fbpx Fant pasient død hjemme og ble digital prosedyregründer Hopp til hovedinnhold

Fant pasient død hjemme og ble digital prosedyregründer

Bildet viser Ørjan Kristensen
PRISBELØNT KVALITETSSIKRING: Ideen til Ørjan Kristensen endte med et digitalt kvalitetssikringssystem som fikk innovasjonsprisen fra Fylkesmannen i 2014 og publikumsprisen på sykepleierkongressen i 2016. Nå bruker 20 kommuner skytjenesten. (Foto: Nina Brülhart)

Da hjemmesykepleier Ørjan Kristensen fant en pasient død i sofaen hjemme, visste han ikke hva han skulle gjøre, for prosedyrene lå på kontoret. Godt hjulpet av dysleksien sin fikk han en gullidé som flere kommuner ble med på.

Det var en strålende nordlandssommerdag.

Ørjan Kristensen var nyutdannet og hadde bare jobbet ett år som hjemmesykepleier i Beiarn kommune.

Rundt lunsjtid ba legevakten ham om å dra hjem til en mann som ikke hadde kommet til legetime. Mannen bodde alene 6 kilometer utenfor sentrum, i enden av en øde gårdsvei.

Kristensen parkerte hjemmetjenestens bil utenfor og banket på. Ingen lukket opp, så han gikk inn.

Ingen mobile rutiner

– Jeg kjente ingen lukt, men jeg skjønte at han var død. Mannen lå i stua på sofaen, nesten i stabilt sideleie. Han hadde nok ligget sånn i flere dager, kanskje tre.

– Hva tenkte du?

– Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg var opptatt av å gjøre det rett. At alle som skulle ha beskjed, fikk beskjed.

– Hva gjorde du da?

– Jeg ringte legekontoret og snakket med legen der. Så prøvde jeg å finne veien videre. Skulle jeg ringe politiet? Og hvem skulle si fra til de pårørende? Jeg visste vi hadde rutiner på dette, til og med digitale, men de lå kun tilgjengelig på kommunens serverløsning.

Kontaktet politiet

Systemet de brukte i den tiden, var med andre ord verken mobil- eller nettbrettvennlig.

– For å få tilgang til den rutinen, måtte jeg ringe inn til leder, som da kunne lese hva som sto der.

Men kontoret var ikke bemannet på dagtid, så Kristensen måtte ringe til sykehjemmet.

– De ga meg beskjed om å kontakte politiet. Jeg forklarte til lensmannen at jeg hadde gått inn, og han mente det ikke var noe kriminelt som lå til grunn for dødsfallet, så da ble det ikke igangsatt noen etterforskning eller obduksjon fra politiets side.

Kristensen ventet i huset til ambulansen kom og hentet mannen. Han ble kjørt til sykehjemmet, som den gangen tok alt stell av døde i kommunen. Legekontoret tok seg av pårørendearbeidet.

Alene hjemme

Omtrent et år etterpå gjentok hendelsen seg med en av pasientene til hjemmetjenesten.

– Det var en mann med kols som jeg kjente til. Han lå på kjøkkengulvet på akkurat samme måten som mannen jeg fant i sofaen. Men denne gangen bodde pasienten bare ett minutt unna kontoret, så jeg kunne gå ifra for å finne prosedyren.

Begge gangene Ørjan Kristensen fant de døde mennene, var han alene hjemme om kvelden.

– Da jeg lukket øynene for å sove, fikk jeg repriser av det jeg hadde sett. Man ser jo ikke døde hver dag, akkurat. Og disse to var begge så like i måten å dø på. Det fikk meg til å tenke på om de hadde lagt seg slik på grunn av at det var lettere å puste. Jeg tenkte mye på hvordan døden hadde vært for dem.

Bildet viser Marthe Størkersen
IKKE OFTE: – I små kommuner er heldigvis ikke dette noe vi vil oppleve ofte, sier Marthe Størkersen. Hun er også sykepleier og jobber i firmaet som kom ut av ideen til Ørjan Kristensen. (Foto: privat)

– I tillegg til påkjenningen det er å være den første som finner noen død, var det en ekstra belastning for helsepersonell å ikke enkelt kunne finne ut hva man skulle gjøre, sier Marthe Størkersen.

Hun er også opprinnelig sykepleier, og jobber i dag i Digipro-helse, resultatet av ideen som Ørjan Kristensen fikk etter disse to opplevelsene med uventede dødsfall på jobb ute i felten.

Men det kommer vi tilbake til.

