Innførte årsturnus: – Kan ikke gå tilbake til rullerende turnus

– Det er ikke helt hallelujastemning, men ikke så langt unna heller, sier Barbro Kingsrød.

Hun snakker om årsturnusen i Sarpsborg kommune.

Fra 2018 har Kingsrød ledet prosjektet med å innføre denne nye turnusordningen.

– Det vesentligste er at alt kjent fravær legges inn i planen for et helt år. I hovedsak er det fem uker ferie, sier Kingsrød.

Når det er gjort, blir det ledige vakter i årsplanen.

– Før ville vi leid inn vikarer for de ledige vaktene. Nå dekkes de av fast ansatte i deltid, som dermed øker stillingsstørrelsen sin, forteller prosjektlederen.

Ønsker seg vakter og fritid

Dette er årsturnusen i Sarpsborg:

• Arbeidsplan for 52 uker. Den følger kalenderåret.
• Kjent fravær legges inn.
• Deltidsansatte kan øke stillingsprosenten.
• Ansatte kommer med ønsker for arbeidstid og fritid.
• Mer til fastlønn, mindre til vikarer.
• Den gjennomsnittlige vaktlengden er økt fra om lag 7,1 til 7,5 timer.

Se alle målene for prosjektet nederst i saken.

Får flere fridager

– Siden vaktlengden er økt, får de ansatte oftere fri, sier Barbro Kingsrød.

Årsturnusen omfatter ikke alle ennå, men så godt som alle innen helse- og velferdstjenestene skal være med i løpet av 2024, ifølge Kingsrød.

Som vernepleier har hun selv kjent turnusarbeid på kroppen. Og som tidligere leder og tillitsvalgt vet hun hva det innebærer å snirkle sammen lovlige turnusplaner.

– Hva er mest populært med denne årsturnusen?

– At det blir færre oppmøter, sier prosjektleder Kingsrød.

Turnusarbeid på sykehjem og i hjemmesykepleie innebærer vanligvis veldig mange oppmøter.

– Med årsturnusen vår får de flere fridager i løpet av året. Det er veldig helsefremmende, sier hun.

Les hva sykepleierne på gulvet sier om nyturnusen:  – Jeg syns jeg har fått mer fritid

– 12–14 færre dager på jobb

Kingsrød får full støtte av Anne Kierulf Jacobsen, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund.

– Folk er kjempefornøyde med årsturnus. De vil ikke tilbake til rullerende turnusplaner, sier hun.

Den rullerende arbeidsplanen gikk over seks eller tolv uker.

Også Jacobsen trekker frem fordelen med færre oppmøter og mer fritid.

– For oss i 100 prosent stilling vil det si 12–14 færre dager på jobb i året.

Gjennomsnittlig vaktlengde er nå 7,5 timer. Med rullerende turnus var vaktlengden i snitt cirka 7,1 timer.

– Nå har vi en normalarbeidsdag, som de fleste andre, sier Jacobsen.

– Hva er helsefremmende for meg?

Barbro Kingsrød påpeker at nå orker flere å stå i større stilling.

– Og med lengre vakter, blir de ferdig med oppgavene før de går hjem. Lavere skuldre er en positiv bieffekt.

– Er det et mål at alle skal jobbe heltid?

– Nei, målet er økt heltidsandel og økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Og at turnusordningen er helsefremmende, sier prosjektlederen.

– Færre sein-tidlig-vakter altså?

– Det er mange diskusjoner og mye forskning om hva som er helsefremmende. Spørsmålet er: Hva er helsefremmende for meg?

– Vi har ikke én mal, men er i dialog med den enkelte om hva som er best for dem og deres familiesituasjon, sier Kingsrød.

Vil jobbe mer i helgene

Flere ønsker mer helgejobbing med den nye turnusen.

– Det må være tipp topp for arbeidsgiver?

– Ja, selvfølgelig, men også for arbeidstakerne det gjelder.

Kingsrød viser til en sykepleier som jobber på sykehjem. Siden hun har små barn, jobber hun nå annenhver helg og mindre i ukedagene.

– Slik får hun det til å gå rundt.

Noen vil ha delte langvakter

Andre velger lange vakter i helgene. Kingsrød understreker at det er frivillig.

– Noe skjer i hodet ditt når ordningen er frivillig, i stedet for at den blir tredd nedover hodet på deg. Da velger de mer utradisjonelt, for eksempel delte langvakter.

En vanlig langvakt varer i 12,5 timer. En delt langvakt kan for eksempel vare fra klokken 7.30 til 15, og deretter fra 18 til 22. 30.

– De tillitsvalgte sa først «nei, ingen vil ha dette». Så viste det seg at når ansatte får velge selv, blir det noe helt annet. Fordelen er at de får fulgt opp brukeren fra morgen til kveld på en lørdag. Men det er ikke for alle å jobbe sånn, sier Kingsrød.

700 har årsturnus

Årsturnus omfatter i år i underkant av 500 årsverk i Sarpsborg kommune. De er fordelt på 700 ansatte på 21 avdelinger.

Rundt 170 er sykepleiere. De jobber på sykehjem, i hjemmesykepleien, på legevakten og i boveiledningstjenesten.

Også helsefagarbeidere, assistenter og vernepleiere har årsturnus. 

Redde for å miste fleksibiliteten

– Noe er vel også problematisk med årsturnus?

