Kjerkol lover styrking av psykisk helse og fastlegeordningen
Stramt statsbudsjett til tross: Her er sakene helseministeren har tenkt å bruke litt ekstra penger på, og gjerne vil ha blest om.
Mens Trygve Slagsvold Vedum i Stortingssalen og la frem neste års statsbudsjett på Stortinget torsdag formiddag, hadde helseminister Ingvild Kjerkol reist til Trondheim. Hun presenterte sitt budsjett senere på dagen, og besøkte både fastleger og helsestasjon.
I en pressemelding fra Helsedepartementet lover hun 300 millioner kroner ekstra til psykisk helse- og rusfeltet neste år.
– Vi vil styrke og utvikle innsatsen spesielt overfor barn og unge og pasienter med alvorlige og sammensatte psykiske helse- eller rusproblemer, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i pressemeldingen.
Skolehelsetjenesten og sykehus styrkes litt
- Regjeringen vil øke driftsbudsjettet til sykehusene med 2,7 milliarder kroner.
- To milliarder kroner av disse midlene skal gå til økt aktivitetsvekst.
- 700 millioner kroner av disse midlene skal brukes til økt grunnfinansiering.
- 150 millioner kroner er øremerket til flere døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern.
Helseministeren lover også 150 millioner kroner til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse og rusfeltet, og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
– I et stramt budsjett er det viktig å fremdeles prioritere sykehusene, sier Kjerkol i en pressemelding.
Mindre øremerking
Regjeringen foreslår å avvikle en rekke øremerkingsordninger. Helseministeren påstår at utstrakt bruk av øremerking over tid har bidratt til å svekke de søknadsbaserte tilskuddsordningene.
Skal sikre bedre hjelp til barn og unge
Helseministeren sier de vil styrke tilbudet til barn og unge.
– Som et ledd i dette foreslår regjeringen å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 45 millioner kroner i 2023, skriver departementet i en pressemelding.
Regjeringen ønsker i tillegg at kommunene etablerer oppsøkende virksomheter som for eksempel utekontakter for å identifisere både psykiske helseutfordringer og risikofull rusmiddelbruk blant unge tidlig.
Totalt foreslår regjeringen å sette av 20 millioner kroner til dette i 2023, og 15 millioner kroner til forebygging og tidlig oppdagelse av spiseforstyrrelser.
Regjeringen setter av 10 millioner kroner for å styrke og utvikle modeller for samhandling om pasienter med særleg sammensatte og samtidige tjenestebehov.
Vaksiner og smittevernutstyr
Regjeringen foreslår å sette av 1,9 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 i 2023.
– Vi tar pandemiens utfordringer på alvor. Norge får nå tilgang på nye variantvaksiner og det er sannsynlig at deler av befolkningen vil bli anbefalt oppfriskingsdose i 2023, sier Kjerkol i en pressemelding.
Over 320 millioner til digitale løsninger
Totalt vil regjeringen bevilge 328,6 millioner kroner til digital samhandling, helsedata og felles språk.
De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, helsenorge.no, e-resept og helsenettet med grunndata og helseID skal bli videreutviklet.
– Vi er opptatte av å fullføre tiltak som er satt i gang, slik at vi får ut effekten av investeringene, sier Kjerkol.
Forslaget på 328,6 millioner kroner til e-helse fordeler seg slik:
- 176,6 millioner kroner til arbeidet med digital samhandling.
- 78,1 millioner kroner til arbeidet med helsedata.
- 73,9 millioner kroner til arbeidet med felles språk.
Fastlegene skal få det bedre
Helseministeren har lenge varslet at hun vil prioritere fastlegeordningen. Budsjettlekkasjen hvor regjeringen vil bevilge 690 millioner kroner ekstra i 2023, har allerede blitt slått opp stort i mange medier.
0 Kommentarer