– Sykepleierne er fortvilet når de sender eldre pasienter rett hjem fra sykehuset

Både sykepleierne i kommunene og på sykehusene ser det slik: Flere av de eldre pasientene trenger behandling og pleie den første tiden etter at de skrives ut fra sykehus. Derfor bør de ha noen dager eller uker i korttidsinstitusjoner, mener de.

I stedet blir de sendt rett hjem til hjemmesykepleie.

– Jeg har snakket med flere sykepleiere som syns dette er fortvilende, sier Heidi Gautun.

Hun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova på Oslomet-storbyuniversitetet.

Har spurt nesten 7 000 sykepleiere

Heidi Gautun og kolleger har gjort en spørreundersøkelse blant nærmere 7 000 sykepleiere, både fra kommunehelsetjenesten og sykehusene.

– Vår undersøkelse viser at de som jobber nær pasientene, er enige om at flere trenger korttidsopphold. Uenigheten er mellom sykepleierne og byråkratiet i kommunene, sier Gautun.

Les hennes råd til sykepleiere nederst i saken.

Sykepleierne er enige med hverandre

De undersøkte om sykepleierne syns at eldre pasienter får tildelt riktig type tjeneste av kommunen etter å ha vært innlagt på sykehus.

– Vi finner at det er lite uenigheter mellom sykepleiere i sykehus og sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien, sier Heidi Gautun.

– Konflikten er mellom sykepleierne og byråkratiet

Undersøkelsen viser at konflikten om prioriteringer er mellom byråkratiet og sykepleierne som jobber med eldre pasienter.

– Men konflikten er ikke nødvendigvis mellom førstelinjen på tildelingskontorene og de som jobber i tjenestene. I en tidligere undersøkelse blant ansatte på tildelingskontoret i Oslo svarte om lag halvparten at terskelen for å få en sykehjemsplass var blitt for høy, sier Gautun.

– Må gjøre den vanskelige prioriteringen

– Sykepleiere og andre på tildelingskontorene har sin jobb å gjøre? De er vel også i nød når etterspørselen er større enn det de kan tilby?

– Ja, de er en del av byråkratiet, men ansvaret for handlingsrommet de jobber innenfor ligger på toppen i kommunen. Det er ikke så mye å velge mellom, sier Heidi Gautun.

– Institusjonsplassene er bygd ned over tid, men det er de som jobber på tildelingskontorene som får ansvaret for å gjøre denne vanskelige prioriteringen – og å formidle vedtaket til pasient og pårørende.

Gautun legger til at det handler om hvor mange sykehjemsplasser sentraladministrasjonen og politikere har beholdt.

– Mener de virkelig det er til det beste for pasienten?

– Ansatte på vedtakskontorene bør ha god kunnskap om helsevesenet?

– Ja, og de må rapportere oppover om mangler og behov, sier Gautun, som har lang erfaring med å forske om helsevesenet.

– Det vil være interessant er å se nærmere på deres rolle, og hvorvidt de opplever om de valgene de tar er «må-valg», eller om de virkelig mener det er til det beste for pasienten å reise hjem.

Hun legger til:

– Man tenker på dem som ansatte i byråkratiet, men de har mye kontakt med pårørende og er i første linje, de også. Jeg tenker de har et blikk som også er viktig å undersøke.

– Det er sykehuset som bestemmer

Hun forteller at kommunesykepleierne syns sykehusene definerer pasientene som utskrivningsklare for fort, og at de må ta imot pasienter på for kort varsel.

– De har ingen innflytelse på når det skal skje, det er det sykehuset som bestemmer.

Gautun påpeker at dette har vært belyst både av myndigheter og forskerne:

– Men det har vært mindre kjent hvordan de som jobber i sykehusene opplever å sende pasientene fra seg.

– De kan jo ikke beslutte veien videre, verken om pasienten skal hjem, få hjemmesykepleie eller får plass på sykehjem. Den avmakten de kan føle, har i liten grad blitt belyst, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Opplevde at de måtte gå på tå hev

Hun legger til at hun har intervjuet sykepleiere som var frustrerte over en ovenfra og ned-holdning når de var i kontakt med tildelingskontorene.

– De har opplevd at de har måttet gå på tå hev og at de på kontoret reagerte negativt hvis sykepleierne hadde innspill om hvor pasienten skal være – for det var kontoret som bestemte, sier hun.

