– Til tider er det ikke trygt å komme inn

Akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) har vært mye omtalt både i regionsavisen Stavanger Aftenblad og nasjonalt på NRK den siste uken. Ordet «krise» går igjen, og ikke for første gang.

Både i 2021, 2019 og 2013 har det vært snakket om hull i turnus og pasientsikkerhet.

Snitt på 15 oppsigelser i året

Avdelingssykepleier Stian Bergby innrømmer at det over en periode har vært svært krevende drift, med økning både i antall pasienter og alvorlighetsgrad. 

– Høy turnover er dessverre ikke noe nytt. Dette er fjerde gang siden 2009 at 22 eller flere har sagt opp på ett år, men snittet ligger på 15 i året, forteller Bergby, som har jobbet på akuttmottaket på SUS siden han var ferdigutdannet sykepleier i 2008.

Ingvill Grødem er plasstillitsvalgt for NSF på akuttavdelingen på SUS. Hun mener situasjonen går ut over pasientsikkerheten.

– Jeg vil si det til tider ikke er trygt å komme inn i mottak, sier Grødem, som har vært på akutten i Stavanger siden 2008.

– Selvsagt blir alle tatt imot, men selv vi som har vært her i mange år og har et erfarent, klinisk blikk klarer ikke å se om f.eks. blodtrykket faller. Du må følge med og måle, og det blir vanskelig når det er mange pasienter og en ikke klarer å følge opp disse på en forsvarlig måte.

– En skikkelig møkkavakt

– Sist helg var jeg vaktleder og hadde en skikkelig møkkavakt. Det kom inn mange røde og oransje pasienter på kort tid. Det som reddet oss, var at alle de som kom inn på trombolysealarm ikke hadde behov for actilyse. Traumene var ikke så skadet, og krevde derfor litt mindre sykepleiere.

– Det var bare ren flaks som gjorde at dette gikk bra. Da tenkte jeg «dette gidder jeg ikke mer» og vurderte å levere inn oppsigelse, innrømmer plasstillitsvalgt Grødem, før hun kom på at hun har bundet meg for fire år. Hun har startet utdanning som akuttsykepleier.

Grødem mener løsningen på kort sikt er å øke grunnbemanningen slik at de blir nok folk på jobb.

– Får vi vekk slitasjen og ekstravaktene, blir de erfarne gjerne værende. Når folk slutter, så tar det flere år før de nye kommer på samme nivå i mottakssykepleie.

Frykter det verste

Grødem er som mange av hennes kolleger frustrert over at problemene ikke er noe nytt.

– Jeg uttalte meg om det samme i 2019. Pasienter med høy alvorlighetsgrad (rød og oransje) har i tillegg økt med mer enn 50 prosent siden 2019. Så vi trenger rett og slett flere penger. Rekruttering har ikke vært problem, men mange vet ikke helt hva de kommer til og de blir ikke værende, forteller Grødem.

Hun beskriver likevel jobben ved akutten som «kjempekjekk, spennende og veldig lærerik».

– Hadde du bare fått tid til å gjøre det du skal med pasienten, hatt kontroll. Men når du faktisk har måttet gå fra en bevisstløs pasient i stabilt sideleie til neste alvorlige tilfelle – og bare håpe han klarer seg, er det ikke kjekt, sier Grødem.

– Knestående

Fagsykepleier Tommy Thingsaker har vært på akutten på SUS siden 2009 og er nå frikjøpt for opplæring av nyansatte.

Han beskriver situasjonen på avdelingen som «litt i knestående».

– Du har både en fortvilelse over situasjonen og en innbitt vilje til å gjøre en god jobb. Det er det jeg ser rundt meg. Det handler mye om å være en god kollega, og stå i det sammen, sier han.

– Hvilke konsekvenser får det at 23 ansatte har sluttet i år?

– I mottaket har sykepleierne et stort pensum. Vi skal ha kunnskap om det medisinske, kirurgiske pasienter, nevrologi, traumatologi, rus, psykiatri, kritisk syke pasienter og vite om hva som kan skjule alvorlig sykdom. Sykepleierne skal også ha en stor vurderingskompetanse, og den tar lang tid å bygge opp. Å prioritere hvem som skal komme inn først, blir også mer krevende. Når vi stadig vekk mister folk, så er det ikke til å unngå at det får konsekvenser for et trygt forløp for pasientene, sier Thingsaker.

– Mange av de som har sluttet, ville ikke gjort det om de hadde hatt bedre arbeidsforhold. Vi må gjøre det attraktivt å forbli i mottak.

– Det gjør meg vondt

Avdelingssykepleier Stian Bergby sier at de nå på kort sikt har fått erstattet samtlige faste stillinger med erfarne sykepleiere.

– Det som gjør det krevende, er at mottakskompetanse tar tid. På natt- og helgevakter kan sykepleiere bli satt i situasjoner som er tilegnet et annet kompetansenivå enn det de har.

– Ledelsens jobb er å se på totalen på vaktlistene, og da hender det at valget blir å gå under på kompetansenivå i bemanningsplan fremfor å for eksempel pålegge en vakt. Det gjør meg vondt, men jeg må prøve å se alt som en helhet.

– Skal jeg gå helt rigid etter boka, gir det merarbeid, sykemeldinger og utbrenthet. Det er vanskelig. Enten blir det for mye ekstravaktpress eller så blir det for travelt på jobb, sier avdelingssykepleieren. Bergby mener vaktbelastning og grunnbemanning er viktige stikkord for langsiktig løsning.

Medietrykk

Både NSF-tillitsvalgt Ingvill Grødem og avdelingssykepleier Stian Bergby har fått sms-er og tilbakemeldinger etter sakene i media den siste uken.

– Det ble nevnt et sykefravær på 8,5 prosent. Fra sommeren var over til nå er det 3,99 prosent, sier Berby, som synes det er merkelig å sammenlikne hvor mange som slutter på akuttmottaket På SUS sammenliknet med mye mindre akuttmottak.

– Og heldigvis ser det ikke ut til at pågående rekrutteringer stopper opp.

Tillitsvalgt Grødem fremhever tillit til nærmeste ledelse, og engasjement for faget.

– Mange har ikke orket belastningen med å stå frem i mediene. Men jeg er redd for at dette er den eneste måten en kan nå frem med frykten for pasientsikkerheten, da synergier tydeligvis ikke er nok.