fbpx Helsedirektøren: – Innfris dispensasjonssøknadene, kan en streik stå lenge Hopp til hovedinnhold

Helsedirektøren: – Innfris dispensasjonssøknadene, kan en streik stå lenge

Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet
HÅPER PÅ LØSNING: – En kortvarig streik er en fordel for pasienter og brukere, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet. Han håper partene blir enige og unngår tvungen lønnsnemnd. Foto: Maria Mikkelsen / NTB

Hvem vet når det er fare for liv og helse på grunn av en streik? Statsforvaltere melder daglig til Helsetilsynet. Men innholdet er hemmelig så lenge streiken pågår.

– Vi får rapporter fra statsforvalterne hver dag, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet.

– De er i kontakt med tjenestene, og spør om konsekvensene av streiken. Så gjør statsforvalterne en vurdering.

– Hva kan det være?

– Om det er fare for liv og helse knyttet til streiken. Og hvilke kompenserende tiltak som kan settes i gang, med tanke på pasientenes og brukernes liv og helse.

Andresen legger til:

– Det må skje innenfor rammene for en lovlig arbeidskonflikt.

Rapporterer til Helsedepartementet om ettermiddagen

– Hvilke tiltak kan det være?

– Omdisponering av personell, endring av behandlingsplaner. Redusere noe av tilbudet.

– Så gjør vi i Helsetilsynet en samlet vurdering nasjonalt og sender en rapport til Helsedepartementet på ettermiddagen, så de er løpende oppdatert, sier Jan Fredrik Andresen.

I Helsetilsynet er det beredskap hele helgen, hele døgnet, forteller direktøren.

– Slik at vi kan gjøre fortløpende vurderinger.

– Er ikke umiddelbart fare for liv og helse

– Hva melder statsforvalterne i rapportene?

– Det er unntatt offentlighet til streiken er over. Men det handler om konsekvenser, det er sakens natur. Og så lenge streiken fortsatt pågår, betyr det at det ikke umiddelbart er fare for liv og helse.

– Mye avhenger av dispensasjonsadgangen

Andresen påpeker at mye avhenger av dispensasjonsadgangen. Det er arbeidsgiverne som søker streikekomiteene om å unnta ansatte i streik.

– Dispensasjonen kan gjelde bare noen timer om gangen, eller en vakt. Det er et virkemiddel som kan avbøte mer av de alvorlige konsekvensene en streik kan føre til.

– Hvis søknadene innfris, og det brukes aktivt av Unio, i dette tilfellet, vil en streik kunne stå lenge. Det avhenger mye av dispensasjonspraksisen.

– Og omvendt? Ved å gi mange avslag, kan man føre konflikten mot tvungen lønnsnemnd?

– Ja, det er et kraftig virkemiddel, sier Jan Fredrik Andresen.

Lytter alltid til Helsetilsynet

– På et visst punkt vil dere kanskje melde til departementet at nå er det fare for liv og helse. Da lytter de?

– Riktig. Jeg har ikke opplevd at regjeringen ikke tar hensyn til vår vurdering, sier Andresen som har vært direktør i ni år, og har jobbet i Helsetilsynet før det, også.

– Men vi vurderer kun konsekvensene av streiken, understreker direktøren.

– Nå er det streik i sykehusene, også. Er det statsforvalterne som sjekker dem?

– Ja. Men foreløpig en det en liten streik.

– Hva som er fare for liv og helse er umulig å forutse

– Har du eksempler på hva som kan innebære fare for liv og helse?

– Det blir bare spekulasjoner. Kommunehelsetjenesten er så mangslungen, alt fra hjemmetjeneste til legevakt. Det avhenger av hvor faren oppstår og er helt umulig å forutse.

– Kan arbeidsgiver melde om denne faren direkte til statsforvalterne?

– Ja, de kan gjøre det på eget initiativ, sier Jan Fredrik Andresen.

– Har de gjort det nå?

– Jeg tror det er en løpende dialog mellom kommunene og statsforvalterne. Det er et velsmurt maskineri.

– Håper partene kommer tilbake til forhandlingsbordet

– Heier du på sykepleierne og de andre i streik?

– Jeg konstaterer at det er en lovlig konflikt, en del av demokratiet.

– Men jeg håper de kommer til enighet og finner en god løsning, der begge gir og tar. En kortvarig streik er en fordel for pasienter og brukere.

– Mitt håp er at de kommer tilbake til forhandlingsbordet, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.