FHI: Omikronvarianten er nå dominerende i Norge

USA godkjenner oppfriskningsdoser for barn over 12 år (Publisert 15:58)

Det amerikanske legemiddeltilsynet FDA åpner for at barn ned til 12 år kan få oppfriskningsdoser av Pfizer-vaksinen.

Fram til nå har USA åpnet for oppfriskningsdoser for barn over 16 år, mens nå skal også barn mellom 12 og 15 få tilgang til slike doser dersom det har gått nok tid siden andre vaksinedose.

Foreløpig har ikke folkehelseinstituttet CDC anbefalt oppfriskningsdoser for 12-15-åringer, men dette ventes å skje i løpet av uka.

I tillegg åpner man for en tredje dose til barn med nedsatt immunforsvar mellom 5 og 11 år, skriver FDA i en pressemelding.

Kraftig økning i antall koronapasienter på svenske sykehus (Publisert 15:19)

Antallet koronapasienter på svenske sykehus øker kraftig. På årets første dag var det 610 innlagte, ifølge SVT.

En uke tidligere var antallet 485, men antallet har siden økt i 13 av Sveriges 21 regioner og minket i åtte, viser oversikten.

Mandag lå 120 covid-19-pasienter på intensivavdelinger, og ikke siden juni i fjor har det vært flere.

Sju regioner meldte rett før årsskiftet at 90 prosent av kapasiteten ved intensivavdelingene var i bruk.

1 554 389 nordmenn har fått tredje dose med koronavaksine (Publisert 14:51)

1 554 389 personer er vaksinert med tredje dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk mandag. 4 283 684 personer har fått første dose og 3 919 811 har fått andre.

28,8 prosent av befolkningen over 18 år har dermed fått tredje dose, mens henholdsvis 79,5 og 72,7 prosent av befolkningen har fått dose en og to.

For befolkningen over 18 år for dose en og to er andelen henholdsvis 92,6 og 89,1 prosent.

Foreløpig gis dose tre ikke til ungdom under 18 år. I alderen 16–17 har 95,7 prosent fått første dose, og 80,7 prosent har fått andre dose.

I alderen 12–15 er andelen henholdsvis 77,7 og 2,2 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 394 personer fikk første dose i helgen, 786 personer fikk andre dose og 16 056 personer fikk tredje dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Trøndelag (93,8 prosent) og Innlandet (93,3 prosent). Lavest andel er det i Troms og Finnmark (90,8 prosent) og Rogaland (90,9 prosent). For andre dose ligger fylkene Trøndelag (91,3 prosent) og Innlandet (90,6 prosent) best an, og for tredje dose ligger Innlandet (33 prosent) og Vestfold og Telemark (32,1 prosent) best an.

Norge startet koronavaksineringen 27. desember 2020. Vaksinene til Pfizer og Moderna benyttes i dag, men man kan også søke om å få Janssen-vaksinen. Norge valgte å stanse all bruk av Astrazeneca-vaksinen i mars.

Kompensasjonsordning for fastleger forlenges (Publisert 14:11)

Regjeringen forlenger ordningen med at fastleger får kompensasjon ved fravær grunnet karantene eller isolasjon ved koronasmitte i forbindelse med legearbeid.

Ordningen forlenges «inntil videre», skriver regjeringen i en pressemelding.

– Fastleger har en viktig og sentral rolle i helse- og omsorgstjenestens håndtering av koronapandemien. Fastlegene skal ha trygghet for at staten tar regningen ved fravær på grunn av karantene eller isolasjon. Vi vet at praksiskompensasjon kan ha stor betydning for den enkelte fastlege. Regjeringen forlenger derfor ordningen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Ordningen ble opprettet først i 2020 med tidsbegrenset varighet, men har blitt forlenget som følge av økning i smitte og nå en ny virusvariant.

FHI: Omikronvarianten er nå dominerende i Norge (Publisert 13:53)

Nesten to tredeler av alle koronatilfeller som ble sekvensert i Norge i uke 52, var av omikronvarianten.

Til sammen oppdaget man 6143 tilfeller av omikron i Norge i uke 52, skriver Folkehelseinstituttet.

