fbpx Feriejobb eller bijobb? Her er reglene Hopp til hovedinnhold

Feriejobb eller bijobb? Her er reglene

bildet viser tomme solstoler på en strand
HUSK Å INFORMERE: Jobber du for flere arbeidsgivere, må du informere hovedarbeidsgiver om dette, også hvis du tenker å jobbe i ferien. Foto: Mostphotos

Det finnes ingen grense for hvor mange arbeidsgivere du kan jobbe for, eller hvor mange sykepleierstillinger du kan ha. Men du kan ikke jobbe ekstra i ferien, med mindre du er deltidsansatt.

Snart står sommerferien for døra, og noen sykepleiere lurer kanskje på om de skal spe på inntekten sin med å jobbe litt ekstra.

Hvordan er egentlig reglene rundt biarbeidsgivere og ekstrajobbing?

Sykepleien spør advokat Oskar Nilssen hos Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Kan ikke bryte ferieloven

Jobber du 100 prosent, er muligheten utelukket, for du kan ikke bryte ferieloven, får vi vite.

– Arbeidsgiver kan pålegge deg å ta ferie tilsvarende stillingsprosenten din. Jobber du deltid, har du krav på like lang ferie som heltidsansatte, altså fem ukers ferie, men du har kun rett til lønn tilsvarende stillingsprosenten, sier Nilssen og forklarer videre:

– Loven er slik at en arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet, med mindre driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen.

Jobber du halv stilling, kan du altså benytte de resterende to og en halv ukene av en fem ukers ferie til å jobbe, enten hos hovedarbeidsgiver eller hos biarbeidsgiver.

– Det er greit, så lenge du ikke overskrider den prosenten du må ta ut i ferie, og så lenge du informerer arbeidsgiver om at du har en jobb hos en biarbeidsgiver, sier Nilssen.

Bildet viser advokat Oskar Nilssen
FERIELOV: – Ferielovens paragraf 5 pålegger din arbeidsgiver å sørge for at du avvikler ferie, samtidig som loven pålegger den enkelte arbeidstaker å avvikle ferie, sier NSFs advokat Oskar Nilssen. Foto: NSF

Må informere hovedarbeidsgiver

Det er helsepersonellovens paragraf 19 som pålegger arbeidstaker å informere hovedarbeidsgiver om dette. Slik lyder den:

Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet
  • Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.
  • Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l.
  • Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells bierverv eller engasjement.
  • Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse om bierverv som følger av avtale eller andre rettsregler.

Ikke i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser

Hvis vi ser bort fra feriejobbing, tillater arbeidsmiljøloven at du jobber mer enn 100 prosent, så lenge det er hos to eller flere ulike arbeidsgivere, så lenge du opplyser hovedarbeidsgiver om dette, og så lenge biervervet ikke kommer i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.

– Det kan være mange typer interesser, sier Nilssen.

Han nevner faglig forsvarlighet, at du klarer å yte maks i din hovedstilling, bistilling kan innskrenke din fleksibilitet til å jobbe ekstra, du kan få behov for å endre turnus og så videre.

– Sykehus driver visstnok i konkurranse med hverandre, så konkurransehensyn kan være grunn til å nekte sykepleiere å ha en bistilling ved et annet sykehus, sier Nilssen.

Bildet viser Line Orlund
ULIKE REGLER: – Det er litt ulike regler blant arbeidsgivere på hvordan det skal informeres om biarbeidsgivere. De fleste signerer i ansettelseskontrakten på at de enten plikter å søke eller å varsle om biarbeidsforhold, sier Line Orlund, daglig leder ved Romsås sykehjem. Foto: Eivor Hofstad

Ingen begrensning på prosent eller arbeidsgivere

Kommuneansatte sykepleiere må vite at alt innen én kommune regnes som hos samme arbeidsgiver. Det betyr at du enten må finne noe i nabokommunen, eller noe i kommunen som drives av noe annet enn kommunen, for eksempel sykehus eller et privat drevet sykehjem.

– Jeg legger til grunn at kommuner ikke driver i konkurranse med hverandre, sier Nilssen.

– Hvor mange biarbeidsgivere kan man ha?

– Det er det ingen begrensning på, sier Nilssen.

– Hvor mange prosent stillinger kan man ha?

– Det er ingen øvre grense på det heller. Det meste jeg har vært borti er sykepleiere som har hatt to 100-prosents stillinger.

Arbeidsmiljøloven begrenser det ikke

– Men kommer ikke arbeidsmiljølovens kapittel 10 inn her og begrenser det?

– Nei, den gjelder bare for en og en arbeidsgiver om gangen.

Arbeidsmiljølovens kapittel 10 fastsetter at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av sju dager. Her finnes det diverse unntak og ordninger, for eksempel ved gjennomsnittlig beregning av arbeidstiden. Videre kan det også jobbes utover den alminnelige arbeidstid dersom arbeidstaker får overtidsbetalt.

Kan jobbe så mye du vil

– Så egentlig kan du jobbe så uforsvarlig mye som bare det, hvis du bare har flere arbeidsgivere?

– Ja.

– Er det vanlig blant sykepleiere?

– Vi vet ikke hvor mange det gjelder, men jeg har ikke inntrykk av at det er så vanlig blant sykepleiere som det er blant leger. Hvis sykepleiere orker å jobbe mer enn 100 prosent, lønner det seg heller for dem å ta ekstravakter hos hovedarbeidsgiver, slik at de får overtidsbetaling, sier Nilssen.

Line Orlund er daglig leder ved Romsås sykehjem i Oslo.

Hun mener det reint praktisk er flere ting som hindrer sykepleiere i å jobbe så mye.

– Først og fremst er det et spørsmål om forsvarlighet. Det er ikke forsvarlig å ha to 100-prosentstillinger. Jeg kan heller ikke skjønne at det er mulig, uten å kutte vakter for å rekke det, sier hun.

Ulike regler blant arbeidsgivere

Romsås sykehjem drives av private Lovisenberg omsorg og regnes derfor ikke som samme arbeidsgiver som Oslo kommune.

Vi har flere som jobber her og som har full jobb på enten sykehus eller i kommunen. Her jobber de typisk 10–20-prosentstilling. De er en viktig ressurs som vi har savnet under koronatiden, når det ikke har vært anledning til å jobbe på to institusjoner, sier Orlund.

Hun legger til at det er litt ulike regler blant arbeidsgivere på hvordan det skal informeres om biarbeidsgivere. De fleste signerer i ansettelseskontrakten på at de enten plikter å søke eller å varsle om biarbeidsforhold.

Hos oss i Lovisenberg omsorg må de som har oss som hovedarbeidsgiver, ha skriftlig samtykke fra oss før de har lov til å arbeide andre steder. I Oslo kommune holder det at de informerer skriftlig, sier den tidligere lederen for Oslo NSF.

De som er fullvaksinerte og som jobber i små stillinger, kommer tilbake til Lovisenberg omsorg fra 1. juni.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Orlund.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.