fbpx Ingvild Kjerkol: – Dropp håndtrykket! Hopp til hovedinnhold

Ingvild Kjerkol: – Dropp håndtrykket!

ANDRE MÅTER Å HILSE PÅ: Å berøre hverandre hender kan overføre smitte. Helseminister Ingvild Kjerkol vil ha folk til å hilse på andre måter. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun/NTB

Regjeringen innfører ikke nasjonalt råd om å bruke munnbind inne, men helseminister Ingvild Kjerkol vil ha slutt på håndhilsing.

Koronasmitten øker i samfunnet. Sykepleiere og leger melder om hardt arbeidspress og stor belastning på sykehusene. I går bad overlege og seksjonsleder for intensivavdelingen på Ahus, Ole Kristian Fossum, om nasjonale tiltak

«Vi har sett dette ganske lenge, men nå er vi veldig hardt presset. Det gjelder alle intensiv- og overvåkningsavdelingene hos oss», sa han til VG

Sykepleien har rapportert om full intensivavdeling i Tromsø, og flukt av sykepleiere fra akuttmottaket på Sykehuset Kalnes.

Les: Sykepleiere sier opp på Sykehuset Østfold: – Nå rakner det

Ikke munnbind nå

Regjeringen holdt pressekonferanse om koronasituasjonen i dag. I forkant meldte VG at Helsedirektoratet anbefaler at det ville bli gitt nasjonalt råd om munnbind inne, der det ikke er mulig å holde en meter avstand.

Dette anbefaler ikke regjeringen nå.

Nei til håndhilsing

Men helseministeren var under pressekonferansen tydelig på at alle har et ansvar for å begrense smitten, og bad befolkningen gå tilbake til å hilse uten å berøre hender.

– Dropp håndtrykket, var hennes klare budskap.

Hun presiserte også at det er viktig å bli hjemme når man er syk.

– Ganske mange av oss følger ikke rådet om å holde seg hjemme, og bare må ta den turen på jobb, eller må ta den turen på skolen, selv om halsen er vond og hodet verker. Det fører til stadig flere smittede, stadig flere syke og stadig større press på helsetjenesten, sier Kjerkol.

– Det kan innen kort tid føre til strengere nasjonale tiltak, men jeg håper vi slipper det. Så min klare oppfordring er: Hold deg hjemme, sier Kjerkol.

Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, presiserte at det ikke bare er viktig, men uhyre viktig å holde seg hjemme ved sykdom.

Sterk vaksine-oppfordring

Regjeringen understreket igjen under fredagens pressekonferanse at vaksinering er det viktigste tiltaket mot smittespredning.

Nå vil de ha fart i vaksineringen med oppfriskningsdose til alle over 65 år. Dette vil de ha klart før jul.

– Vaksinene gir god beskyttelse mot smitte og sykdom, men effekten avtar over tid. Det gjelder spesielt de eldste. Derfor er det veldig viktig at de får den tredje dosen så fort som mulig, sier Kjerkol.

Hun sier mange av dem som er innlagt på sykehus nå, er eldre personer som ble vaksinert på senvinteren.

Hun ber også kommunene om å sørge for at 16-åringene og 17-åringene nå får sin andre vaksinedose.

Les også:

700 intensivsykepleiere er blitt borte

Bildet er fra covid-posten ved Bærum sykehus
SLITNE: Mange intensivsykepleiere er slitne og føler på håpløshet og ansvarsfraskrivelse fra øverste hold. (Arkivfoto) Foto: Vestre Viken HF

– De 700 har ikke sluttet nå, det er en anslagsvis beregning vi gjør på hvem som er utdannet opp mot hvem som ikke lenger er i yrket, sier leder av NSFs faggruppe for intensivsykepleiere, Paula Lykke.

Sykepleierforbundet har lenge varslet at mangelen på intensivsykepleiere er kritisk. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har i flere medieoppslag krevd at politikerne nå må handle.

«Alle» er enige

Koronapandemien gjorde det tydelig for alle at sykehusenes intensivkapasitet ikke er dimensjonert for en pandemi. Både politikere og fagfolk var enig i at Norge trenger en bedre beredskap både når det gjelder intensivsykepleiere og utstyr.

Ifølge Riksrevisjonens rapport om bemanningssituasjonen i sykehusene, anslo de at det finnes rundt 3200 intensivsykepleiere. Av disse var 17 prosent over 60 år da undersøkelsen ble gjennomført i 2018 og 2019.

NRK hadde onsdag et oppslag om hvor mange intensivsykepleiere som har forlatt yrket. Tallet 700 blir brukt ut fra beregninger NSFs faggruppe av intensivsykepleiere har gjort.