– Men det er også sykepleiere i tjenestene som forteller at ansatte på tildelingskontoret er like fortvilet som dem fordi de ikke har institusjonsplasser å tilby til svært syke eldre pasienter.

– Sykepleiere på sykehus var veldig fortvilet

Flere sykehussykepleiere hun intervjuet var veldig fortvilet:

– De opplevde at pasientene ikke fikk god nok oppfølging med behandling og pleie, fordi de ble utskrevet til hjemmesykepleie. Vi spurte også hjemmesykepleierne om de var enig i tildelingen.

Ble overrasket

– Var det overraskende at sykepleierne er så enige?

– Egentlig ja, fordi det har vært så mye oppmerksomhet om uenigheter og spenninger mellom kommunene og sykehusene, sier Gautun.

Hun føyer til:

– Det skilles ikke mellom den politiske ledelsen og kommuneadministrasjonen sentralt og de som jobber nær pasientene. Dermed får vi inntrykk av at disse uenighetene gjelder ansatte uansett hvor de jobber i sektoren.

– Våre undersøkelser avdekker altså uenigheter mellom byråkratiet og de som jobber med eldre pasienter, fordi pasientene i for liten grad tildeles korttidsopphold før de kommer hjem.

– Pasientene trenger avansert medisinsk oppfølging

Heidi Gautun påpeker at samhandlingsreformen har ført til at mange oppgaver har blitt overført fra sykehusene til kommunene.

– Pasientene vi snakker om, trenger ganske avansert medisinsk oppfølging og behandling etter sykehusopphold, noe som er vanskelig å gi i hjemmene deres, sier hun.

– Hjemmetjenestene må virkelig rustes opp med medisinsk kompetanse i stort omfang hvis disse pasientene skal få oppfølgingen de trenger. Det vil kreve enorme ressurser, og det er ikke realistisk at en slik utbyggingen av hjemmetjenesten vil finne sted.

Hun konkluderer:

– Vi trenger flere sykehjemsplasser eller institusjoner, for eksempel helsehus. En fornuftig løsning er tilstrekkelig med korttidstilbud på institusjon.

– Helsehusene har korttidsplasser

Gautun tror at mange tenker langtidsplasser når flere institusjonsplasser etterspørres.

– Men det er ikke det vi snakker om her. Helsehusene er et eksempel på et sted med korttidsplasser.

– Ofte kan oppholdet som skulle være kort, vare lenge …?

– Det er også et problem. Det skal være mulig å sluse dem videre til eget hjem eller andre typer langtidsplasser.

Det er politikere og sentraladministrasjon som har ansvar for å tildele en stor nok pott med midler, påpeker hun.

– Det er de som skal ha oversikt over behovet for pleie og omsorg i de enkelte kommunene.

– Sykepleierne vil ha direkte kontakt med hverandre

I spørreundersøkelsene kom det også frem at sykepleierne i kommunene og sykepleierne på sykehus ønsker mer kontakt med hverandre, enten på telefon eller direkte.

Det gjelder 60 prosent av dem i kommunene og rundt halvparten av dem på sykehus

Sykepleiere i hjemmesykepleie og på sykehjem får informasjonen om pasienten fra tildelingskontoret i kommunen, som et mellomledd

– Mye er formalisert, meldesystemer har overtatt. Halvparten av de i undersøkelsen, ønsker mer direkte kontakt over telefon.

Sykehusadministrasjonen samarbeider med tildelingskontoret i kommunen når en pasient skrives ut. Noen har direkte kontakt med sykepleierne i tjenestene, ifølge undersøkelsen.

For eksempel fordi:

• Pasienten mangler medisiner
• Sykepleierne trenger å vite mer om pasienten
• De har telefonkontakt, men altfor lite.

– Bare ring!

– Hva er ditt råd til sykepleierne som har disse pasientene vi snakker om?

– Sykepleierne ønsker jo mer kontakt med hverandre, sier Gautun, og oppfordrer:

• Ikke være redd for å ringe hverandre i tjenestene.
• Ikke vær redd for å være til bry, for sykepleierne både på sykehusene og i kommunene ønsker å snakke mer om pasienten.

– Det er lett å tenke at de er så travle i sykehusene, men kanskje er det mer effektivt å ta de samtalene, sier forsker Heidi Gautun.