Trippel-leder med dysleksi

Beiarn har bare 1010 innbyggere. Ørjan Kristensen steg fort i gradene og ble først leder for hjemmesykepleien, deretter for psykiatri, helse og rus samt PU-tjenesten. På én gang.

– Jeg er dyslektiker. Da jeg skulle lede flere avdelinger, så jeg at mange av prosedyrene er de samme på tvers av fagområdene. Prosedyrene for vold eller dødsfall er for eksempel de samme, både i psykiatrien og hjemmetjenesten. I stedet for å skrive det dobbelt for hver avdeling, kunne vi slå det sammen, det ville forenkle det hele.

Han gikk til sjefen sin og spurte om å få gjøre noe med det. Han fikk lov til å lage et prosjekt.

– Derifra gikk det veldig fort.

Sju kommuner i Salten-området ble med på samarbeidet med Beiarn. Det ble et innovasjonsprosjekt støttet av Fylkesmannen fra 2011 til 2018.

– Vi kalte det «fra perm til pad». Noe av det første vi gjorde, var å lage nye rutiner ved uventet og ventet dødsfall, som ansatte har tilgjengelig på mobil eller nettbrett ute i tjenesten.

Enkelt språk

– Kommunene brukte et kostnadskrevende og komplisert IKT-system med flere svakheter som viste seg å være umulig å utbedre. Ønsket var et bedre system for oppdateringer og kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer, sier Marthe Størkersen.

Resultatet ble altså nettjenesten Digipro-helse.no. Det ble laget av fagfolk i de åtte kommunene selv. Både helsefagarbeidere, sykepleiere og leger kom med sine ønsker om hva de trengte.

I dag er det en skytjeneste for alle typer enheter i helse- og omsorgssektoren, og den brukes av 20 kommuner fra Trøndelag til Finnmark.

– Innholdet presenteres på pedagogisk måte, vi tilstreber et enkelt språk og arbeider hele tiden med å være kortfattet og tydelig. Innholdet skal være forståelig for alle faggrupper, sier Størkersen.

Representanter fra de åtte referansekommunene møtes fremdeles to ganger i året for «helseuka», der de blant annet oppdateres faglig, utveksler erfaringer og kommer med nye ønsker for hva Digipro-helse bør inneholde.

Skal være lett tilgjengelig

Hovedpoenget er altså kunnskapsformidling til ansatte i helse- og omsorgssektoren. Hensikten er at de skal ha nødvendig informasjon og verktøy lett tilgjengelig.

Det handler blant annet om:

  • Opplæring av ansatte med standard opplæringsplan og sjekkliste til å ha i lomma
  • Kvalitetssikring, kvalitetsforskriften (internkontroll)
  • Alle smittevernrutiner, herunder alt relevant om korona og covid-19
  • Rutiner på fagområder som demens, lindring, ernæring og så videre
  • Legemiddelrutiner
  • Grunnleggende kunnskap om hvordan ivareta behov hos pasienter
  • Fag – tjeneste – fagutvikling
  • Risiko- og sårbarhetsanalyser for områder utsatt for avvik
  • Tilpasning til alle avvikssystem, og innlemme eksisterende systemer
  • Om ønskelig kan Digipro-helse brukes som et eget avvikssystem
Bildet viser Bente Vibeke Hansen Kvæl
ENKLERE: Før brukte Bente Vibeke Hansen Kvæl ved sykehjemmet i Beiarn ei håndbok fra sykepleierutdanningen til å slå opp i. – Det var bibelen vår. Nå er det mye enklere og oversiktlig, sier hun om det digitale kvalitetssikringssystemet. (Foto: privat)

Bruker den når studenter spør

Bente Vibeke Hansen Kvæl er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på åttende året og jobber på sykehjemmet i Beiarn kommune. De har 21 plasser, inkludert en KAD-seng.

– Jeg er nok den som bruker Digipro-helse mest på jobben. Den er veldig gjev å bruke når studenter kommer med spørsmål. Da sjekker jeg kjapt, så jeg kan være 100 prosent sikker på at det jeg sier er rett.

Hun bruker skytjenesten også når hun skal være sikker på at det hun selv gjør er rett.

– Vi har en stressa hverdag i helsevesenet, så dette er et viktig hjelpemiddel for kvalitetssikring.

Før hadde de ei håndbok fra sykepleierutdanningen som de slo opp i for prosedyrer.

