Regjeringen ba om haste-råd – har brukt en uke på å bestemme seg

Regjeringen ba FHI og Helsedirektoratet om nye anbefalinger om innreisetiltak og krevde svar innen et døgn. Én uke senere har de ennå ikke bestemt seg. (Publisert 11:53)

– Oppdraget ble mottatt 20. januar klokken 13.30 med frist 21. januar klokken 12, skriver FHI i en anbefaling til regjeringen om innreisetiltak.

Regjeringen hadde da bedt FHI og Helsedirektoratet om å revurdere rådene om innreisetiltak i lys av regjeringens nye strategi for karantene, testing og smittesporing.

– Regjeringen ber om en oppdatert vurdering av innreisekjeden og eventuelle behov for endringer i regelverket, skrev regjeringen i beskrivelsen av hasteoppdraget.

– Svært kort tidsfrist

Svaret på oppdraget fikk regjeringen forrige fredag, og på grunn av den korte fristen måtte FHI i hovedsak vise til en omfattende samling råd de ga til regjeringen allerede 10. januar om samme tema.

– Oppdraget er omfattende, og på grunn av svært kort frist vises det i all hovedsak til oppdragsbesvarelse 577 for vurdering av innreisekjeden, skriver FHI i sitt svar til Helsedepartementet.

Instituttet skriver også at de på enkelte områder, blant annet teststrategi, hadde for kort frist til å drøfte det grundig.

Store deler sladdet

Etter at regjeringen mottok rådene, har de fulgt én av anbefalingene de fikk.

Natt til onsdag 26. januar ble kravet om innreisekarantene avviklet. Dette ble kunngjort mandag 24. januar, altså tre dager etter at regjeringen mottok råd om å avvikle ordningen.

I svaret på hasteoppdraget fikk regjeringen også flere andre råd om innreisetiltakene. Men disse rådene fra FHI og Helsedirektoratet er ikke kjent for offentligheten.

Regjeringen har bestemt at store deler av dokumentet skal sladdes og begrunner dette med at de ikke har tatt en avgjørelse ennå.

– Venter ikke med lettelser

Fredag var det ennå ikke kommet noen nye avgjørelser fra departementet på innreisetiltakene, selv om det er en uke siden de fikk svar på hasteoppdraget.

– Regjeringen venter ikke med å lette på tiltakene, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NTB.

Hun viser til at smittevernloven setter krav om at det skal gjøres en løpende vurdering av tiltaket.

– Når tiltaket ikke lenger er nødvendig, skal det straks oppheves eller begrenses. Både denne regjeringen og Solberg-regjeringen har vist at man letter på tiltak når grunnlaget for tiltaket faller bort.

– Det er likevel viktig å understreke at prosessen med å vurdere om tiltaket er nødvendig eller ikke må være forsvarlig. Selv om etatene foreslår lettelser, må regjeringen som beslutningstaker gjøre en selvstendig vurdering av de anbefalinger som er gitt. Det gjør vi så raskt som overhodet mulig samtidig som kravet til forsvarlig saksbehandling skal ivaretas, sier Kjerkol.

– Helhetlige vurderinger

Hun sier at de fortsatt venter på noen siste leveranser fra underliggende etater som skal være med i den helhetlige vurderingen.

– En helhetlig vurderinger krever at alle besvarelser bearbeides, drøftes og belyses av hele regjeringen og embetsverket i de ulike departementene. Det blir pressekonferanse i neste uke hvor vi kommer med betydelige lettelser. Regjeringen gjør sin vurdering tidlig neste uke, sier helseministeren.

Regjeringen har varslet en pressekonferanse på tirsdag hvor de vil kunngjøre lettelser i smitteverntiltakene.

– Ikke forholdsmessig

Flere har tatt til orde for at regjeringen må være raskere ute med lettelsene i tiltakene.

– Det er ikke forholdsmessig å holde på tiltak dersom de har fått råd om det motsatte, sa Høyres Tone Wilhelmsen Trøen til NTB torsdag.

Siden store deler av besvarelsen om innreisetiltakene er sladdet, er det ikke mulig å vite hvor klare råd regjeringen har fått eller om helsemyndighetene eventuelt har bedt om mer tid til å vurdere tiltakene. De kan også ha gitt råd om å beholde tiltakene.

Ifølge oppdragsteksten er det snakk om råd når det gjelder hele «innreisekjeden».

Torsdag ble det kjent at Helsedirektoratet anbefaler å avslutte testing på grensen, men det er ikke kjent om dette rådet kom allerede i hasteoppdraget forrige fredag.

Nå har 80 prosent av nordmenn fått første dose med koronavaksine (Publisert 13:50)

49,2 prosent av befolkningen over 18 år har fått tredje dose, mens henholdsvis 80 og 74 prosent av befolkningen har fått dose en og to, viser tall fra FHI.

For befolkningen over 18 år for dose en og to er andelen henholdsvis 93,3 og 90,6 prosent.

2 653 752 personer er vaksinert med tredje dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 4 313 067 personer har fått første dose og 3 987 743 har fått andre.

Foreløpig gis dose tre ikke til ungdom under 18 år. Blant personer i alderen 16–17 år har 88,4 prosent fått første dose, og 74,9 prosent har fått andre dose.