– Hvordan kom dere frem til det tallet?

– De 700 har ikke sluttet nå, det er en anslagsvis beregning vi gjør på hvem som er utdannet opp mot hvem som ikke lenger er i yrket, sier leder av NSFs faggruppe for intensivsykepleiere, Paula Lykke.

Hun forteller at det i snitt utdannes 150 intensivsykepleiere i året.

– Det vil si at vi i hvert fall har utdannet rundt 1500 intensivsykepleiere de ti siste årene, og kanskje 3000 de siste 20. Allikevel har vi et underskudd i spesialisthelsetjenesten. Det er kun et overslag ettersom vi ikke faktisk vet hvem som er intensivsykepleiere siden det ikke eksisterer spesialistgodkjenning for oss, sier hun.

Ifølge Lykke klarer heller ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) å komme med tall.

– Så vi må basere oss på usikre tall fra utdanningene.

Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleiere
SVENSK LØSNING: Paula Lykke vil at Norge skal se til Sverige og få en nasjonal retningslinje for intensivbehandlingen. Foto: Marit Fonn

– Håpløst

Lykke sier til Sykepleien at hennes medlemmer føler på håpløshet og ansvarsfraskrivelse fra øverste hold.

– Helseministrene som har kommet og gått, sier stort sett det samme – de viser til budsjett og ansvar lokalt, sier hun.

Lykke påpeker at det finnes nok av utredninger som støtter intensivsykepleiernes bekymring.

– Både NSF, Statens helsetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har rapporter som viser at kapasiteten og beredskap når det gjelder intensivsykepleiere, er kritisk, sier hun og legger til:

– Sykehusene og de regionale helseforetakene har også varslet om dette i flere omganger. 

Lykke viser til de regionale utviklingsplanene for RHF frem til 2035.

– Er ditt inntrykk at mange intensivsykepleiere vil slutte?

– Ja, sier Lykke.

Vil ha det likt svenskene

Paula Lykke mener det er på tide at Norge på lik linje med Sverige får en nasjonalt førende retningslinje for intensivvirksomhet i Norge, og et pålegg om at det må følges.

– Det klarer ikke sykehusene uten at det følger økonomi med. Beredskap, kompetanse og kapasitet koster, sier hun og legger til:

– Men som vi har sett, så koster det samfunnet enda mer å ikke være forberedt. Det er på tide at systemet overtar ansvaret. Våre ledere i klinikken må også få handlingsrom til å være ledere, sier Lykke.

Hun viser til Riksrevisjonens rapport om at lederne på intensivavdelingene ikke har tid til å være ledere på lang tid.

Har ikke oversikt

Lill Sverresdatter Larsen sier at beregningen NSFs faggruppe av intensivsykepleiere har gjort, ikke gir en fullstendig oversikt over situasjonen.

– Det er nettopp det som er problemet. Ingen vet hvor mange intensivsykepleiere Norge har. Beregningen faggruppen har gjort, er den beste oversikten vi har, sier hun.

Det er derfor ingen som sikkert kan si hvor mange intensivsykepleiere vi har, hvor de jobber, eller om de har forlatt yrket.

Vil ha spesialistgodkjenning

Larsen mener en spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere ville løst mye av dette.

– Da hadde vi ut fra helsepersonellregisteret hatt oversikt over alle med intensivutdanning og dermed god oversikt over beredskapen, sier hun.

I tillegg mener Larsen at en spesialistgodkjenning også ville bedret pasientsikkerheten og driften ved intensivavdelingene.

– En intensivsykepleier har i dag en master. Med en spesialistgodkjenning vil det være lettere å skille mellom det selvstendige ansvaret som intensivsykepleiere kan ta, og de oppgaven andre sykepleiere eller ansatte kan gjøre, sier hun.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
INGEN OVERSIKT: NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, mener det er et stort problem at ingen vet hvor mange intensivsykepleiere som finnes i dag. Foto: Marit Fonn

Kort og lang sikt

På lang sikt ønsker NSFs forbundsleder seg flere intensivsykepleiere, men det tar tid.

– Vi kan ikke bare øke antall utdanningsplasser, fordi det er knapt med praksisplasser. 

Derfor mener Larsen det aller viktigste nå er å beholde dem som er i jobb, samt å mobilisere dem som har valgt seg bort, tilbake til intensivavdelingene.

– Hvordan skal det gjøres?

– Jeg mener en kombinasjon av høyere lønn og bedre arbeidsforhold kan løse noe, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.