fbpx Legeforeningen: – Kvinner bør få flere medisiner sponset av staten Hopp til hovedinnhold

Legeforeningen: – Kvinner bør få flere medisiner sponset av staten

Mange pillebrett som ligger strødd utover
KVINNEHELSE: Legeforeningen mener også det bør bli en mer lik representasjon mellom kvinner og menn i kliniske forskningsstudier. Foto: Mostphoto

Kvinner betaler dyrt for egen alderdom og bør få flere medisiner sponset av staten, mener Legeforeningen.

I 2021 opprettet regjeringen et kvinnehelseutvalg som skal levere en rapport i mars neste år. Legeforeningen gir nå sine innspill til utvalget, som er midtveis i arbeidet.

Blå resept

Foreningen har flere konkrete forslag for å bedre tilbudet til kvinner, en gruppe som statistisk sett er oftere kronisk syke, skriver Klassekampen.

Blant annet foreslås det å innføre blå resept for medisiner kvinner bruker for reproduktiv helse og aldersbestemte plager. Legeforeningen foreslår også å øke honoraret for behandling av typiske kvinnelidelser.

I tillegg vil foreningen dekke egenandel ved legebesøk for jenter og gutter mellom 16 og 18 år.

Kjønn og forskning

Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforening, sier at man også bør passe på at det er mer lik representasjon mellom kvinner og menn i kliniske forskningsstudier.

– Vi vet at det har vært forsket mer på menn, ved at det har vært flere menn i kliniske studier, og så har man generalisert fra det, og at studiene dermed ikke har vært like representative for kvinner, sier Rime.

Fire sykepleiere er med i utvalg som skal utrede kvinnehelse

Bildet viser Christine B. Meyer
ARBEIDET BEGYNNER NÅ: Om halvannet år skal Christine B. Meyer levere en NOU om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

– Et utrolig kompetent utvalg, sier Christine B. Meyer, som skal lede utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.

Meyer er i dag oppnevnt av Kongen i statsråd som leder for utvalget.

– Et svært viktig oppdrag og en alvorlig oppgave, sier Meyer, som er professor ved Norges handelshøyskole.

Arbeidet hun leder, skal resultere i en NOU (Norges offentlige utredninger). Sist gang kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv ble utredet, var i 1999.

Opplever at kvinnehelse skaper stress

Den gangen var det gynekolog og professor i global helse, Johanne Sundby, som ledet utvalget. Hun synes det er gledelig med en ny utredning.

– Men hvis rådene vi ga den gangen, var blitt fulgt opp, hadde man kanskje ikke trengt å lage en ny, sier hun.

– Noe er blitt bedre, men noen av de grunnleggende utfordringene knyttet til helse og kjønn ligger der fremdeles. Jeg opplever at mange kvinnehelsespørsmål ikke blir tatt på alvor, og at det å ta opp kvinnehelse skaper stress i medisinske miljøer.

Ikke alle er enige i at vi må se på medisinen med et kjønnet blikk, mener hun.

Johanne Sundby håper utvalget vil ta inn over seg de biologiske kjønnsforskjellene, og at de krever ulik tilnærming. Og at reproduksjon og fertilitet ikke bare er et kvinnehelsetema.

– Dette handler også om mennene og om samfunnet, og det perspektivet håper jeg utvalget greier å forene, sier hun.

Bildet viser Johanne Sundby som overleverer NOU om kvinnehelse til daværende helseminister Dagfinn Høybråten.
LEVERER FORRIGE NOU OM KVINNEHELSE: Johanne Sundby gir fra seg utredningen hun ledet og brant for til daværende helseminister Dagfinn Høybråten i januar 1999. Foto: Morten Holm/NTB

Skal se på kjønn

Av utvalgets 15 medlemmer – 9 kvinner og 6 menn, er 4 sykepleiere.

Psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nielsen jobber blant annet på Herrkules, helsestasjon for gutter i Sarpsborg.

– En tillit å bli spurt, sier han.