– Tallene viser en liten økning av omikronvarianten gjennom julen, men det er vanskelig å vite hvorvidt disse tallene gjenspeiler den faktiske situasjonen de siste par ukene. Det har imidlertid vært betydelig mindre testing enn ellers, og vi vil trolig få et riktigere bilde av smitteutviklingen nå når hverdagen igjen er i gang for de fleste, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI i en pressemelding.

Virusvarianten dominerte i årets siste uke i alle fylkene i Norge bortsett fra i Agder. Høyest andel tilfeller var det i Viken med 74 prosent og i Oslo med 73,6 prosent. Lavest andel var det i Agder med 47,9 prosent.

– Vi ser at områder med høy smittespredning også har en høy andel av omikronvarianten, men ellers er det nok mye tilfeldigheter som styrer hvor stor andel av varianten som finnes i de ulike fylkene, sier Vold.

Hun understreker at det viktigste nå er at uvaksinerte beskytter seg ved å ta første vaksinedose, og at alle andre som har tatt andre vaksinedose for mer enn 20 uker siden, tar en oppfriskningsdose.

Folkehelseinstituttet venter en stor smittebølge de neste ukene.

Israel ruller ut fjerde vaksinedose (Publisert 13:14)

Israel har begynt å rulle ut fjerde dose i vaksinasjonsprogrammet mot covid-19. I første rekke er det personer over 60 år og helsepersonell som får tilbudet.

Ved Ichilov-sykehuset i Tel Aviv stilte helsepersonell seg i kø for å få sitt fjerde stikk, mens personer over 60 fikk det samme ved et klinikk i nærheten. For å få vaksinen, må det ha gått minst fire måneder siden tredje dose.

Det israelske helsedepartementet ga søndag grønt lys til at folk over 60 og helsepersonell kan få en fjerde dose, som et av de første land i verden. Det skjer to dager etter at man begynte å vaksinere personer med svekket immunforsvar med en fjerde dose.

Fra søndag til mandag ble det registrert 6.562 nye smittetilfeller med koronasmitte, nesten dobbelt så mye som for en uke siden. Statsminister Naftali Bennet advarer om at smittetallet snart kan øke til opp mot 50.000 tilfeller per dag. Og omikronvarianten sprer seg raskt.

Helsedirektør Nachmann Ash sier omikronutbredelsen kan være det som vil føre til flokkimmunitet i landet.

– Men vi ønsker ikke å oppnå flokkimmunitet som følge av smitte, vi vil heller at det skjer som følge av at mange nok har vaksinert seg, sier han.

50 elever ved skolene i Trondheim registrert smittet etter massetesting (Publisert 13:12)

50 elever på 22 skoler i Trondheim testet positivt på korona før årets første skoledag.

I tillegg er 14 skoler berørt av smitte blant ansatte, skriver Adresseavisen.

Tallene var oppdatert klokken 12 mandag og kan endre seg utover dagen.

– Dette tallet er ikke så høyt som vi fryktet etter at vi sendte ut tester til alle elevene. Men det er viktig å understreke at dette er et øyeblikksbilde nå klokken 12, sier Jannicke Akse, kommunalsjef for skole i Trondheim kommune.

På skolene i Trondheim er det 18 ansatte som har meldt om positiv test.

Dette gjenstår for at tredjedosemålet skal nås (Publisert 13:06)

I løpet av uke 2 skal alle over 45 år ha fått tilbud om en oppfriskningsdose. Men med knappe to uker igjen mangler fortsatt mange det tredje stikket.

I høst og vinter har regjeringen satt seg to mål om oppfriskningsvaksinering:

• Eldre over 65 år skal få tilbud om en tredjedose før jul
• Personer over 45 år skal få tilbud om tredjedose innen midten av januar

Totalt sett har 59 prosent av de som er 45 år og eldre nå fått dose tre, opplyser leder for vaksinasjonsprogrammet Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet til NTB.

Han understreker at dette inkluderer aldersgruppen 65+, hvor 88 prosent har fått en tredje dose med vaksine i overarmen.

Bukholm: Håper at folk melder seg

Når det gjelder 45-64-åringene, er regjeringen lenger unna å nå målet.

Ifølge Bukholm hadde 32 prosent av disse fått tredje dose i forrige uke.

