fbpx Hva gikk galt med nasjonalt helsepersonellregister? Hopp til hovedinnhold

Hva gikk galt med nasjonalt helsepersonellregister?

Bildet viser ulike mennesker og yrker

Registeret for reservepersonell som Helsedirektoratet opprettet i mars 2020, hadde nesten 10 000 registrerte på det meste, men ser ut til å ha blitt lite brukt. Det fikk kritikk av koronakommisjonen og nå skal ordningen evalueres.

Da koronapandemien startet, opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt register for reservepersonell, kalt nasjonalt helsepersonell. Her kan helsepersonell som er ledige, registrere seg for å gjøre en innsats.

Registeret var tenkt å innbefatte helsepersonell som ikke er beordringspliktig etter helseberedskapsloven. Det skulle være åpent for studenter som tar helse-utdanning og tidligere helsearbeidere som nå er pensjonister eller jobber i andre bransjer. Men også personer med andre utdanninger har registrert seg.

I februar 2021 var det nesten 10 000 registrert, mens i uke 1 i år var det rundt 9000.

De færreste er helsepersonell og enda færre er tilgjengelige

Per 31. januar i år er 4379 i registeret helsepersonell. Altså knapt halvparten av de rundt 9000 som Helsedirektoratet oppgir har registrert seg. Kandidater som ikke lenger er tilgjengelig eller ønsker det, kan slette profilen sin.

Når Sykepleien ber Helsedirektoratet om oversikt over de ulike yrkesgruppene innenfor helsepersonellgruppen, viser det seg at det er enda mindre:

Av de 4379 som er helsepersonell, er 1358 registrert under «annet», det vil si blant annet ufaglærte med erfaring fra helsetjenesten. Altså er det kun 3021 helsepersonell registrert der. Det utgjør bare en tredel av de registrerte.

I tillegg inngår 124 av disse i et annet register som kalles nasjonalt innsatspersonell. De står fortsatt i nasjonalt helsepersonellregister, men er merket slik at kommuner og helseforetak ikke kan søke på dem.

Kun halvparten (48 prosent) av helsepersonellet har sagt at de er tilgjengelige for oppdrag, får Sykepleien vite av Helsedirektoratet. Av 3021 vil det si 1450 personer.

Vanskelig å bruke

Allerede i 2020 fikk Helsedirektoratet meldinger om at nasjonalt helsepersonellregister var vanskelig å bruke. Det er et stort Excel-dokument som kan være komplisert å søke i.

Her får man tilgang til å søke.

Når i tillegg arbeidsgiver selv må gjøre bakgrunnssjekk og forhandle lønn til de som står oppført, er det flere helseforetak og kommuner som har valgt andre måter å rekruttere på.

Nasjonalt innsatspersonell

For å hjelpe til med rekrutteringen ved akutte behov og på grunn av tilbakemeldingene om at registeret var vanskelig å bruke, opprettet Helsedirektoratet nasjonalt innsatspersonell, som kommuner med akutt bemanningsbehov kunne få bistand fra.

Innsatspersonellet har sagt seg villig til å reise, er intervjuet og kvalitetssikret av bemanningsbyrået Randstad Care. De har gjennomført teoretisk opplæring i testing, smittesporing, vaksinering og bruk av smittevernutstyr.

– Innsatspersonellet består per i dag av totalt 124 kandidater. Her har flere vært rekruttert flere ganger til kommuner over hele landet og blant annet utført smittesporing fra hjemmekontor, forteller avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet.

Innsatspersonellet søker man på gjennom å fylle ut et skjema og sende til vikarbyrået Randstad Care.

Bergen har dårlig erfaring

Sykepleien spurte 11 tilfeldig utvalgte kommuner fra nord til sør om deres erfaringer med å bruke det nasjonale helsepersonellregisteret. Fem svarte ikke, fire hadde ikke forsøkt å bruke det, men Bergen og Tromsø ville dele sine erfaringer:

 – Vi har prøvd å bruke ordningen i flere omganger, men det har ikke fungert for oss, sier Kjell Wolff, kommunaldirektør for Byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet i Bergen kommune.

– Vi hadde en forventning om at vi kunne henvende oss som til et vikarbyrå og at det da ville komme en person med rett kvalifikasjon for å arbeide for oss, men slik var det ikke, sier han og forklarer:

– Vi fikk bare et navn og måtte selv avtale alt knyttet til lønn og arbeidsvilkår samt gjøre selve tilsettingen. Vi opplevde også at flere av de som sto på listen ikke var aktuelle. De arbeidet allerede for fullt i helsetjenesten, på sykehus eller høyskoler. Enkelte stilte også svært høye lønns- og arbeidsbetingelser som var uaktuelle å etterkomme.

bildet viser Seher Aydar

Ingen respons da Tromsø forsøkte registeret

I Tromsø jobber Roar Evjen som seksjonsleder for hjemmetjenester. I fjor før sommerferien fikk han ansvaret for å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere som sommerferievikarer til kommunen.

