fbpx Journalsnoking ender i Høyesterett Hopp til hovedinnhold

Journalsnoking ender i Høyesterett

Bildet viser et helsepersonell som sitter foran en pc og fyller ut et skjema
PRØVET PÅ NYTT: Lagmannsretten kom til at tillitsbruddet var grovt, uansett hvilket motiv helsefagarbeideren hadde. Nå skal Høyesterett avgjøre saken. Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Mostphotos

En helsefagarbeider ble sagt opp fra Helse Vest etter å ha sett i en pasientjournal uten grunn. Nå skal Høyesterett avgjøre om dette er gyldig oppsigelsesgrunn.

Oppsigelsen ble kjent ugyldig i tingretten, mens Gulating lagmannsrett i april kom til motsatt resultat, skriver Rett24.

Private grunner

Den kvinnelige helsefagarbeideren hadde gjort fem oppslag i journalen uten at det forelå noen helsefaglig grunn. Helsefagarbeideren har forklart at hun hadde et anstrengt forhold til pasienten privat, og ville undersøke hvilken avdeling hun var innlagt på, fordi hun ikke ønsket å treffe på henne på sykehuset.

I tingretten ble oppsigelsen kjent ugyldig, men lagmannsretten kom til motsatt resultat. Lagmannsretten mener at tillitsbruddet var grovt, uansett hvilket motiv helsefagarbeideren hadde. De påpeker at hun åpnet fem dokumenter, og at det ikke var nødvendig for å finne ut hvor pasienten var innlagt.

Saken har prinsippiell betydning

Retten mener imidlertid at det var riktig av helsefagarbeideren å prøve saken for retten.

«Saken har dessuten en viss prinsipiell betydning, fordi det er lite rettspraksis om arbeidsrettslige konsekvenser av brudd på helsepersonelloven», skriver retten, og konkluderer med at det ikke skal tilkjennes sakskostnader.

Sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg å behandle saken.

 

Les også:

Sykepleier straffedømt for å ha kikket i pasientjournal

Kvinne bruker pc
DØMT: En sykepleier i nordlandsdistriktet Salten er dømt til å betale bot og saksomkostninger etter å ha lest i en pasientjournal som tingretten mente hun ikke hadde rettmessig tilgang til. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Ifølge dommen skal sykepleieren ha forsvart seg med at «dette er noe jeg må gjøre når de andre ikke gjør jobben sin».

En sykepleier er i Salten tingrett dømt for brudd på helsepersonelloven etter å ha «tilegnet seg opplysninger fra pasientjournalen til [pasientens navn] uten at dette var begrunnet i helsehjelp til pasienten – og uten vedkommendes samtykke.» Det melder Avisa Nordland [krever betaling].

Sykepleieren skal aldri ha nektet for at hun logget seg inn i journalen. Hun mente derimot at dette var faglig begrunnet og erklærte seg ikke skyldig.

Mente pasient ble forbigått

Bakgrunnen for hendelsen skal ha vært sykepleierens langvarige frustrasjon med det hun så på som nedprioritering av hjemmeboende pasienter under hennes ansvarsområde i kommunen der hun jobber.

Hun skal både ha sendt bekymringsmelding til rådmannen og bedt Fylkesmannen i Nordland om bistand.

Blant annet hadde sykepleieren i lengre tid hadde forsøkt å skaffe sykehjemsplass for en hjelpetrengende, hjemmeboende pasient med demens som hun hadde ansvaret for. Tiltalte mente pasienten ble forbigått i tildelingen av plasser, noe hun oppfattet som faglig uforsvarlig.

Brukte «blålysfunksjon»

Sykepleieren fikk vite navnet på en annen pasient som hadde fått tildelt plass. Hun skal deretter ha brukt en «blålysfunksjon» og «logget inn på (pasientens navns) journal for å få vite hvilken funksjonsvurdering som ble lagt til grunn for tildeling», skriver Avisa Nordland.

Hun mente dette var nødvendig for å kunne diskutere prioriteringer med ledelsen.

«Dette er ikke snoking, dette er noe jeg må gjøre når de andre ikke gjør jobben sin», skal sykepleieren ha uttalt overfor virksomhetslederen i kommunen.

I sin dom ilegger Salten tingrett sykepleieren en bot på 18 000 kroner, subsidiært 36 dagers fengsel. Hun må også betale saksomkostninger på 3000 kroner.

Helsepersonell som snoker

Statens helsetilsyn behandler hvert år en håndfull saker om helsepersonell som har lest i journaler til pasienter de ikke har ansvar for.

I 2018 behandlet Helsetilsynet totalt 15 saker som omhandlet brudd på helsepersonelloven paragraf 21 a, altså forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger. Sju av sakene var mot sykepleiere.

Det endte med 12 advarsler for brudd på helsepersonelloven. Seks av advarslene ble gitt til sykepleiere.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.