Tregere vaksinering enn det FHI og regjeringen hadde håpet på i årets to siste uker, har ikke hjulpet på. De hadde som mål å sette 700 000 doser, men bare i underkant av 300 000 doser ble satt, ifølge VG.

Bukholm opplyser til NTB at antallet vaksiner som ble sendt ut, var tilpasset antallet personer der det var gått mer enn 20 uker fra dose 2 i løpet av perioden. Han håper at mange av de som utsatte det tredje stikket i julen, nå melder seg.

– Mange har meldt seg til vaksinesentrene og blitt vaksinert i løpet av uke 51 og 52, men det er også mange som ikke har møtt til vaksinering i julen. Vi håper at et flertall av disse vil henvende seg til vaksinesentrene i denne og neste uke.

Over 60 000 vaksinedoser om dagen

Tall fra Sysvak mandag viser at 514 766 nordmenn mellom 45 og 64 år har fått en oppfriskningsdose. Totalt er det nær 1,4 millioner personer i denne aldersgruppen, ifølge befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå. Nær 1,3 millioner av disse har fått andre vaksinedose.

Det betyr altså at det må settes rundt 770 000 vaksinedoser i aldersgruppen for at vaksinemålet skal nås innen utgangen av uke 2. I tillegg er det nær 90 000 fullvaksinerte over 65 år som ikke har fått tredje dose ennå.

Det betyr at kommunene fra mandag 3. januar må sette rundt 61 000 vaksinedoser om dagen, inkludert i helgene, om regjeringen skal nå målet sitt.

På spørsmål om hvordan FHI tror kommunene er i rute til å nå tredjedosemålet, svarer Bukholm at de håper at folk melder seg til vaksinesentrene i de neste to ukene, slik at vi kommer à jour i henhold til planlagt vaksinasjon.

115 nye registrerte smittede i Bergen (12:34)

Det siste døgnet er det registrert 115 nye koronasmittede i Bergen. Det er ni færre enn dagen før.

De siste sju dagene er det i snitt registrert 143 koronatilfeller per dag. Tilsvarende tall for sju dager siden var 155, opplyser Bergen kommune.

– Det har vært en reduksjon i gjennomsnittlig smittetall på 8 prosent siste 7 dager, sier smittevernoverlege Marit Voltersvik.

Siste døgn var 24 prosent av smittetilfellene blant barn og ungdom under 20 år, 57 prosent var i aldersgruppen 20–49 år, mens 19 prosent var 50 år og eldre.

– I tiden fremover er vi særlig spent på hvordan oppstart av barnehager og skoler slår ut på smittetallene og hvordan økende andel omikron påvirker smittetallene, sier Voltersvik.

26 personer er mandag innlagt med covid-19 i Helse Bergen. Samtlige av pasientene ligger på Haukeland sykehus. Av disse får ni personer intensivbehandling.

I Helse Bergen har så langt 35 pasienter dødd med covid-19. Det siste koronarelaterte dødsfallet skjedde 1. januar.

325 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus – elleve flere enn dagen før (Publisert 12:23)

Mandag var 325 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus i Norge. Det er en økning på elleve pasienter fra dagen før.

74 av pasientene får respiratorbehandling, og 108 ligger på intensivavdeling.

Det er like mange på respirator og én flere på intensivavdeling enn dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt mandag.

221 av koronapasientene er innlagt på sykehus i regionen Helse Sør-Øst, 69 er innlagt i Helse Vest, 20 er innlagt i Helse Midt-Norge, og 15 er innlagt i Helse Nord.

77 av pasientene på intensivavdeling er innlagt hos Helse Sør-Øst, 18 er innlagt hos Helse Vest, åtte er innlagt hos Helse Midt-Norge, og fem er innlagt hos Helse Nord.

Siden februar i fjor har 399 318 personer fått påvist koronasmitte her i landet, viser mandagens foreløpige tall fra det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Nakstad: For tidlig å konkludere om omikron i Norge (Publisert 11:15)

Danskene håper å kunne leve normalt igjen om to måneder. I Norge går smitteøkningen saktere, men det er ennå for tidlig å konkludere, ifølge Helsedirektoratet.

– Vi har ikke nok innlagte pasienter med omikron i Norge til å kunne regne på det samme, men stadig flere data fra utlandet tyder på at omikronvarianten forårsaker omtrent halvparten så mange alvorlige sykdomstilfeller som delta, og det er veldig bra, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NTB.