– Ja, før vi går i gang er det stor motstand. Medarbeiderne er ikke vant til å planlegge så langt frem, og de liker å ha fridager til gode. «Dette kommer ikke til å gå, det blir helt pyton», tenker de i starten, sier Kingsrød.

De er redde for å miste fleksibiliteten. Noen har truet med å slutte.

– Det var et problem for dem første året, men ikke år to. Og vi firer ikke på kravene, for vi vil ha frigjort så mange ledige vakter som mulig.

Årlig måles medarbeidernes tilfredshet med turnusordningen.

– Den er veldig høy med tanke på at motstanden var stor, og det er gode skår for fleksibilitet. Flertallet foretrekker årsturnus fremfor rullerende turnus, sier hun.

Kan ta ut fridag på forskudd

Trenger noen en ikke-planlagt frivakt, er det mulig å få til.

Kingsrød forklarer:

Når du jobber helligdager, for eksempel 1. påskedag, får du helligdagstillegg. Slike tillegg kan tas ut enten i penger eller fridager. Mange tar det ut i fridager i løpet av hele året. En fridag kan tas ut på forskudd i januar, fordi du vet at du skal jobbe i påsken.

– Vi er veldig fleksible her. Og så bytter de vakter med hverandre.

– Det blir ikke trøblete med arbeidsmiljøloven da?

– Det kan det bli, men lederne skal godkjenne byttene. De må passe på at de ikke kommer på kant med loven og at det er forsvarlig. Det er ikke sikkert at de som vil bytte, har helt lik kompetanse.

Mindre overtidsbetaling

Men det er en ulempe til, medgir Kingsrød, særlig på sykehjem og i hjemmetjenesten:

– Færre oppmøter fører til huller i turnusen. De må dekkes opp, og det betyr merkostnader.

Derfor må arbeidsgiver også se fordelene: Mindre overtidsbetaling, økt kompetanse, bedre tjenester.

– Og helst lavere sykefravær. Men her kom pandemien og klusset det til, sier Kingsrød.

Hver måned sjekkes økonomien, sykefraværet og bruddene på arbeidsmiljøloven.

– Vi må holde prosjektet i ørene. Kommuneledelsen er nok mest opptatt av økonomibiten.

– Mindre til vikarer, mer til fast lønn

Kingsrød rapporterer til politikere og ledelse.

– Koronaen har ført til både lovbrudd og økt sykefravær, men det kan ikke relateres til årsturnusen. Også utagerende ressurskrevende pasienter på sykehjemmet kan påvirke sykefraværet og føre til lovbrudd.

– Men det spares vel på vikarutgiftene?

– Ja, men vi bruker mer på fast lønn, sier Kingsrød.

– Vi bruker ikke mindre totalt sett, men det blir mer kvalitet for pengene å bruke en av våre egne i stedet for en stakkars vikar som ikke har vært der på tre uker.

Over budsjett, men god sykepleiedekning

Årsplanlegging stiller store krav til lederne. Og kostnadene går opp.

– En av lederne er bekymret fordi hun bruker mer penger enn hun har fått, men hun ser fordelene også: Medarbeidere med lavere skuldre, god sykepleiedekning og at sommeren kan planlegges bedre. Blant annet kan sykepleier gå på topp av bemanningen, sier Barbro Kingsrød.

Politikerne har satt av 7 millioner kroner i år til den nye organiseringen.

– Å ha politikerne med på laget er så vesentlig. De som bestemmer, må være med på langtidstankegangen. Det koster å være en attraktiv arbeidsgiver.

– Blir det mer heltid og mindre deltid?

– Det er flere fulle og flere større stillinger. Men vi vet at årsturnus ikke er nok for å unngå deltid.

– Ikke for pyser å lage årsplan

– Å sette sammen en årsplan er ikke bare bare?

– Nei, det er ikke for pyser. Lederne har en strevsom periode på høsten. Vi støtter med opplæring og tiltak for å lette jobben.

– Er du trygg på at turnusordningen vil vedvare?

– Det ville vært fryktelig hvis det ble trukket i bremsen og vi må tilbake til rullerende. Avdelingslederne sier at vi kan ikke gå tilbake til det som var.

– Ingen slipper turnus, alle må jobbe helg

– Får de ansatte vaktene og feriene som de ønsker?

– Både ja og nei. Teamleder står på hue og henda for dem, men pasientenes behov kommer først. Ingen slipper turnus, alle må jobbe helg. Men hvis noen vil jobbe bare kveld og en annen bare dag, kan det gå opp. Det samme med helg, hvis en vil jobbe mer og en annen mindre.

– Alle i heltid – er det en utopi?

– Det er urealistisk. Det går heller ikke opp, rent matematisk. I så fall må alle jobbe oftere helg. Men alle vil ikke jobbe heltid. Noen har helseutfordringer, noen ønsker det ikke uansett. Men det kan bli mange flere i heltid enn det er nå, sier Kingsrød.

Studenter i utdanningsstillinger er med på redde helgebemanningen.

To suksessfaktorer

Hovedtillitsvalgt Anne Kierulf Jacobsen viser til at to avgjørende faktorer har gjort at prosessen har gått bedre enn fryktet.

– Den ene suksessfaktoren er at en prosjektleder i 100 prosent har styrt jobben med at vi skal ha en bedre turnusordning.

– Og den andre?

– At dette er et samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og politikere har også vært en suksess, sier Jacobsen.