fbpx Helseatlaset: Store forskjeller for kronisk syke Hopp til hovedinnhold

Helseatlaset: Store forskjeller for kronisk syke

ULIKHETER: Tilgangen på medisiner for blant annet MS-syke varierer fra sted til sted i Norge, viser en ny kartlegging. Illustrasjonsfoto: NTB

Det nye helseatlaset for utvalgte kroniske sykdommer viser at det er store geografiske forskjeller. Atlaset omhandler tilstandene migrene, MS, Parkinsons sykdom og epilepsi.

Bosted kan ha stor betydning for hvilken behandling kronisk syke pasienter får.

Helse Nord omtaler funnene som alvorlige og sier at noen pasientgrupper ikke ivaretas på tilstrekkelig god måte.

Det viser for eksempel at 17 prosent av migrenepasientene fikk botoxbehandling i Førde, mens bare to prosent fikk det samme i Stavanger.

Totalt sett tyder resultatene på at kroniske pasienter blir godt ivaretatt i Norge, opplyser Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. De kaller imidlertid de store variasjonene for uberettiget.

Mange med store plager

For migrenepasienter viser kartleggingen at de får ulik oppfølging og sykmeldes ofte.

Rundt 58 000 pasienter er årlig i kontakt med helsetjenestene på grunn av migrene. Det er rundt 12 prosent av det estimerte antallet som har migrene i Norge.

– Vi finner at 20 prosent av utvalget var sykmeldt minst en gang per år. I gjennomsnitt var de sykmeldt tre ganger per år på grunn av migrene. Dette betydelige antallet sykemeldinger tyder på at mange unge voksne med alvorlig migrene, hovedsakelig kvinner, lever med store plager som følge av sykdommen, sier prosjektleder for helseatlaset Kristel Guldhaugen.

– Alvorlig

– Ettersom antallet pasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, og bruken av spesialisthelsetjenester er svært begrenset, kan det se ut til at denne pasientgruppen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte, sier hun.

Tallene viser også at MS-pasienter får ulik tilgang til høyaktive legemidler avhengig av hvor de bor.

– De fleste av pasientene med multippel sklerose hadde kontakter både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019–2021. Det var likevel store forskjeller rundt om i landet når det gjaldt hvem som mottok behandling med såkalte høyaktive legemidler, sier Guldhaugen.

De høyaktive legemidlene kan bremse sykdomsutviklingen, og Guldhaugen mener derfor det er alvorlig at det er ulik bruk av legemidlene. Det kan gjøre at pasienter bosatt noen steder har større risiko for funksjonstap enn pasienter andre steder.

Flere med parkinson enn antatt

I utviklingen av helseatlaset har det også kommet frem at det er flere parkinsonpasienter i Norge enn tidligere antatt. Det er rundt 11 600 som behandles for dette årlig, mens det før ble antatt at tallet var cirka 7000. Også for parkinsonpasienter er det geografiske forskjeller i behandlingen.

Det samme gjelder for eldre epilepsipasienter. I området til Lovisenberg sykehus fikk epilepsipasienter 1,1 kontakter med spesialist per år i gjennomsnitt, mens det kun var 0,5 kontakter i områdene til Sykehuset i Vestfold, Fonna, UNN og St. Olavs.

Dette er Helseatlaset

Målet med helseatlaset er å kartlegge om kronisk syke pasienter får likeverdige helsetjenester rundt om i Norge. Analysene, tolkningene og presentasjonen er gjort av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord. ​​

Atlaset er delt opp i tre deler som publiseres hver for seg med noen måneders mellomrom. Første del ble publisert 29. april 2022 og omhandler fire nevrologiske tilstander:

  • Epilepsi
  • Migrene
  • Multippel sklerose (MS)
  • Parkinsons sykdom

De to andre delene omhandler tre autoimmune sykdommer:

  • Artritt
  • Inflammatorisk tarmsykdom
  • Psoriasis

Samt tre sykdommer som har vært behandlet i tidligere helseatlas fra SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) hvor de nå gjør oppdaterte analyser på:

  • Endometriose
  • Hjertesvikt
  • Kols

Kilde: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.