– Vi var seint ute og tok kontakt med Helsedirektoratet fordi vi lenge hadde hatt problemer med å få tak i nok bemanning. De hjalp oss med å annonsere mot personene i nasjonalt helsepersonellregister. Vi søkte etter ti sykepleiere og ti helsefagarbeidere, men fikk ikke et eneste svar, forteller han.

Til slutt fikk de 30 personer inn, men det var først etter annonser i flere medier pluss bonusordninger som gratis flybillett, mat og opphold på hotell.

– Intensjonen med registeret er veldig god, men dessverre fikk vi ikke napp på søknadene, sier han.

KS fikk tilbakemeldinger

Også kommunesektorens organisasjon (KS) fikk ymse tilbakemeldinger da registeret ble opprettet.

– De gikk på at dette var personell som i mindre grad var tilgjengelig for å gå rett inn i tjenesten. Årsakene var mange – det kunne dreie seg om at det var vanskelig å flytte på seg, eller at de bare kunne jobbe bestemte dager, eller hadde andre tidsbegrensninger og liknende, sier Anne Gamme, fagleder for myndighetskontakt helse og velferd i KS.

– Men vi fikk også tilbakemelding på at noen kommuner hadde nytte av registeret. Det ble gjort en jobb for å få inn mer folk med relevant kompetanse og lagt til rette for at det skulle være enkelt for kommunene å benytte registeret.

– Hovedutfordringen har vel vært at det ikke har vært mulig å få tak i nok arbeidskraft i perioder, både fordi tilgangen på utenlandsk personell har vært mindre, og fordi vikarer i stor grad også er benyttet allerede, sier Gamme.

Helsedirektoratets tiltak

Har Helsedirektoratet gjort noe for å lette bruken av registeret?

– Vi har gjort mange forbedringer i registeret etter at det ble etablert, forsikrer avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet.

– Blant annet så vi at flere av de som hadde registrert seg fra starten, ikke lenger var reelt tilgjengelig for kommuner som trengte bistand. Direktoratet har jevnlig sendt ut e-poster til de registrerte og bedt de oppdatere profilen sin, og eventuelt slette seg hvis de ikke er tilgjengelige lenger.

De har også blitt bedt om å svare på enkelte screeningsspørsmål om sin kompetanse og status. De som har gjennomført digitale kurs i testing, smittesporing og vaksinering, har hatt mulighet til å registrere dette i registeret. Helsedirektoratet sjekker også jevnlig HPR-nummeret til de som registrerer seg.

– For å gjøre det lettere for kommunene og helseforetakene er filtreringsmulighetene betydelig forbedret. Det ble også invitert til et webinar våren 2021 hvor hovedtemaet var hvordan man kan bruke registeret, sier Forfang.

bildet viser Randi Moen Forfang

Ingen vet hvor mange som har fått oppdrag

– Hvor mange av det registrerte helsepersonellet har fått ett eller flere oppdrag gjennom registeret per januar 2022?

– Vi kjenner dessverre ikke til det. Kommunene som har brukertilgang til registeret, kan rekruttere helt på egen hånd fra registeret uten at dette registreres. Personellet i nasjonalthelsepersonell.no har registrert seg frivillig og har ulike preferanser i henhold til hvilke type oppgaver de ønsker å påta seg, og når de ønsker å stille, sier Forfang og legger til:

– Det er derfor vanskelig å si hvor mange som reelt er tilgjengelige til enhver tid, og hvor mange som har fått oppdrag.

I 2020 hadde 10 prosent akseptert oppdrag

I en spørreundersøkelse som ble utført i 2020, svarte cirka 15 prosent at de hadde fått jobbtilbud. Cirka 10 prosent svarte at de hadde akseptert oppdrag. Mange av de som var blitt rekruttert, hadde hatt flere oppdrag.

De registrerte har siden uke 51 i 2020 hatt muligheten til å besvare spørsmål om de er kontaktet, rekruttert og antall ganger. Erfaring tilsier at ikke alle besvarer nye spørsmål, men anslagsvis 40 prosent av dem som opplyser at de har blitt rekruttert, har utført mer enn ett oppdrag.

– Disse tallene er imidlertid svært usikre. Det planlegges en ny spørreundersøkelse denne våren for å få et riktigere bilde av hvordan situasjonen er nå, sier Forfang hos Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet tilbyr hjelp

– Er det meningen at nasjonalt helsepersonellregister kan brukes på den måten det ble gjort i Tromsø, som en slags generell, offentlig vikarpool?

