fbpx Mener koronakommisjonen burde snakket med regionale helsetopper Hopp til hovedinnhold

Mener korona­kommisjonen burde snakket med regionale helsetopper

Lill Sverresdatter Larsen
KOMMISJONSKONTAKT: NSF-ledelsen har selv hatt flere møter med koronakommisjonen, men NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen reagerer på at toppledere i regionale helseforetak ikke er blitt intervjuet. Foto: Marit Fonn

Regjeringens koronakommisjon skal ha snakket med 34 sentrale personer, men ikke med ledelsen fra tre av landets fire regionale helseforetak. – Oppsiktsvekkende, synes NSF-lederen.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at koronakommisjonen ikke har ønsket å prate med den ansvarlige ledelsen i de regionene som har størst utfordringer med avstand, beredskap og kompetanse, slik som i vest og nord.

Det sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Mangelfulle samhandlingsløsninger får jo aller størst utslag i områder der det kan være eksempelvis åtte timers kjøring mellom helsetjenestene.

Invitert til innspillsmøte

Den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen legger onsdag 14. april frem sin sluttrapport. Oppdraget har vært å kartlegge alle relevante sider ved håndteringen av pandemien, men kommisjonen har, etter det Sykepleien får opplyst, ikke snakket med toppledelsen ved verken Helse Midt-Norge, Helse Vest eller Helse Nord.

Helse Sør-Øst ble på sin side invitert til et innspillsmøte 20. august 2020, som «representant for de fire regionale helseforetakene». Her stilte viseadministrerende direktør Jan Frich, for å holde en halvtimelang presentasjon.

Helse Midt-Norges administrerende direktør, Stig A. Slørdahl, skal ikke ha vært i personlig kontakt med kommisjonen.

– Vi imøteser resultatet av arbeidet som koronakommisjonen har gjennomført, kommenterer Slørdahl kort via e-post.

Heller ikke administrerende direktør ved Helse Vest, Inger Cathrine Bryne, eller Cecilie Daae ved Helse Nord skal ha snakket med kommisjonen.

Advarte om pandemi

Daae kom dessuten til Helse Nord fra stillingen som administrerende direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Så sent som i 2019 la DSB frem en rapport der pandemi ble trukket frem som en av de største truslene mot landet.

Jeg kjenner ikke til koronakommisjonens kriterier for utvelgelse av informanter og intervjuobjekter og har derfor ikke synspunkter på dette

Cecilie Daae, administrerende direktør Helse Nord

Daae svarer slik når Sykepleien spør om hennes synspunkter på at hun ikke er intervjuet av kommisjonen, med tanke på rollen hun hadde tidligere i DSB, og rollen hun har nå i Helse Nord:

– Jeg kjenner ikke til koronakommisjonens kriterier for utvelgelse av informanter og intervjuobjekter og har derfor ikke synspunkter på dette.

– Er noen andre ledere i Helse Nords helseforetak blitt kontaktet for samtale eller intervju?

– Nei, men også de har etter bestilling fra koronakommisjonen sendt etterspurte dokumenter.

Alle de regionale helseforetakene skal ha oversendt underlag og dokumentasjon som kommisjonen har bedt om.

23 000 dokumenter

Sykepleien har bedt kommisjonen selv om en kommentar til hvorfor de ikke har snakket direkte med de øverst ansvarlige i helseforetakene.

Beredskapen har ulike utfordringer ulike steder i landet

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Det vil framgå av rapporten hvem som er intervjuet av kommisjonen, du vil se at ingen ledere av helseforetak er intervjuet, skriver sekretariatsleder Siri Halvorsen i en e-post.

Koronakommisjonens rapport skal være på 450 sider og legges frem på en pressekonferanse klokken 13.30 onsdag 14. april. Ifølge VG skal kommisjonen ha gått gjennom 23 000 dokumenter og i tillegg hatt innspillsmøter og intervjuer med 34 sentrale personer.

Savner sykepleiere i kommisjonen

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener kommisjonen både burde bedt om dokumentasjon og snakket med ledelsen.

– Hva mener du kommisjonen burde spurt disse lederne om?

– Beredskap og andre utfordringer knyttet til det særskilte i regionene. Vi i NSF snakker jo ikke bare med tillitsvalgte på Oslo universitetssykehus når vi vurderer situasjonen for intensivsykepleiere. Beredskapen har ulike utfordringer ulike steder i landet.

– Har NSF-ledelsen selv snakket direkte med kommisjonen?