Han kommenterer oppløftende tall fra Danmark, hvor Statens Serum Institut (SSI) tror danskene kan leve som normalt igjen i løpet av to måneder – selv om det for tiden er 700 koronapasienter innlagt på danske sykehus.

Risikoen for å bli innlagt med omikronvarianten av viruset ser også ut til å være omkring det halve sammenliknet med deltavarianten, sier fagdirektør Tyra Grove Krause i SSI.

Yngre folk på sykehus i USA

Nakstad understreker at utfordringen med omikronvarianten av koronaviruset også er at den er mer smittsom, slik at presset på helsevesenet likevel kan øke selv om en lavere andel blir alvorlig syke.

– I noen land, blant annet USA, ser det ut som flere yngre mennesker trenger sykehusinnleggelse med omikronvarianten. Men vi er usikre på om det skyldes at den nye virusvarianten lettere fester seg til reseptorer i øvre luftveier hos unge mennesker, eller om det er en effekt av at veldig mange unge mennesker nå smittes, eller en kombinasjon av begge disse forholdene, sier han.

– Er det tegn til samme utvikling i Norge som i Danmark?

– Smittestigningen med omikron ser ut til å gå saktere i Norge enn i Danmark, kanskje fordi vi fikk smitten litt senere inn i landet og har hatt stadig flere smittebegrensende tiltak siden senhøsten, og fordi mange har rukket å ta oppfriskningsdose med vaksine, sier Nakstad.

Varig immunitet

Til tross for dette er han forsiktig med å komme med samme spådommer som danskene om utsiktene for de neste to månedene.

– Det beste som kan skje er at omikronvarianten gir mild sykdom og varig immunitet mot delta. I så fall vil presset mot helsetjenesten og sykefraværet i samfunnet etter hvert avta, selv om omikron fortsatt sprer seg i verden, sier Nakstad.

Regjeringen har foreløpig sagt at de venter til 14. januar med å revidere dagens koronatiltak, som blant annet innebærer full nasjonal skjenkestans.

Stabile innleggelsestall

Nakstad sier det er for tidlig å si noe sikkert om hvordan nyttårshelgen har påvirket koronasituasjonen, men at juletallene ser stabile ut.

– Enn så lenge ser antallet smittede og inneliggende pasienter stabilt ut, og særlig innleggelsestallene tyder på at det ikke skjedde noen stor smitteøking inn mot julehelgen, sier han.

– Hva blir viktig å følge med på når man ser på behovet for å stramme eller løsne grepet framover?

– Det er det totale presset på kommunal og statlig helsetjeneste, samt sykefraværet som er mest avgjørende. Dette vil påvirkes av hvor mange samtidig smittede vi har og hvor mange som blir alvorlig syke i ulike aldersgrupper.

209 registrerte smittetilfeller i Trondheim i helgen (Publisert 10.08)

Gjennom helgen er det registrert 209 nye koronatilfeller i Trondheim kommune.

Det ble gjennomført i alt 990 PCR-tester i kommunen de tre dagene, opplyser kommunen i en pressemelding mandag.

Fredag, den siste dagen i 2021, ble det registrert 83 nye smittetilfeller. De to første dagene i det nye året registrerte kommunen henholdsvis 56 og 70 nye koronasmittede.

Mandag lå åtte pasienter med covid-19 innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim. Tre av pasientene var på intensivavdelingen, to med respirator.

Til sammen har det vært 25 koronarelaterte dødsfall ved St. Olavs hospital. Det siste ble registrert søndag.

SSI: Tror danskene kan leve som normalt om to måneder (Publisert 10:07)

Over 700 koronapasienter er nå innlagt på sykehus i Danmark, men Statens Serum Institut (SSI) tror danskene kan leve som normalt igjen i løpet av to måneder.

Mandag var det innlagt 709 koronapasienter på sykehus i Danmark, det høyeste antallet på ett år. Landets folkehelseinstitutt er likevel optimistiske.

Risikoen for å bli innlagt med omikronvarianten av viruset ser ut til å være omkring det halve sammenliknet med deltavarianten, sier fagdirektør Tyra Grove Krause i SSI.

Hun tror danskene vil kunne begynne å leve som normalt igjen i løpet av to måneder.

