Psykiske lidelser økte ikke under første del av pandemien

Bildet viser en vinduskarm hvor det henger et ark med en tegning av en regnbue og teksten "det er vanskelig, men det blir bra". — ALT BLIR BRA: Tegning i et vindu i Trondheim, der studien er gjennomført. *Foto: Gorm Kallestad/NTB*

I flere land har andelen med psykiske lidelser gått kraftig opp under første del av koronapandemien. Nå viser en studie at det ikke er slik i Norge.

Studien er utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.

Ifølge FHI viser studier fra flere land til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien.

2000 i Trondheim

– Vi fant stabile nivåer av psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmord i befolkningen de første seks månedene av koronapandemien sammenliknet med nivået rett før pandemien, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved FHI.

Studien tar for seg endringer i forekomst av psykiske lidelser blant 2000 personer i Trondheim.

Dette er den første studien som har kunnet se på diagnostiserbare psykiske lidelser fremfor mer allmenne psykiske plager under pandemien, ifølge instituttet.

Nedgang i mars

Andelen som ble funnet å ha psykiske lidelser endret seg slik i 2020:

* Februar (før koronapandemien kom til Norge): 15 prosent

* Mars–april: 8 prosent

* Juni–juli: 14 prosent

* August–september: 12 prosent

Vanskelig å forklare

– Nedgangen i psykiske lidelser i mars–april er vanskelig å forklare, sier seniorforskeren.

Det har imidlertid vært spekulert på om nedstengingen av samfunnet førte til lavere stress generelt i den perioden. Det kan også være at folk mobiliserte ekstra i den ekstraordinære situasjonen vi opplevde da.

Men foreløpig vet forskerne lite om faktorer som kan ha hatt beskyttende virkning på den psykiske helsen i denne perioden.