– Det var bibelen vår. Nå er det mye enklere og oversiktlig. Vi logger oss bare inn på maskinen når vi kommer på jobb, og så er vi der.

– Er det noe du savner i denne løsningen?

– Nei, hver gang jeg har gjort det, tar jeg bare en telefon til Ørjan Kristensen og så fikser han det.

Kvæl ser at verden har utviklet seg veldig på de 13 årene hun har jobbet som sykepleier.

– Det er mye større krav fra både pasienter og pårørende. Dermed blir det viktigere med dokumentasjonen. Du skal ha hold i det du sier og gjør, derfor er det så fint å være sikker på at du har gjort alt rett.

– Har tentakler ute

Gjengen bak oppfinnelsen hanket inn publikumsprisen på sykepleierkongressen i 2016 og innovasjonsprisen fra Fylkesmannen i 2014.

Økonomisjefen i Beiarn ante muligheter. Da prosjektet ikke kunne være prosjekt lenger, foreslo han at de gjorde om Digipro-helse til et aksjeselskap (AS).

– De andre sju kommunene ville ikke gå inn på eiersiden, derfor står Beiarn kommune som eier i dag, sier Størkersen.

Ørjan Kristensen ble ansatt som daglig leder høsten 2018. Så nå er det blitt butikk.

– Hva koster det å abonnere på skytjenesten deres?

– Det er ulike priser etter folketall. 103 000 kroner i året er minstepris, men vi har ytterligere redusert pris for veldig små kommuner som blant annet Røst, Vevelstad og Røyrvik, sier Kristensen.

Han legger til at de har regnet på det, og funnet ut at Salten-kommunene sparer flere hundre tusen kroner i året ved ikke å ha egne ansatte som må passe på å oppdatere alle prosedyrer, både i forhold til endringer og anbefalinger, og i henhold til de nyeste lovverk og forskrifter.

– Det sørger vi for. Vi har tentakler ute på alle plasser!

Les også:

– Kunnskapsbaserte prosedyrer gir forskjellig svar

Bildet viser et spedbarn som ligger i en kuvøse
MÅ OGSÅ BRUKE SKJØNN: Situasjonene sykepleiere møter i arbeidshverdagen, kan ikke alltid løses ved bruk av ferdige prosedyrer. Det kan oppstå mer usikre situasjoner som må tolkes. Da passer det ikke alltid med et strengt hierarkiske kunnskapssyn, skriver fagutviklingssykepleieren som jobbet ved en nyfødt intensivavdeling. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– I noen situasjoner vil prosedyrer gi ulike råd, og sykepleieren må bruke klinisk skjønn for å vurdere hvilken prosedyre som skal følges i den aktuelle situasjonen, skriver Værland.

De fleste pasientene på en nyfødtavdeling får morsmelk via en sonde som går fra nese eller munn og ned i magesekken. Noen får morsmelk kontinuerlig, mens andre får måltid hver tredje time. Det er viktig å vite at sonden faktisk ligger i magesekken og ikke, for eksempel, i lungene.

Retningslinjer for å stadfeste at sonden ligger på rett plass, sier at gullstandarden er å ta et røntgenbilde. Siden barnet ikke skal utsettes for unødvendig stråling, vil det kun tas hvis det er nødvendig av andre medisinske årsaker.

Prosedyrer blir ikke fulgt

Fagprosedyrer fra, blant annet, Helsebiblioteket anbefaler derfor å bruke pH-indikatorpapir. Men en uformell spørrerunde på nyfødtavdelinger viser at denne praksisen ikke blir fulgt. Skal man måle pH, så må man få opp litt mageinnhold fra magesekken. Hvis sykepleieren ikke får opp noe, må andre tiltak igangsettes.

Det finnes andre evidensbaserte retningslinjer som skal fremme utvikling hos premature og syke nyfødte. Disse skal sikre individuell utviklingstilpasset omsorg. Syke nyfødte og premature har et sentralnervesystem som er i rask utvikling. De har også umodne system for autonom kontroll og stressregulering.

Sykepleieren skal altså følge to kunnskapsbaserte prosedyrer som kan gi motsatte råd.

Det understrekes at barnet, blant annet, ikke skal utsettes for unødvendige sensoriske stimuli, og de bør ikke vekkes fra dyp søvn. Det betyr at barnet ikke bør utsettes for unødvendig stimuli hvis man for eksempel ikke får opp noe mageinnhold.

Sykepleieren må vurdere om sonden er godt festet, sjekke antall centimeter ved neseboret, sette ned luft og så videre. Sykepleieren skal altså følge to kunnskapsbaserte prosedyrer som kan gi motsatte råd.