– Ja, vi har hatt møter med dem både i juni og desember i fjor. På siste møte la vi blant annet frem Sintef-rapporten om sykepleieres erfaringer under pandemien. Med det sagt, så har vi jo tidligere påpekt vår misnøye med at sykepleiere ikke er representert i kommisjonen, sier Larsen.

Les også:

Helsepolitisk barometer: Ingen er mer opptatt av helse enn velgerne i Nord

Cecilie Dae
NATURLIG: – Befolkningen i nord kjenner utfordringene tettere på kroppen enn folk i resten av landet. De ser at gode helsetjenester er viktig å ha tilgang på, sier administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

– Det er naturlig at du kanskje vekter helsetjenester høyere enn arbeidsledighet og klima når du sitter i andre deler av Norge enn innenfor Ring 3 i Oslo, sier administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

Helsepolitisk barometer, som ble lagt frem i dag, viser at velgere som tilhører Helse Nord, i størst grad ser oppgavene i helsetjenesten som en utfordring for Norge i årene fremover (54 prosent).

Over halvparten mener saken har høyest prioritet og mener helse er viktigere enn å bekjempe arbeidsledighet (41 prosent) og håndtere klimaendringer (37 prosent).

Administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, har lest rapporten.

– Helse er spesielt viktig i nord

– Hvorfor er velgere som tilhører Helse Nord jevnt over mer bekymret for tilgang og kvalitet på helsetjenesten, enn i resten av landet?

– Jeg vet ikke om jeg vil si det slik. Jeg tror det handler mer om at befolkningen i nord kjenner utfordringene tettere på kroppen, enn folk i resten av landet. De ser at gode helsetjenester er viktig å ha tilgang på. Jeg vil derfor ikke si de er mer bekymret, men at de er mer bevisst på hvor viktig dette er, sier Daae.

Velgerne i nord har også lavest tillit til at de får de helsetjenestene de trenger når de blir eldre og pleietrengende (48 prosent).

– Er dette velbegrunnet skepsis, slik du ser det?

– Nei. De har ikke større grunn til bekymring, men både demografien og geografien her oppe tilsier at de føler utfordringene tettere på kroppen. Det er naturlig at du kanskje vekter helsetjenester høyere enn arbeidsledighet og klima når du sitter i andre deler av Norge enn innenfor Ring 3 i Oslo, sier hun.

– Viktig funn

– Hvis tilliten skal økes, hva må til?

– Dette kan ses i sammenheng med det jeg sa tidligere, om at befolkningen er bevisst de utfordringene vi står i. Tilliten kan økes når vi som skal levere, utvikle og forbedre helsetjenester, viser at vi klarer å løse det. Endringer vil komme framover, og det enkleste eksempelet på det, er innføringen av digitale helsetjenester. Vi som bor på et enormt geografisk område, må vise at vi løser geografi med teknologi, sier hun.

Daae mener imidlertid dette er et viktig funn som de sammen med regionens to statsforvaltere og tilhørende kommuner vil se nærmere på.

– Folk skal føle seg trygge på at helsetjenestene er likeverdige, uavhengig av hvor de bor. Vi jobber mye med å sikre godt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, så dette er noe jeg vil ta med meg inn i samarbeidsforaene vi har, sier hun.

– Resten av landet vil oppleve det samme

Sykepleiermangel er om mulig en enda større utfordring i nord, enn de fleste andre steder.

– Sykepleiermangel er noe vi jobber strategisk med, slik vi også gjør med andre yrkesgrupper vi har mangel på. For tiden holder vi på å revidere vår utviklingsplan, hvor dette er et av temaene, sier hun.

– Men dere kan ikke bare produsere flere sykepleiere?

– Til en viss grad mener jeg vi kan det. Vi har allerede et godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og miljøer i våre helseforetak for å få dette til. Men vel så viktig er det å beholde dem vi har, sier hun.

Daae mener utfordringene som er så tydelige i nord, fort kan bli virkeligheten for resten av landet.

– På grunn av vår demografi og geografi vises utfordringene i helsetjenesten her oppe tidlig og raskt. Jeg tror, dessverre, at resten av landet vil oppleve det samme. Det er bare et spørsmål om tid, sier hun.

– Så, vil du gi økt lønn til sykepleierne?

– Lønn er ikke akkurat noe jeg vil kommentere rett før et lønnsoppgjør. Jeg regner med at både NSF og Spekter vil opptre profesjonelt og ta dette der, sier Daae.

Les også: Helsepolitisk barometer: Halvparten mener sykepleiernes lønn bør økes

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.