fbpx Fire sykepleiere er med i utvalg som skal utrede kvinnehelse Hopp til hovedinnhold

Fire sykepleiere er med i utvalg som skal utrede kvinnehelse

Bildet viser Christine B. Meyer
ARBEIDET BEGYNNER NÅ: Om halvannet år skal Christine B. Meyer levere en NOU om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

– Et utrolig kompetent utvalg, sier Christine B. Meyer, som skal lede utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.

Meyer er i dag oppnevnt av Kongen i statsråd som leder for utvalget.

– Et svært viktig oppdrag og en alvorlig oppgave, sier Meyer, som er professor ved Norges handelshøyskole.

Arbeidet hun leder, skal resultere i en NOU (Norges offentlige utredninger). Sist gang kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv ble utredet, var i 1999.

Opplever at kvinnehelse skaper stress

Den gangen var det gynekolog og professor i global helse, Johanne Sundby, som ledet utvalget. Hun synes det er gledelig med en ny utredning.

– Men hvis rådene vi ga den gangen, var blitt fulgt opp, hadde man kanskje ikke trengt å lage en ny, sier hun.

– Noe er blitt bedre, men noen av de grunnleggende utfordringene knyttet til helse og kjønn ligger der fremdeles. Jeg opplever at mange kvinnehelsespørsmål ikke blir tatt på alvor, og at det å ta opp kvinnehelse skaper stress i medisinske miljøer.

Ikke alle er enige i at vi må se på medisinen med et kjønnet blikk, mener hun.

Johanne Sundby håper utvalget vil ta inn over seg de biologiske kjønnsforskjellene, og at de krever ulik tilnærming. Og at reproduksjon og fertilitet ikke bare er et kvinnehelsetema.

– Dette handler også om mennene og om samfunnet, og det perspektivet håper jeg utvalget greier å forene, sier hun.

Bildet viser Johanne Sundby som overleverer NOU om kvinnehelse til daværende helseminister Dagfinn Høybråten.
LEVERER FORRIGE NOU OM KVINNEHELSE: Johanne Sundby gir fra seg utredningen hun ledet og brant for til daværende helseminister Dagfinn Høybråten i januar 1999. Foto: Morten Holm/NTB

Skal se på kjønn

Av utvalgets 15 medlemmer – 9 kvinner og 6 menn, er 4 sykepleiere.

Psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nielsen jobber blant annet på Herrkules, helsestasjon for gutter i Sarpsborg.

– En tillit å bli spurt, sier han.

– Det er en anerkjennelse for at vi gjør noe bra, og jeg vil gi en honnør til Sarpsborg kommune, som fortsetter å tilby helsetjenester direkte rettet mot gutter. Mange andre steder er slike tilbud lagt ned.

Han peker på at mandatet har et tydelig kjønnsperspektiv.

– Jeg jobber også på ungdomsskole og videregående skole, og i mitt arbeid møter jeg guttene annerledes enn jentene. Fra psykisk helse, som jeg jobber med, erfarer jeg at påkjenninger og traumer kommer til uttrykk på forskjellig måte. Jeg mener det er viktig at vi som hjelpere har forståelse og kunnskap om dette i vår tilnærming som hjelpere.

Akkurat hvilke forventninger han har til utvalget, sier han det er for tidlig å si noe om.

– Vi har ikke snakket sammen ennå, så jeg avventer. Men jeg har mye erfaring med å jobbe tverrfaglig, og er glad for at utvalget har så bred profil. Det vil også kunne legge til rette for et bredt perspektiv i jobbingen fremover.

De tre andre sykepleierne er Tone Amundsen, Oscar Tranvåg og Elisabeth Sward.

Bildet viser Per Vidar Nielsen.
EGET TILBUD FOR GUTTER: Per Vidar Nielsen jobber på Herrkules, helsestasjonen for gutter som har vært i drift i 20 år. Foto: Sarpsborg kommune

Vil at ungdom skal bli hørt

Utvalgets yngste medlem er Nikita A. Abbas. Hun er 20 år, og er blant annet nestleder i ungdomsrådet på Oslo universitetssykehus.

