fbpx – Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell Hopp til hovedinnhold

– Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener det må være full åpenhet om hvilke prioriteringer som er gjort dersom ledere med hjemmekontor har fått vaksine før klinisk personell.

Sykepleien har dokumentert at minst 260 ledere uten pasientkontakt i Helse Sør-Øst, samt fire administrerende direktører, har fått vaksiner fra helseforetakenes kvoter.

Ettersom tallene for Ahus og OUS ikke er med, er antallet vaksinerte ledere uten pasientkontakt sannsynligvis langt høyere.


Les også: Fire sykehusdirektører vaksinert i Helse Sør-Øst

Kommentar fra Sykepleiens redaktør: 
Toppledere på sykehus må stå for sine vaksinevalg

– Har hørt rykter lenge

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier hun ikke er overrasket.

– Helt siden vaksinen, kom, har det versert diverse rykter om hvem som har fått vaksiner, og hvilken vaksine som er gitt. Blant annet at administrative ledere og administrativt personell på ulike nivå har fått vaksiner før intensivsykepleiere og annet klinisk helsepersonell. Men dette er ubekreftede rykter, som er fulgt opp av tillitsvalgte lokalt, sier Larsen.

NSF har tatt dette opp med både FHI, RHF-ene og med KS.

– De har hele tiden vært klar på at helseforetakene skal følge anbefalingene i den oppsatte rekkefølgen.

Statsministeren fikk vaksine for en uke siden

– Har du forståelse for argumentet om å sikre kritisk drift i en beredskapsorganisasjon?

– Ledere er viktige for driften av helseforetak. Mange førstelinjeledere inngår i daglig drift, uten nødvendigvis å ha ansvar for sykepleien til pasienten. Slik sett er det forståelig, sier hun. 

På den annen side mener hun at statsminister Erna Solberg er viktig for å sikre kritisk drift av nasjonen Norge, og hun fikk ikke vaksine før uken som var, sier Larsen.

– Svært uheldig

Hun er tydelig på at ledere bør gå foran med et godt eksempel.

– Dersom direktører og ledere uten pasientkontakt har fått vaksine før klinisk personell, er det svært uheldig. Da er det særdeles viktig at lederne er åpne om hvilke vurderinger som er gjort. Dersom direktører har fått vaksiner fra foretakets lager, så burde de ikke gjemme seg bak at dette ikke hører hjemme i offentligheten.

– Hemmelighold rundt hvorfor en direktør har fått vaksine, før alle som jobber kritisk personell som jobber klinisk har fått sin dose, er svært uheldig for tilliten, sier hun og legger til:

– Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell. 


– Selvfølgelig er jeg opprørt

Leder av NSFs faggruppe for intensivsykepleiere, Paula Lykke, forstår at ledere som for eksempel driver med nærledelse på intensivavdelinger, kan være viktige å prioritere, men ikke ledere som kun har administrative oppgaver.

– Er du overrasket?

– Ja. Det har vært helt tydelige føringer på at administrativt personell ikke skal prioriteres, sier Lykke og legger til:

– Dersom det skulle være slik at administrativt personell på sykehus var viktige å prioritere fordi de regnes som samfunnskritisk personell, burde det blitt tatt med i de faglige føringene på vaksineprioriteringene. De må kunne argumentere faglig for hvorfor de skal få vaksine før klinisk personell.

Bildet viser Paula Lykke.

RART: – Det er litt rart er det at man på et sykehus kun klarer å finne direktøren som kan få den dosen som eventuelt måtte bli kastet, sier Paula Lykke.


– Så at en administrerende direktør med hjemmekontor fikk vaksine i februar gjør deg opprørt?

Selvfølgelig blir jeg opprørt. Jeg har fått flere henvendelser fra for eksempel studenter i praksis i kohort, vikarer på intensiv, annet personell som har vært omdisponert som ikke ble prioritert. Opprørt er vel kanskje feil ord – mer provosert, sier Lykke og legger til:

– Jeg undrer meg over at det ikke var mulig å oppdrive annet enn direktøren på et sykehus som er fult av sykepleiere, leger, rengjøringspersonell og portører.

– Er du enig i at det er greit at en sykehusdirektør vil holde det hemmelig fordi vedkommende mener det er private helseopplysninger?

– Både ja og nei – alle har rett til å henvise til GDPR, sier Lykke.

– Bør denne saken få noen konsekvenser?

– Det må være opp til Helsedepartementet og eventuelt andre myndigheter å vurdere, sier Lykke.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

0 Kommentarer