Noen retningslinjer blir styrende

Kunnskapsbasert praksis har fått stor betydning, blant annet når det gjelder utforming av retningslinjer og praktiske prosedyrer. Konkurrerende fagtradisjoner og verdier kan føre til at annen praksis får forrang. En annen grunn til at prosedyrene ikke følges kan være at andre retningslinjer blir styrende, slik i eksempelet fra nyfødtavdelingen.

I klinisk praksis må kunnskap som, for eksempel, forskjellige prosedyrer vurderes opp mot hverandre. Klinisk skjønn blir brukt for å finne ut hva som er det beste å gjøre for pasienten i den aktuelle situasjonen.

Evidensbasert praksis

Kunnskapsbasert – eller evidensbasert praksis – ble introdusert innen sykepleien på 1990-tallet. Evidensbasert medisin var forløperen. Evidensbegrepet har mange betydninger og ofte som «bevis». Da blir evidens forstått ut ifra et naturvitenskapelig perspektiv. Det betyr at evidensen er forskningsbasert. Grunnlaget er metoder som gir målbare resultat – som metoder hvor man teller, måler og sammenlikner tall gir den beste kunnskapen.

Innen andre kunnskapsformer – som humanvitenskap og klinisk skjønn – vil evidens være mangfoldig og kontekstavhengig. Begrepet oppfattes som mer dynamisk og ikke avhengig av hvilken metode som blir benyttet.

Det passer ikke alltid med et strengt hierarkisk kunnskapssyn.

Situasjonene sykepleiere møter i arbeidshverdagen, kan ikke alltid løses ved bruk av ferdige prosedyrer. Det kan oppstå mer usikre situasjoner som må tolkes. Da passer det ikke alltid med et strengt hierarkisk kunnskapssyn.

Klinisk skjønn består både av den teoretiske kunnskapen, som sykepleieren har, samtidig som tilegnet praktisk kunnskap er viktig. Å bruke klinisk skjønn vil si å bruke sanser, oppmerksomhet, erfaringer, kunnskap og forstand. Det innebærer å kunne se endringer i pasientens kliniske tilstand og vurdere hva kroppen uttrykker.

Bruk av klinisk skjønn

På en nyfødtavdeling vil bruk av klinisk skjønn bety å vurdere hva det nyfødte barnet tåler. Er det nødvendig å vekke barnet for å løsne på teipen som holder sonden på plass? Eller er det nok å sjekke at sonden er godt festet og måle den fra nesevingen? Er sykepleieren usikker, så kan hun drøfte med kolleger om det er trygt å gi barnet maten selv om man ikke har verifisert at sonden ligger på plass etter gjeldende retningslinjer.

Ved å dele erfaring blir felles erfaring en del av andres skjønn samtidig som en faglig diskusjon oppstår.

Det nyfødte barnet som er innlagt på en nyfødt intensiv avdeling er utsatt for mange smertefulle og ubehagelige stimuli. Det kan være direkte skadelige for barnet. Sykepleieren bruker klinisk skjønn når kunnskapsbaserte prosedyrer skal følges. Forskjellige typer evidens uttrykker ulike typer kunnskap. Hva er det beste for pasienten?

Referanser

1. Alvsvåg H. Kunnskapsbasert praksis er ikke nytt. Sykepleien Forskning 3; 2009. s 216–20.

2. Bang B, Martinsen B. Evidens i sygeplejen – En begrebsanalyse af evidens i nordisk sygepleje. Nordisk Sygeplejeforskning. 2013. s. 219–35.

3. Boge J, Martinsen K. Kritiske kommentarer til evidensbasert undervisning og praksis. Nordic Journal of Nursing Research. 2006 juni.

4. Evenstad B. Larsen LS, Gravningen K. Barrierer mot etterlevelse av retningslinjer for helsepersonell. Sykepleien forskning. 2020

5. Griffiths N, Spence K, Loughran-Fowlds A, Westrup B. (2019). Individualised developmental care for babies and parents in the NICU: Evidence-based best practice guideline recommendations. PubMed. 2019.

6. Aker universitetssykehus. Nasogastrisk sonde – innleggelse, bruk og stell hos nyfødte og barn opp til ett år. Helsebiblioteket. 2017. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/nedlegging-og-stell-av-nasogastrisk-sonde-hos-nyfodte-og-barn-opp-til-ett-ar (nedlastet 26.01.2021).