– Det viktigste for meg er at ungdom blir hørt, sier hun om arbeidet hun skal være med på.

– Jeg ønsker at vi skal få mene noe, fordi det er vi som må leve med konsekvensene og håndtere det som blir bestemt.

Det er to spørsmål utvalget skal svare på:

  • Hvordan er kvinners helse i Norge, og hvilke utfordringer står vi overfor når gjelder sykdomsforekomst, risikofaktorer og kvinners bruk av helse- og omsorgstjenester?
  • Hvordan blir kjønnsforskjeller- og kjønnsperspektivet håndtert i folkehelsearbeidet, helse- og omsorgstjenestene, og helsefaglig forskning og utdanning?

Skal først og fremst lede

Utvalget starter opp 20. mars 2021 og skal levere sin innstilling 20. september 2022.

Christine Meyer sier tiden er knapp, og at arbeidet begynner med en gang. 

– Har du en hjertesak innenfor dette feltet?

– Jeg har noen tanker om innretning og innhold jeg ønsker å ta inn i arbeidet, men min oppgave er først og fremst å lede et utrolig kompetent utvalg.

– Du har ikke medisinsk bakgrunn selv?

– Nei. Jeg har vært helsebyråd en periode, så jeg kjenner den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Først og fremst er jeg vant til å forholde meg til utrolig kompetente folk og trekke på kunnskapene de har. 

– Dere skal utrede både kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv?

– Ja, en viktig oppgave er å tidlig avklare hvordan vi skal vekte de to, sier Christine B. Meyer.

Bildet viser Tone Kristin Amundsen.
SYKEPLEIER I UTVALGET: Tone Kristin Amundsen jobber som rådgiver i Helse Nord. Hun har sittet i Sametinget og i styret til Helse Nord. Foto: Helse Nord

Dette er utvalget

Christine B. Meyer, professor i strategi og ledelse

Heidi Tiller, lege

Maja-Lise Løchen, lege

Nikita A. Abbas, student

Hans Petter Fundingsrud, lege

Tone Amundsen, sykepleier

Per Vidar Nielsen, sykepleier

Anita Vatland, siviløkonom, leder i Pårørendealliansen

Cato R. Innerdal, lege

Leif Edward Ottesen Kennair, psykolog

Tina Shagufta Munir Kornmo, lege

Elisabeth Sward, sykepleier

Maria Østhassel, psykolog

Oscar Tranvåg, sykepleier

Harald Eia, sosiolog

Les også:

Svangerskapsdiabetes: Nå kan diagnosen stilles med pasientnær analyse

Bildet viser en gravid mage.
DIAGNOSE STILLES VED Å MÅLE GLUKOSE: Diabetes diagnostiseres normalt ved å måle hemoglobin A1c. Men ved svangerskapsdiabetes er denne prøven ikke egnet, og derfor måles blodglukose. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Stor gevinst ved å kunne stille diagnose med det samme, sier Lutz Schwettmann i Noklus.

Fra 1. mars åpner Helsedirektoratet for å ta i bruk noen typer pasientnære analyseinstrumenter (PNA) for glukose, for å stille diagnosene svangerskapsdiabetes og diabetes.

– Bruk av slike instrumenter som diagnoseverktøy har vært frarådet tidligere, og ikke bare i Norge.

Det sier Lutz Schwettmann, spesialist i klinisk kjemi. Han leder gruppen for årets tema, diabetes, i Noklus. 

Noklus er en ideell stiftelse som jobber for å heve kvaliteten på laboratoriemedisin.

Må oppfylle krav

– Grunnen til at de ikke har vært anbefalt til diagnostisering, er at de ikke har hatt god nok kvalitet, forteller han.

Derfor har for eksempel jordmødre og leger sendt slike prøver til analyse på laboratorium.

– Men de har blitt bedre og bedre, og nå er det ingen grunn til å tro at analysene blir mer korrekte dersom de sendes til for eksempel sykehuslaboratorier, sier Schwettmann.

Forutsetningen er at instrumentene, prøvetakingen og analyseringen oppfyller definerte anbefalinger. Les mer her: Glukose: Diagnostikk av diabetes

Færre til glukosebelastning

Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved å måle glukosenivået i blod. Dette til forskjell fra diabetes, som normalt diagnostiseres ved å måle hemoglobin A1c.

