fbpx Ingen påskeforsinkelser i vaksineringen i Vestre Aker i Oslo Hopp til hovedinnhold

Ingen påskeforsinkelser i vaksineringen i Vestre Aker i Oslo

Vaksinesenter
VAKSINERING: Vaksinesenteret på Hovseter i Vestre Aker bydel skal sette 843 doser denne uken. Foto: Monica Hilsen

Innbyggere i Vestre Aker bydel i Oslo møter opp til vaksinetid.

– Vi kjører vaksinering som vanlig, uavhengig av påsken, sier Inger Thommessen, som er rådgiver i Vestre Aker bydel i Oslo.

Bydelen får vaksinelevering i morgen tirsdag og vaksinerer da fortløpende til det ikke er flere doser igjen av leveringen.

Kan ta tid for ny timeavtale 

Avlyste timeavtaler i påskeferien er diskutert som et problem, eller mulig problem, for andre bydeler og Bærum i løpet av de siste dagene, men Vestre Aker har ikke blitt kontaktet av mange personer som takker nei til oppsatt time. Noen avlysninger har de fått, men det ikke er flere enn ellers.

Bydelen opplyser at hvis personer takker nei til den timen som er tilbudt grunnet ferieplaner, vil man bli kontaktet igjen med nytt tilbud først etter at de øvrige 5000 tusen i samme prioriteringsgruppe er kontaktet.

Ekstradoser brukes til å fullvaksinere

Vaksinen ankommer bydelen ofte på tirsdager. Folkehelseinstituttet tar ut vaksiner fra sin dypfrys, og deretter skal den defryses i ti timer før den kan distribueres ut i bydelene.

Bydelen bruker ekstradosene som blir igjen, på glassene på personer som står på en tilkallingsliste. Det er primært personer som venter på dose 2 av vaksinen, som av ulike årsaker ikke har møtt opp til time. Spennet for å sette siste dose er ganske stort.

Vaksinering på en rød dag

Vaksineteamet i Vestre Aker går i turnus som også gjelder helligdager. Denne uken får de 843 doser vaksiner levert.

Dette betyr at vi kun har behov for å gjennomføre vaksinering tirsdag–torsdag. Dermed er det bare skjærtorsdag som blir vaksineringsdag av helligdagene i påsken, sier hun.

De har både sykepleiere og helsesekretærer som vaksinerer. På en vakt kan de sette 300 vaksiner, og et vaktskift (avhengig av vaksinetype) består av 47 sykepleiere.

Sykepleierne har ulike roller i vaktteamet: både opptrekk av vaksiner, ordinering av vaksine, vaksinering og tilstedeværelse i observasjonssonen etter vaksinering.

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Over 3,5 millioner doser med covid-19-vaksiner er satt i Norge siden 27. desember i 2020. Til sammenlikning var det cirka 2,2 millioner som fikk vaksinen mot svineinfluensa i 2009.

Ifølge utregninger fra Folkehelseinstituttet (FHI) er nå 49,5 prosent av alle over 18 år i Norge vaksinert med en dose. Antakelig vil halve befolkningen ha fått en dose i løpet av helgen eller mandagen neste uke.

33 prosent av hele befolkningen under 18 år har fått to doser.

Nå er det 206 kommuner i Norge hvor en større andel av befolkningen er vaksinert enn i Oslo. Utsira er bare noen nålestikk unna å ha ferdigvaksinert 40 prosent av innbyggerne.

Kommunetallene til Sykepleien regner med hele befolkningen, ikke bare de over 18 år.

Sarpsborg og Alta

Av større byer er det Sarpsborg som ligger høyest i andelen ferdigvaksinerte, med over 35 prosent. Lengst ned finner vi Alta med 21 prosent. Alta ligger blant de tjue med lavest andel vaksinerte med en dose.

2 122 782 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 1 438 004 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 47 731 personer fikk første dose torsdag, og 28 315 personer fikk andre dose.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.