– Det er en anerkjennelse for at vi gjør noe bra, og jeg vil gi en honnør til Sarpsborg kommune, som fortsetter å tilby helsetjenester direkte rettet mot gutter. Mange andre steder er slike tilbud lagt ned.

Han peker på at mandatet har et tydelig kjønnsperspektiv.

– Jeg jobber også på ungdomsskole og videregående skole, og i mitt arbeid møter jeg guttene annerledes enn jentene. Fra psykisk helse, som jeg jobber med, erfarer jeg at påkjenninger og traumer kommer til uttrykk på forskjellig måte. Jeg mener det er viktig at vi som hjelpere har forståelse og kunnskap om dette i vår tilnærming som hjelpere.

Akkurat hvilke forventninger han har til utvalget, sier han det er for tidlig å si noe om.

– Vi har ikke snakket sammen ennå, så jeg avventer. Men jeg har mye erfaring med å jobbe tverrfaglig, og er glad for at utvalget har så bred profil. Det vil også kunne legge til rette for et bredt perspektiv i jobbingen fremover.

De tre andre sykepleierne er Tone Amundsen, Oscar Tranvåg og Elisabeth Sward.

Bildet viser Per Vidar Nielsen.
EGET TILBUD FOR GUTTER: Per Vidar Nielsen jobber på Herrkules, helsestasjonen for gutter som har vært i drift i 20 år. Foto: Sarpsborg kommune

Vil at ungdom skal bli hørt

Utvalgets yngste medlem er Nikita A. Abbas. Hun er 20 år, og er blant annet nestleder i ungdomsrådet på Oslo universitetssykehus.

– Det viktigste for meg er at ungdom blir hørt, sier hun om arbeidet hun skal være med på.

– Jeg ønsker at vi skal få mene noe, fordi det er vi som må leve med konsekvensene og håndtere det som blir bestemt.

Det er to spørsmål utvalget skal svare på:

  • Hvordan er kvinners helse i Norge, og hvilke utfordringer står vi overfor når gjelder sykdomsforekomst, risikofaktorer og kvinners bruk av helse- og omsorgstjenester?
  • Hvordan blir kjønnsforskjeller- og kjønnsperspektivet håndtert i folkehelsearbeidet, helse- og omsorgstjenestene, og helsefaglig forskning og utdanning?

Skal først og fremst lede

Utvalget starter opp 20. mars 2021 og skal levere sin innstilling 20. september 2022.

Christine Meyer sier tiden er knapp, og at arbeidet begynner med en gang. 

– Har du en hjertesak innenfor dette feltet?

– Jeg har noen tanker om innretning og innhold jeg ønsker å ta inn i arbeidet, men min oppgave er først og fremst å lede et utrolig kompetent utvalg.

– Du har ikke medisinsk bakgrunn selv?

– Nei. Jeg har vært helsebyråd en periode, så jeg kjenner den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Først og fremst er jeg vant til å forholde meg til utrolig kompetente folk og trekke på kunnskapene de har. 

– Dere skal utrede både kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv?

– Ja, en viktig oppgave er å tidlig avklare hvordan vi skal vekte de to, sier Christine B. Meyer.

Bildet viser Tone Kristin Amundsen.
SYKEPLEIER I UTVALGET: Tone Kristin Amundsen jobber som rådgiver i Helse Nord. Hun har sittet i Sametinget og i styret til Helse Nord. Foto: Helse Nord

Dette er utvalget

Christine B. Meyer, professor i strategi og ledelse

Heidi Tiller, lege

Maja-Lise Løchen, lege

Nikita A. Abbas, student

Hans Petter Fundingsrud, lege

Tone Amundsen, sykepleier

Per Vidar Nielsen, sykepleier

Anita Vatland, siviløkonom, leder i Pårørendealliansen

Cato R. Innerdal, lege

Leif Edward Ottesen Kennair, psykolog

Tina Shagufta Munir Kornmo, lege

Elisabeth Sward, sykepleier

Maria Østhassel, psykolog

Oscar Tranvåg, sykepleier

Harald Eia, sosiolog

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.