Det er analyse av blodglukose ved bruk av anbefalte PNA-instrumenter som nå kan brukes til diagnostisering lokalt. 

PNA-instrumenter for analyse av HbA1c til diagnose av diabetes har vært i bruk lenge.

– Det er en stor gevinst i å kunne stille diagnosen med det samme, sier Schwettmann.

– Det blir færre forsinkelser, og det vil spare flere gravide for glukosebelastningstest.

Glukosebelastning skal tas dersom fastende blodsukker er under en visst nivå, og svangerskapsdiabetes ikke kan utelukkes. For å unngå å måtte kalle pasienten inn på nytt tas ofte denne testen med det samme, før man vet om diagnosen kunne blitt stilt kun med fastende glukose.

Ifølge Schwettmann oppleves glukosebelastning ubehagelig for noen.

Har laget liste

For at PNA-instrumentene for glukose kan brukes til å stille diagnose, forventes god analysekvalitet:

  • Instrumentgruppen bør være anbefalt av Noklus
  • Den enkelte deltaker bør vise meget gode resultater i eksterne kvalitetskontroller
  • Deltakerne bør tilfredsstille spesifikke krav til intern kvalitetskontroll

Noklus har også utarbeidet en liste over hvilke instrumenter som anbefales, ikke anbefales og hvilke Noklus ikke kan uttale seg om.

Sverre Sandberg, spesialist i medisinsk biokjemi og leder for Noklus, sier han regner med at noen produsenter vil være misfornøyde med at de gjør dette.

– Hvordan kan dere være trygge på hvilke som kan anbefales?

– Vi gjør så godt vi kan, sier Sandberg og viser til at Noklus holder nøye kontroll på kvaliteten til disse instrumentene, blant annet ved bruk av ekstern kvalitetskontroll.

Alle norske legekontor er tilknyttet Noklus, og de følges opp av deres laboratoriekonsulenter. Dersom jordmødre vil bruke PNA-instrumenter for glukose, mener han også deres enheter bør knyttes til Noklus.

– Tidligere har ingen av disse instrumentene vært anbefalt i diagnostisering. Nå er flere anbefalt, sier Sandberg.

Han sier også at dette vil være en dynamisk prosess. Listen over hvilke instrumenttyper som anbefales, og ikke, vil revideres årlig.

Trombinrør som førstevalg

I tillegg til å anbefale enkelte PNA-instrumenter, kommer Noklus også med anbefalinger om hvilke prøverør man skal bruke dersom man ikke bruker PNA, men sender prøven til laboratorium.

Noklus anbefaler trombinrør som førstevalg.

Det som er viktig å huske, sier Schwettmann, er at disse rørene må sentrifugeres etter ti minutter.

– Det forhindrer at glukosen brytes ned.

Fem til sju prosent i timen brytes ned dersom røret blir stående usentrifugert.

– Det kan få store konsekvenser for prøvesvaret, påpeker Schwettmann.

– Det er sannsynlig en del med forhøyet blodsukker som har fått normale svar, nettopp fordi glukosen er brutt ned.

Når trombinrør er sentrifugert, tåler det å vente på analyse i 48 timer. Men vil det gå mer enn to dager til analyse, anbefaler Noklus å bruke serumrør som sentrifugeres etter 30 minutter. I disse har glukose en holdbarhet på flere dager.

Hemoglobin A1c og svangerskapsdiabetes
  • Hemoglobin A1c gir et mål på gjennomsnittlig glukoseinnhold i blodet de siste fire til tolv uker. Men denne prøven er uegnet til å diagnostisere svangerskapsdiabetes. Tilstanden utvikles raskt, og svangerskapet forstyrrer produksjonen av hemoglobin.
  • Derfor måles i stedet blodglukose, og det er denne analysen som nå kan utføres med PNA-instrument for å stille diagnose.
  • Analysen kan også brukes til å stille diagnose diabetes, i tilfeller der det ikke er mulig å bruke Hemoglobin A1c.

Kilde: Noklus

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.