fbpx WHO: Den tredje smittebølgen tiltar i styrke i Afrika Hopp til hovedinnhold

WHO: Den tredje smittebølgen tiltar i styrke i Afrika

Bildet viser en kvinne som får koronavaksine.
FÅR VAKSINE: En dame blir vaksinert i Kampala i Uganda. Foto: Nicholas Bamlanzeki/AP/NTB

Den tredje bølgen med koronasmitte i Afrika tiltar i styrke, og smittetilfellene på kontinentet øker, advarer WHO.

– Afrika er i midten av en tredje bølge. Kurven som viser økningen av smittetilfeller, burde gjøre at alle handler med en gang, sier WHOs Afrika-direktør Matshidiso Moeti på en pressekonferanse.

Ifølge WHO ble det registrert over 116 500 smittetilfeller forrige uke, mens det uken før ble registrert 91 000.

I 22 afrikanske land steg smittetilfellene med over 20 prosent i forrige uke. Kongo, Namibia og Uganda registrerte sine høyeste smittetall på én uke siden pandemien startet.

Varianter sprer seg

WHO forklarer smitteøkningen med at lav etterfølgelse av smitteverntiltak har kommet kombinert med noe kaldere vær i vintermånedene. I tillegg har de mer smittsomme virusvariantene begynt å spre seg.

Deltavarianten, som først ble påvist i India, har blitt registrert i 14 afrikanske land. I over 22 land er alfavarianten og betavarianten registrert. De ble først påvist i Storbritannia og Sør-Afrika.

– Økningen i smittetilfeller og dødsfall er en vekker for landene som henger etter, sier Moeti.

Kontinentet har blitt rammet mindre hardt av pandemien enn de fleste andre regioner. Det er så langt registrert 135 885 dødsfall og litt over 5 millioner smittetilfeller.

Vaksinering tar seg opp

WHO viser til at over fem millioner vaksinedoser har blitt satt i løpet av de siste fem dagene, og at vaksineringen tar seg opp i Afrika.

– Flere afrikanske land har vist at de kan frakte vaksiner raskt. Selv om vi setter pris på internasjonale vaksineløfter, trenger vi vaksiner her og nå hvis den tredje bølgen skal overkommes, sier Moeti.

Nesten tolv millioner er nå fullvaksinert på kontinentet, noe som utgjør under en prosent av innbyggertallet.

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Vi må tilbake til 26. mai for å finne et høyere tall på smittede registrert på ett døgn. Da lå det på 499.

Det siste døgnet er det registrert 475 koronasmittede i Norge. Det er 202 flere enn samme dag i forrige uke.

De siste sju dagene er det i snitt registrert 338 koronasmittede per dag. Tilsvarende snitt for sju dager siden lå på 227, så trenden er stigende.

Helsemyndighetene er klare på at det er en fare for en ny smittebølge også her i landet, selv om stadig flere vaksineres. Smitten har økt de siste dagene, noe som kan tyde på at den fjerde smittebølgen som treffer Europa, også vil treffe Norge.

Men selv om vaksinene ikke stanser smittebølgen, vil de trolig bidra til at det ikke blir så mange sykehusinnleggelser. Vaksinene ser også ut til å hjelpe mot nye, inngripende tiltak.

– Jo flere som blir godt beskyttet av vaksine, jo færre tiltak vil det bli behov for i månedene fremover, slår assisterende helsedirektør Espen Nakstad fast.

Nye tiltak

Nakstad påpeker at vi har bygget opp en stor verktøykasse med tiltak som folk flest, kommuner, arbeidsgivere og andre kan bruke for å håndtere smitteutbrudd der de skjer.

– Noen tiltak er fortsatt i bruk, andre kan bli anbefalt eller pålagt hvis situasjonen skulle kreve det. Noen nye vil også bli introdusert, for eksempel massetesting i skoler fremfor karantene, sier Nakstad.

Regjeringen åpnet i vår for massetesting i skolene, det vil trolig bli videreført til høsten.

Mer smitte – færre syke

Både Helsedirektoratet og FHI mener vaksinene vil beskytte oss mot en smittebølge som får konsekvenser lik de vi så i fjor høst. Assisterende direktør Geir Bukholm i FHI sa tirsdag til NTB at de venter økt smitte.

– Men vi venter ikke at det nødvendigvis fører til en økning i antallet som blir syke av covid-19, sa han.

En ting som kan rokke ved et slikt bilde, er om det kommer en ny virusvariant som vaksinene ikke hjelper like godt mot.

3 617 686 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser Folkehelseinstituttets (FHI) statistikk onsdag. 1 840 868 personer har fått andre dose.

67,1 prosent av befolkningen har dermed fått første dose, mens 34,1 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 84,5 og 43 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 13 549 personer fikk første dose tirsdag, og 16 436 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (87,7 prosent) og Vestfold og Telemark (86 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (79,2 prosent) og Nordland (79,7 prosent). For andre dose ligger fylkene Agder (46,4 prosent) og Innlandet (45,3 prosent) best an.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.