Ti år med tilsynssaker er gjennomgått – mener ny lovgivning bør vurderes

En arbeidsgruppe har sett på Helsetilsynets praksis i 147 saker der helsepersonellet har hatt en seksuell relasjon til pasient, bruker eller begått seksuelt grenseoverskridende handlinger. Resultatet presenteres i en rapport hvor arbeidsgruppen kommer med anbefalinger til forbedringer.

– Alvorlig

– Saker av denne typen er alvorlige, og de skaper bekymring i samfunnet, skriver arbeidsgruppen i sin rapport.

Helsetilsynets holdning er at det skal være nulltoleranse for seksuelt misbruk av pasienter.

– I vårt utvalg av saker der helsepersonell har hatt en seksuell relasjon til pasient eller utøvd grenseoverskridende seksuelle handlinger, ser vi at de fleste sakene resulterer i en administrativ reaksjon, som regel tilbakekall av autorisasjonen, står det i rapporten.

I sakene som er gjennomgått kommer det frem at Helsetilsynet legger stor vekt på pasienten, brukeren og pårørendes beskrivelse av hva som har skjedd.

Helsetilsynets begrensning

Arbeidsgruppen uttrykker stor bekymring for det store antallet ansatte uten autorisasjon. Årsaken er at Helsetilsynet ikke kan gi annet enn advarsel til ansatte uten autorisasjon.

Helsetilsynet besluttet i desember 2014 at alle saker mot uautorisert helsepersonell, uansett alvorlighetsgrad, skal avsluttes hos statsforvalteren.

– Beslutningen om at saker med ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er autorisert helsepersonell, ikke skal oversendes Helsetilsynet, kan få en utilsiktet konsekvens at statsforvalterne ikke følger opp disse sakene i tilstrekkelig grad slik det er forutsatt, står det i rapporten.

Foreslår ny lov

Ifølge rapporten utgjorde helsepersonell uten autorisasjon 22,5 prosent av årsverkene og 30,1 prosent av alle sysselsatte i brukerrettede omsorgstjenester i 2019.

– Arbeidsgruppen mener dette temaet må settes på dagsorden for å se hvordan vi best kan skape trygghet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Eksempelvis kan det være nødvendig med ny lovgivning, anbefaler arbeidsgruppen i rapporten.

Arbeidsgruppens viktigste vurderinger og anbefalinger oppsummert:

• Brukerinvolvering: Det må arbeides for god, ivaretakende og tilpasset informasjon til pasient, bruker og pårørende under hele tilsynssaken. Det må legges til rette for at pasienter, brukere og pårørende kan tilbys digitale eller fysiske møter med statsforvalteren og Helsetilsynet.
• Anmeldelse og påtale: Helsetilsynet bør beslutte en tydelig policy og klare kriterier for vurdering av om sakene skal anmeldelse eller begjæres påtalt. Drøftelsene og beslutningene tilsynsmyndigheten gjør om dette spørsmålet må dokumenteres i sakene.
• Begrenset autorisasjon som reaksjon: Veiledning av helsepersonellet skal som hovedregel være et obligatorisk vilkår. Ordningen med bruk av eksterne veiledere må gjennomgås og det er viktig at det stilles tydelige krav når det gjelder habilitet, samarbeid med Helsetilsynet underveis i veiledningen og innholdet i rapporteringen.
• Behandling av søknader i etterkant av tilbakekall eller begrensning av autorisasjon: Det må gjennomføres flere endringer, slik som at kravene som stilles til skikkethet på søknadstidspunktet må tydeliggjøres og at det som hovedregel gis en begrenset autorisasjon før en ny autorisasjon. Karenstid bør vurderes før det kan søkes om ny autorisasjon.
• Lovendringer: Statens helsetilsyn bør ta initiativ overfor lovgiver om å utrede og vurdere regelendringer når det gjelder muligheten til å gi varig tilbakekall av autorisasjon, og en utvidelse av helsepersonelloven § 20a femte ledd til flere pasient og brukergrupper.