?

– Det er så mange å ta av, men en av dem som kanskje har rørt meg mest, var en gravid som kom inn rett fra gata med alt hun eide i en plastpose. Hun var over halvveis i svangerskapet og helt alene i verden da barnefaren døde av en overdose bare dager etter at hun ble gravid. Å få innblikk i hennes oppvekst og liv med rus, vold og overgrep, der 18-årsgaven fra mor var en opptrukket sprøyte med heroin i vinduskarmen, er blant historiene som kanskje har gjort sterkest inntrykk. Å følge henne ut av sykehuset med sitt nyfødte barn, et robust nettverk og troen på seg selv som omsorgsperson var ekstremt rørende, forteller hun.

Sårbar gruppe

For Blakstad oppleves det å få en slik pris som en anerkjennelse og en mulighet til å sette søkelys på en sårbar gruppe gravide.

– Prisen kan kanskje være en plattform for å øke bevisstheten om denne pasientgruppens særegne behov og utfordringer. Kanskje kan det bidra til å kaste lys på historier det skrives lite om og som i liten grad er synlig i mediene, men som likevel er der ute.

– Kollegene dine er stolte over deg og ditt engasjement for løvetannbarna. Hvordan oppsto denne interessen?

– Jeg tror min interesse for denne gruppen springer ut av en grunnleggende motstand mot urettferdighet, sier hun og utdyper:

– Vi lever i et samfunn der de som roper høyest og har mest ressurser, ofte tilgodeses med mest. Dette er en gruppe som ikke roper i det hele tatt. Det er ingen som står på barrikadene for dem.

Vil bygge et bedre samfunn for alle

Å hjelpe de svakeste er ikke bare et moralsk imperativ for Bakstad, men også en praktisk samfunnsøkonomisk tilnærming.

– Ved å støtte og hjelpe de som har behov for det i dag, kan vi kanskje unngå generasjonsoverføringer av sårbarhet og sykdom for fremtidige generasjoner.

I sin arbeidshverdag ser Bakstad dessverre altfor mye av dette.

– Ved å løfte de svakeste og mest sårbare bygger vi et bedre samfunn for alle. Det er viktig for meg å vite at jeg har gjort det jeg kan, selv om det er en svært liten del i det store bildet.

Hun sier at å bistå de som befinner seg i bunnen av behovspyramiden, betyr uendelig mye mer for hennes personlige utvikling enn å bistå de som sitter på toppen.

– De er som oftest i stand til å hjelpe seg selv eller skaffe seg den hjelpen de trenger. Det gjør ikke pasientene jeg møter, sier Bakstad.