I alderen 12–15 er andelen henholdsvis 79,8 og 5,2 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 1.642 personer fikk første dose torsdag, 3.898 personer fikk andre dose og 41.622 personer fikk tredje dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Trøndelag (94,8 prosent) og Innlandet (94,2 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (91,7 prosent) og Oslo (92 prosent). For andre dose ligger fylkene Trøndelag (92,7 prosent) og Innlandet (92 prosent) best an, og for tredje dose ligger Innlandet (53,5 prosent) og Vestfold og Telemark (52,3 prosent) best an.

Norge startet koronavaksineringen 27. desember 2020. Vaksinene til Pfizer og Moderna benyttes i dag, men man kan også søke om å få Janssen-vaksinen. Norge valgte å stanse all bruk av AstraZeneca-vaksinen i mars.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Koronavaksinen fra Novavax blir tilgjengelig i Norge (Publisert 11:56)

Fra uke 10 blir et mindre parti av koronavaksinen Nuvaxovid fra firmaet Novavax tilgjengelig i Norge, opplyser Folkehelseinstituttet.

Denne koronavaksinen bygger på en mer tradisjonell teknologi enn mRNA-vaksinene til Moderna og Pfizer, som er mest brukt i Norge.

–Det er besluttet å gjøre et mindre antall doser av Nuvaxovid tilgjengelig i Norge slik at de som ønsker å benytte seg av denne vaksinen, får mulighet til det, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Hun mener det ikke er grunnlag for å foretrekke denne vaksinen framfor mRNA-vaksiner, verken ved grunnvaksinasjon eller oppfriskningsdose.

Vaksinen er imidlertid aktuell for personer som av ulike årsaker ønsker en annen vaksinetype.

Alle kommuner kan bestille vaksinen. Den er tilgjengelig for distribusjon fra uke 10.

Østerrike skremt av vaksinemotstandere som krysser grensen (Publisert 08:23)

Radikale aktivister som er motstandere av koronavaksinene, tar seg inn i Østerrike for å delta i demonstrasjoner, sier landets etterretningssjef.

Etterretningssjef Omar Haijawi-Pirchner mener utviklingen er veldig skremmende. Han sier utenlandske aktivister reiser til Østerrike, der det blir innført vaksinepåbud neste måned, for å demonstrere.

– De holder nettverksmøter med sine partnere, høyreekstreme, sier etterretningssjefen.

Ifølge Haijawi-Pirchner er det ikke bare er vaksinemotstand som blir spredt i gruppene, men også høyreekstrem ideologi som antisemittisme.

– Vi ser mange som er veldig radikaliserte, sier han.

FHI-topp: Må veie ulempen ved å isolere friske smittede opp mot nytten (Publisert 08:22)

FHI-overlege lufter tanken om at friske personer som har korona, kan slippe isolasjon. Tiltaket er kanskje bare en femdel så effektivt nå, anslår han.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sier at det å isolere folk med korona gir ulemper både for enkeltindividet og samfunnet.

Nå som en mildere variant er i omløp, og vi alle uansett trolig blir smittet, må vi ta en avveiing på ett av de mest grunnleggende pandemitiltakene, sier han.

Aavitsland viser til at FHI roper varsko om at sykefraværet kan bli så høyt under smittebølgen at 1 av 5 i arbeidsstyrken blir hjemme samtidig. En stor del av fraværet er knyttet til smitteverntiltakene.

– Alvorlig frihetsbegrensning

FHI anslår at folk med korona må holde seg hjemme fordi de er syke i to dager. I tillegg kommer fire ekstra dager i lovpålagt isolasjon. For dem som ikke får symptomer, blir det seks isolasjonsdager uten at man er syke.

– Seks dagers pålagt isolering under trussel om straff er en ganske alvorlig frihetsbegrensning for en sykdom som for de aller fleste ikke er veldig alvorlig, sier Aavitsland til NTB.

– Den eneste andre sykdommen vi i praksis tvinger folk til å isolere seg ved, er ubehandlet lungetuberkulose, legger han til.

Også for samfunnet skaper det problemer, mener han.

– Mange av de isolerte er i hele eller deler av perioden i god form og ville normalt ha gått på jobb. Når de må isoleres, øker fraværet for viktige tjenester som er avhengige av tilstedeværelse, for eksempel skolene og kommunehelsetjenesten, sier Aavitsland.

– Kanskje en femdel så effektivt

Isolasjon og karantene er ett av de mest grunnleggende verktøyene vi har – og opp gjennom historien har hatt – mot pandemier og smittsomme sykdommer. Nå er kanskje ulempene ved isolasjonen større enn nytten.

– Disse ulempene må veies mot smittevernnytten av at de som får påvist smittet, isolerer seg. Det er mye lavere risiko for at en smittet person skal bli alvorlig syk og trenge sykdomsinnleggelse nå med omikronvarianten, sier Aavitsland.

– Det er nå kanskje 1 av 500 av kjente tilfeller som må på sykehus, mens det med deltavarianten kanskje var 1 av 100. Det betyr at man må forebygge fem ganger så mye smitte nå for å forebygge en innleggelse. Altså er isolering og andre smitteverntiltak kanskje bare en femdel så effektivt, sier overlegen.

Om FHI-tallene som viser at sykefraværet kan bli så høyt som at rundt 20 prosent av arbeidsstyrken er hjemme under toppen i februar, sier Aavitsland at det er ganske stor usikkerhet knyttet til tallene.

– Anslagene knyter seg til modelleringene vi har gjort om epidemiens videre utvikling gjennom vinteren, sier Aavitsland.