– Det tror jeg. Det kommer til å fortsette de neste to månedene, og deretter håper jeg at smitten vil begynne å avta og at vi får våre normale liv tilbake, sier hun til dansk TV 2.

243 nye registrerte koronatilfeller på Nord-Jæren (Publisert 10:07)

Det er registrert 243 nye smittetilfeller i kommunene på Nord-Jæren det siste døgnet. Det er 63 færre enn dagen før.

119 av tilfellene er registrert i Stavanger. Her ble det gjennomført 636 PCR-tester, opplyser kommunen på sine nettsider.

Av de resterende smittetilfellene har Sandnes registrert 85 nye tilfeller, mens Sola og Randaberg har registrert henholdsvis 30 og 9 nye smittede, skriver NRK.

Støre venter kraftig smitteoppgang i januar (Publisert 08:53)

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier koronatiltakene ser ut til å virke, men sier det ventes kraftig smitteøkning når hverdagen begynner igjen i januar.

Støre sier regjeringens linje fortsatt vil våre å kontrollere smitten.

– Det vi har satt i gang i dag, virker. Vi har lave tall sammenliknet med andre land. Men vi venter at det nå kan gå kraftig opp når folk går tilbake til sitt vanlige virke i januar, sa Støre på NRKs politisk kvarter mandag morgen.

Han gir ingen konkrete signaler om hvorvidt det blir gjenåpning, forlengede tiltak eller innstramminger når de nåværende nasjonale bestemmelsene utløper 14. januar.

– Vi må bruke de ti dagene som ligger foran oss på å evaluere og se på det FHI sier. Julen er en periode der det er vanskelig å måle, teste og telle koronasmitten, sier Støre.

Han legger til at regjeringen håper på at massetesting av elever kan føre til at videregående skoler raskest mulig kan gå fra rødt til grønt nivå.

Blant de inngripende tiltakene regjeringen har innført, er full nasjonal skjenkestopp. Opposisjonsleder Erna Solberg (H), som også var gjest i politisk kvarter, sier hun er usikker på om dette tiltaket er nødvendig, men avviser kategorisk at Stortinget vil overprøve noen av regjeringens koronatiltak.

Proteinbaserte vaksiner på vei (Publisert 08:48)

Proteinbaserte vaksiner vil snart bli enda et våpen i kampen mot covid-19. Disse vaksinene er godt utprøvd mot andre infeksjoner, understreker svenske forskere.

Før jul godkjente EUs legemiddelbyrå (EMA) en ny vaksine, Nuvaxovid fra Novavax. Dens beskyttende effekt mot alvorlig sykdom og død er 90 prosent, ifølge Legemiddelverket.

I motsetning til de andre vaksinene er dette en proteinbasert vaksine. Den benytter en eldre og mer konvensjonell teknologi som blant annet brukes i vaksiner mot hepatitt B.

Forskere håper at proteinbaserte vaksiner vil kunne gi mer langsiktig antistoffbeskyttelse, og at flere dermed også vil ta vaksinen.

Ved hjelp av mRNA-teknologi, som er brukt i vaksinene fra Pfizer-Biontech og Moderna, kunne enorme mengder doser raskt produseres. Det har reddet millioner av liv under pandemien.

Antistoffene som beskytter mot infeksjon, har imidlertid vist seg å avta relativt raskt, selv om beskyttelsen mot alvorlig sykdom trolig varer lenger.

– Proteinbaserte vaksiner er en vaksinetype som vi har brukt før, og som vi kjenner eventuelle bivirkninger av. Vi håper også at beskyttelsen varer litt lenger sammenliknet med mRNA-vaksinene, eller de virusvektorbaserte, hvor man ser at effekten avtar etter seks måneder, sier Ali Mirazimi, professor og vaksineforsker ved Karolinska institutet.

Han legger til at man selvsagt ikke vet dette med sikkerhet før man begynner å vaksinere.

Trenger et hjelpestoff

MRNA-teknologien introduserer molekylet mRNA, som inneholder en «instruksjonsmal» for hvordan kroppen selv kan produsere proteinene som den vil at immunsystemet skal reagere på.

Proteinbaserte vaksiner inneholder derimot proteinpartikler fra viruset som produseres i laboratoriet og injiseres sammen med et hjelpestoff.

