fbpx Menn og kvinner mer like i pårørendearbeid Hopp til hovedinnhold

Menn og kvinner mer like i pårørendearbeid

Bildet viser en sønn som snakker med en eldre, syk og nedfor far. Han holder armen trøstende på skulderen til faren.
NESTEN LIKE MYE OMSORG: Menn oppgir nesten like ofte som kvinner at de bidrar i pårørendearbeidet med samtale og samvær. Men de snakker ikke like mye om det. Foto: Monkey Business Images, Mostphotos

Det er fremdeles kvinner som bruker mest tid på pårørendearbeid, men forestillingen om at det bare er kvinner som hjelper til med omsorg og oppfølging, er ikke like tydelige i en ny undersøkelse.

Kvinnelige pårørende bruker i gjennomsnitt 12 timer per uke på pårørendearbeid, mot mannlige pårørende, som bruker 9 timer per uke. En tydelig forskjell, men ser man på de forskjellige oppgavene som gjøres av pårørende, er det ikke så store sprik som man kanskje ville trodd, viser en nasjonal pårørendeundersøkelse fra januar 2021, utført av Opinion for Helsedirektoratet.

Faktisk er spriket størst når det gjelder de tradisjonelle «mannfolkjobbene». For det er 54 prosent av de mannlige pårørende som oppgir at de tar seg av snømåking, hagearbeid, vedlikehold og andre oppgaver av teknisk art. Bare 37 prosent av kvinnene oppgir å gjøre denne typen oppgaver.

I kategorien sosiale og kulturelle oppgaver utenfor hjemmet og transport er prosenten litt høyere for hva menn oppgir å gjøre, men resten av oppgavene er det flere kvinner som oppgir at de utfører.

Kvinner gjør mere husarbeid 

Men det er bare så vidt. For sosial kontakt og oppfølging er det 87 prosent kvinner og 81 prosent menn som oppgir at de gjør. Det er også liten forskjell i oppgaver som tilsyn, påminnelser, motivasjon, fysisk aktivitet, medisinering og nattevåk.

Men undersøkelsen konkluderer med at kvinner gjør flere oppgaver enn menn.

Når det gjelder de mer typiske husarbeidsoppgavene, som innkjøp, rengjøring, klesvask og matlaging, er det mer tydelig at kvinnene dominerer, med 67 prosent mot 53 prosent.

Tallene inkluderer ikke pårørendeoppgaver for barn under 18 år.

 Overraskende

– Vi er ganske overrasket over at det ikke er større forskjeller i hvor stor grad menn og kvinner utfører de forskjellige pårørendeoppgavene, sier Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen om resultatene i Helsedirektoratets undersøkelse.

– Kanskje vi ser tegn på at den yngre generasjonen menn, som generelt tar på seg flere omsorgsoppgaver og har hatt barselpermisjoner, også ser det som naturlig å ta ansvar som pårørende? undres hun.

– Men resultatene stemmer ikke så godt med den erfaringen vi har, legger hun til.

Pårørendealliansen er en paraplyorganisasjon som jobber for pårørendes rettigheter. Den gjennomfører hvert år undersøkelser. Det er cirka 90 prosent kvinner som svarer i undersøkelsene, og organisasjonen har jobbet for å engasjere flere menn.

– Det er desidert flest kvinner som tar kontakt med Pårørendealliansen via nettsiden og per telefon. Derfor er vårt inntrykk at kvinner er betydelig mer engasjert i pårørendearbeid enn menn, sier Terjesen.

 Når det gjelder pårørendesentrene våre er bare 1 av 5 av dem som tar kontakt, menn, sier hun.

Menn har ulike behov for støtte

– Og mennene har en litt annen stil når de tar kontakt. De har mer konkrete spørsmål, og når de har fått svar, er de ferdige. Mens kvinnene er mer tilbøyelige til å ønske å snakke mer rundt problemstillingene, sier Terjesen.

Nettopp dette er et av temaene som tas opp i pårørendepodden som ble publisert 8. mars, der to menn snakker om menn som pårørende.

Menn har ulik tilnærming og ulike behov når de kommer i en situasjon der de må stille opp som pårørende. De håndterer pårørenderollen på forskjellige måter, er Jacob Feght Conradi, leder av Kreftforeningens omsorgs- og distriktsarbeid, og Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag, enige om.

Kvinner er flinkere til å ta kontakt, mens menn trolig trenger litt hjelp for å komme på banen. De er ikke så interessert i snakkegrupper og liknende. Men om tilbudene til pårørende kommer mer i form av aktiviteter, kan det bli en arena som menn i større grad kan føle seg komfortable med. 

– Det handler litt om at menn også må ta kontakt og få hjelp, og det sitter trolig litt lenger inne for menn. Det har noe med holdningene som er i samfunnet å gjøre, mener Tommy Skar.

Men kvinner kan kanskje lære litt av menn om å sette grenser og «å stå på kravene», mener Skar.

Her kan du høre hele podkasten

Pårørende blir viktigere i helse- og omsorgsarbeid

Ifølge Pårørendealliansen utfører pårørende 136 000 årsverk som omsorg for syke og eldre. 

– I fremtiden kommer dette tallet til å øke i takt med at befolkningen blir eldre, og det blir mangel på helsepersonell. Da må man finne gode løsninger for dem som påtar seg omsorgsarbeid som pårørende, sier Anne-Grethe Terjesen.

Kvinnene mer bekymret

I Helsedirektoratets undersøkelse kommer det frem tydeligere forskjeller i hvordan kvinner og menn opplever å være pårørende. Kvinnene opplever det som mer belastende og oppgir oftere sykdom som følge av pårørenderollen. Men de opplever også i større grad enn menn å være til nytte for den de er pårørende til.

Når det gjelder stress og bekymringer og dårlig samvittighet knyttet til pårørenderollen, viser undersøkelsen at 4 av 10 kvinner opplever dette, mot 2 av 10 av mennene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.