– Kommuner og helseforetak kan benytte registeret til personellbehov som oppstår som følge av pandemien. For bruk av registeret, tilbyr også Helsedirektoratet videreformidling av behov og/eller stillingsannonser, for å lette på de administrative oppgavene, sier Randi Moen Forfang og legger til:

– Imidlertid må kommunene selv ta imot henvendelsene fra registrerte og gjennomføre nødvendig kvalitetssikring og rekruttering.

Hun opplyser at det ikke er uvanlig at kommunene trenger bistand til andre oppgaver enn TISK (testing, isolasjon, smittesporing og karantene) og vaksinering som følge av pandemien, slik som sykefravær, karantene og så videre.

Kritikk fra koronakommisjonen

«Erfaringene fra denne pandemien og fra tidligere kriser er at de midlertidige registrene ikke har fungert godt nok», står det i rapporten fra koronakommisjonen.

Kommisjonen anbefalte derfor en evaluering av bruken av register for personell i beredskap, og at kommunenes og sykehusenes erfaringer bør være en del av evalueringen.

Det har vært stille rundt koronakommisjonens anbefaling helt til Seher Aydar tok opp spørsmålet nylig. Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen for partiet Rødt.

Rødt ønsker at staten selv skal sikre egne bemanningsbyråer og avvikle bruken av kommersielle vikarbyråer og mener at nasjonalt helsepersonellregister er en forspilt mulighet til å faktisk bygge opp en offentlig vikarpool.

Derfor spurte Aydar helseminister Ingvild Kjerkol om det er gjort eller planlagt noen evaluering av nasjonalt helsepersonellregister og om det foreligger planer om å gjøre forbedringer av dette registeret slik at det blir mer anvendelig for kommuner og helseforetak.

Bildet viser Ingvild Kjerkol

Evaluering kommer

Kjerkol svarte 27. januar at hun vil gi Helsedirektoratet i oppdrag for 2022 å evaluere bruken av midlertidige registre over helsepersonell i beredskapssituasjoner. 

Når vil denne evalueringen være klar, Randi Moen Forfang?

– Vi er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om oppdraget og har ikke fått noen leveransedato ennå.

Ingvild Kjerkol sa videre i svaret sitt at «erfaringene fra pandemien skal brukes til å vurdere om det kan utvikles mer permanente ordninger som kan bidra til å mobilisere personellressurser raskt til helse- og omsorgstjenesten i beredskapssituasjoner».

Det svaret er Aydar glad for:

– Det gir signaler om en regjering som er villig til å finne offentlige løsninger på bemanningsutfordringene i helsetjenesten. Det kan bidra til veien ut av den situasjonen vi er i nå, der det hver dag fosser penger ut til de kommersielle bemanningsbyråene, sier hun.

 – Første skritt til en offentlig vikarpool

Aydar forklarer nærmere:

– Istedenfor å bygge opp de fagfolkene vi trenger, pøses det penger ut på kortsiktig innleie. Det er veldig dyr brannslokking. Dette er penger vi heller må investere i å bygge opp offentlige bemanningsenheter. Nasjonalt helsepersonellregister kunne vært første skritt til en offentlig vikarpool, sier Seher Aydar.

– Hva mangler for at det ikke er det?

– For at dette registeret skal kunne tas i bruk må det gjøres en jobb med kvalitetssikring og oppdatering av dataene. Det er en jobb Helsedirektoratet burde tatt på seg. Når de også får tilbakemeldinger om at det er tungt å søke i og vanskelig å bruke, bør de finne løsninger som gjør det lettere å finne frem. Nå er det egentlig bare en stor, tung Excel-fil med navn på folk som en eller annen gang har meldt seg til tjeneste.

– Mener Rødt at regjeringen har skuslet bort en sjanse med dette registeret?

– De gode nyhetene er at vi har 9000 navn på folk som vil jobber i tjenestene som vikar. Nå må det gjøres en jobb med å kartlegge hvem disse er, om de fortsatt vil stille opp og hva de faktisk kan bidra med, sier Aydar.

Men Randi Moen Forfang hos Helsedirektoratet er ikke like enig når vi spør henne om nasjonalt helsepersonellregister, med visse forbedringer, har potensial i seg til å være en offentlig vikarpool:

– Registeret ble opprettet som et reservepersonellregister under pandemien. Det har aldri vært tiltenkt å være en offentlig vikarpool, og er heller ikke egnet som det. Opplysningene i registeret vil slettes når pandemien er over, sier avdelingsdirektøren.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse