fbpx Vil ha ro rundt vaksineringen : – Nå må regjeringen konkludere Hopp til hovedinnhold

Vil ha ro rundt vaksineringen : – Nå må regjeringen konkludere

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen.
VIL HA RO: Lill Sverresdatter Larsen sier det er mange store diskusjoner rundt vaksinering mot koronavirus. Om Norge skal bruke vaksinene fra Astrazeneca og Janssen, bør ikke være en av dem. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Vi trenger ro rundt vaksineringen, sier forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sjeldne, men svært alvorlige bivirkninger førte til at koronavaksinen til Astrazeneca ble satt på pause i Norge fra 11. mars.

Der står den fortsatt, selv etter at Regjeringens ekspertutvalg i dag la frem en klar anbefaling om at verken denne, eller den liknende Janssen-vaksinen, bør brukes i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Nå mener Lill Sverresdatter Larsen det er på tide å konkludere.

Vil ha Høie på banen

– Vi trenger ro rundt vaksineringen, sier hun til Sykepleien.

Allerede 15. april anbefalte Folkehelseinstituttet (FHI) å ta Astrazeneca ut av det norske vaksinasjonsprogrammet. Da var det satt flere enn 130 000 doser, mange på helsepersonell. Janssen-vaksinen var da godkjent, men ikke tatt i bruk.

Bent Høie ville ikke konkludere da, og satte ned et ekspertutvalg. Det har altså lagt seg på samme linje som FHI.

– Jeg hadde forventet at Høie skulle konkludert allerede da FHI kom med sin anbefaling, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Nå må han komme til samme konklusjon som FHI og ekspertutvalget.

Mange store diskusjoner

Forbundslederen mener regjeringen burde legge vekk Astrazeneca og Janssen og heller burde konsentrere seg om uroen rundt kryssvaksineringen. Det vil si at de som har fått første dose med Astrazeneca, skal få andre dose med Biontech/Pfizer eller Moderna.

– Jeg opplever at det er uro rundt dette, og jeg skulle ønske de la bort Astrazeneca helt og heller gikk ut mer informasjon om at dette er trygt, sier hun.

– Vi har mange andre store vaksinespørsmål å diskutere, som vaksinering av ungdom og innvandrere.

Konsekvensen av å si nei til de to vaksinene, vil være at vaksineringen blir to uker forsinket.

– Men det mener jeg er en lav pris å betale for en tryggere vaksine, sier forbundslederen.

Norge vil da stå igjen med vaksinene fra Biontech/Pfizer og Moderna, som er basert på en annen teknologi enn Astrazeneca og Janssen (Johnson & Johnson).

Hun peker på at alle koronavaksinene som er godkjent i Norge, gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom, men at vaksinene fra Biontech/Pfizer og Moderna også beskytter mot mild og moderat sykdom.

– Det vil blant annet gi mindre smittespredning, sier hun.

Nei til frivillighet

Det argumentet mener hun også er viktig når det er spørsmål om vaksinene fra Astrazeneca og Janssen kan gis til frivillige. FHI har sagt klart nei til dette, mens utvalget var delt. Flertallet mener det bare unntaksvis kan være aktuelt, mens et mindretall mener det er noe den enkelte selv kan få avgjøre.

NSF-lederen er negativ til frivillighet. Hun begrunner det blant annet med redusert spredning av smitte med en vaksine som også gir beskyttelse mot mild og moderat sykdom.

– Men det er også en etisk vurdering, når vi vet om risikoen ved disse vaksinene, sier hun.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

En av fem eller flere har nå blitt ferdigvaksinert i kommunene. Sykepleiens utregninger viser at 168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel enn i hovedstaden.

Alle kommuner har nå passert 20 prosent ferdigvaksinerte. Mindre kommuner, som Rødøy, Bindal og Austevoll, ligger lengst ned på listen.

Alta har vaksinert under en av fem innbyggere

Noe overraskende finner vi også en større kommune som Alta blant de fem med lavest andel ferdigvaksinerte, ifølge FHIs nyeste tall. 22,7 prosent er ferdigvaksinert med to doser. Andelen med en dose er på 36 prosent.

Oslo er ikke på topp

168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel av alle innbyggerne i kommunen enn det Oslo kommune har. Det er ikke tatt hensyn til alderssammensetningen i kommunene.

Oslo har ferdigvaksinert 28,5 prosent av innbyggerne. 99 kommuner har vaksinert over 30 prosent av innbyggerne. Hvaler og Utsira er de enste kommunene med over 40 prosent ferdigvaksinerte.

De andre storbyene

De andre store byene ligger bak Oslo. Bergen har 26,4 prosent ferdigvaksinerte, Trondheim 24,3 prosent, Stavanger 26,9 prosent og Tromsø 25,7 prosent som har fått to doser.

En dose til halvparten

16 kommuner har fått gitt første dose til over halvparten av alle innbyggerne. Utsira er snart oppe i 70 prosent. Blant disse 16 finner vi blant annet Viken-kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

47 kommuner har kommet lenger i vaksineringen med én dose enn Oslo, som ligger på 45,6 prosent. De fleste av disse vil nok nå 50 prosent i løpet av neste uke.

Frogn, Skien, Tønsberg, Asker, Kongsvinger, Levanger, Lier, Ås og Bamble er også blant disse kommunene. Mindre kommuner i Troms og Finnmark,som Tana og Karasjok, har også passert 45 prosent.

Forrige uke ble det distribuert ut 270 000 Pfizer- og 30 000 Moderna-vaksiner. I løpet av to ukers tid vil man passere fire millioner satte doser i Norge.

I alt 2 296 696 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 1 503 074 personer har fått andre dose.

Til sammen 42,6 prosent av befolkningen har altså fått første dose, og 27,9 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

Tallene i Sykepleiens kommunekart er basert på hele befolkningen.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 53,7 og 35,1 prosent.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) registrert at 59 355 personer fikk første dose onsdag, og 27 788 personer fikk andre dose.

 

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.