– Du må ha med deg et annet stoff som stimulerer immunforsvaret, for at kroppen skal reagere på dette proteinet, det kalles adjuvans, sier Mirazimi.

Felles for vaksiner er at de stimulerer produksjonen av antistoffer og minneceller, som trener immunforsvaret til å gjenkjenne og blokkere et virus. Proteinvaksinene kan ha en fordel ved at de vanligvis gir høyere antistoffnivå og dermed lengre beskyttende effekt.

Vet for lite

– Foreløpig vet man imidlertid for lite til å kunne si hvilke vaksinetyper som er best, understreker Karin Loré, professor i immunologi ved Karolinska institutet.

– Mye tyder på at proteinbaserte vaksiner gir svært gode nivåer av antistoffer, men man må nok vente litt før man med sikkerhet kan si at det vil utgjøre en vesentlig forskjell sammenliknet med mRNA-vaksinen, legger hun til.

At antistoffer avtar over tid er vanlig for alle vaksiner, men jo høyere nivåer fra starten av, jo lengre tid tar det før nivåene er så lave at de ikke har noen effekt. Selv med proteinvaksinen tyder alt på at det vil være behov for påfyllingsdoser, mener Loré.

Flere pasientgrupper

Både Loré og Mirazimi ser flere fordeler ved å ha ulike typer vaksiner på markedet.

– Det kan være at folk av ulike grunner er redde for mRNA-vaksine. Eller at de føler seg tryggere på å ta en proteinbasert vaksine fordi den er kjent fra før – og man vet at de vanligvis fungerer veldig bra, sier Karin Loré.

De to ekspertene påpeker også at proteinvaksiner kan gis til pasienter som av ulike årsaker ikke kan ta de andre vaksinene.

– Noen ganger kan du kanskje ikke ta en vaksine på grunn av ulike medisinske årsaker. Noen mennesker er for eksempel superallergiske og kan ikke ta en mRNA-vaksine. En proteinvaksine kan derfor fungere for noen pasientgrupper, sier Mirazimi.

Kan oppbevares i kjøleskap

Proteinbaserte vaksiner har dessuten en stor fordel med at de kan oppbevares i kjøleskapstemperatur, noe som gjør både lagring og distribusjon mye enklere.

Ifølge Loré er det også data som tyder på at proteinbaserte vaksiner har en tendens til å gi litt færre bivirkninger, som for eksempel influensaliknende symptomer eller smerter i armen. Det har vært diskutert om de derfor kan være mer aktuelle for barn eller eldre i fremtiden.

Den eneste godkjente proteinvaksinen til nå – fra Novavax – anbefales imidlertid for voksne fra 18 år og oppover.

En viktig ulempe er at proteinvaksiner tar lengre tid å produsere i stor skala.

– Det vil også ta lengre tid å oppdatere en proteinvaksine til å virke mot nye varianter av viruset, sier Karin Loré.

Det er uklart når proteinbaserte vaksiner kan brukes i stor skala. Vaksinekoordinator Richard Bergström forteller at Sverige allerede har bestilt 4,1 millioner doser fra Novavax, men at han vil være fornøyd om Sverige får 100 000 i løpet av første kvartal 2022.

Slutten på covid-19?

Karin Loré tror det kan ta litt tid før produksjonen når de volumene som trengs, men håper at tilgangen etter hvert blir så god at man selv kan velge vaksine – eller i det minste diskutere valget med legen sin.

Hun mener de proteinbaserte vaksinene kan være med på å bidra til å utrydde covid-19.

– Ja, slik som mRNA-vaksinene. Hvis vi fortsetter å vaksinere flittig, vil viruset til slutt bli utryddet. Men jeg tror ikke at de proteinbaserte vaksinene er mirakelet. Det som er viktig, er at folk vaksinerer seg, sier Loré.

Mirazimi mener at viruset ikke vil forsvinne helt fordi det er en zoonose, en infeksjonssykdom som kan spres mellom dyr og mennesker.

– Men det som er helt klart, er at vi kan redusere smittespredning og belastningen på helsevesenet. Denne kampen krever både vaksiner og antivirale medisiner. Og proteinbaserte vaksiner kan definitivt bidra, sier han.