fbpx Sp og SV ypper til strid med Ap om helseforetak Hopp til hovedinnhold

Sp og SV ypper til strid med Ap om helseforetak

STORT: St. Olavs hospital HF er et av Norges største helseforetak og er en sammenslutning av alle offentlige sykehus i Sør-Trøndelag.

Det brygger opp til knallhard strid om helseforetakene dersom de rødgrønne vinner valget til høsten. Sp og SV vil skrote foretaksmodellen – Ap sier nei.

Både Senterpartiet og SV varsler allerede nå at de vil kjempe hardt for en alternativ modell til helseforetakene.

– Det er innlysende at vi må få gjennom en endring på dette området. Kontrollen med sykehuspolitikken må tilbake til Stortinget, sier partiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe til NTB.

Tirsdag legger helsekomiteen frem sin innstilling til et Sp-forslag om å be regjeringen utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehusene. Det er fjerde gang på seks år at Sp fremmer forslag om å skrote foretaksmodellen.

Men siden verken Høyre eller Ap støtter forslaget, får det neppe flertall.

Regjeringsforhandlinger

Toppe tror derimot at det er svært sannsynlig saken havner på dagsordenen i regjeringsforhandlingene dersom det blir rødgrønt flertall i valget til høsten.

Hennes store skrekk er at Sp i regjering stilltiende må godta at et helseforetak velger å legge ned et lokalsykehus.

– Det er ikke aktuelt for oss å sitte i en regjering som viderefører dagens sykehuspolitikk, slår hun fast.

Hun får full tilslutning av SVs Nicholas Wilkinson, som også vil begrave hele helseforetaksmodellen.

– Modellen er dyr, toppstyrt og byråkratisk. Vi vil at det skal være folkevalgte som styrer helsepolitikken, sier han.

Endret styrkeforhold

Helseforetaksmodellen ble innført i 2001 med daværende Ap-statsminister Jens Stoltenberg som en av pådriverne. Ideen var å organisere sykehusene som foretak etter modell fra aksjeloven. Både Sp og SV var kritiske, men måtte bøye av.

Siden den gang har styrkeforholdet mellom de tre partiene endret seg kraftig.

Misnøyen med helseforetakene er langvarig, og denne måneden ble den tverrpolitiske aksjonen Alternativ til helseforetaksmodellen stiftet. Flere saker den siste tiden har forsterket kritikken:

Nylig besluttet Helse Møre og Romsdal å gå mot Stortingets uttalte vilje og legge ned fødetilbudet i Kristiansund. I Oslo er det sterk motstand mot Helse Sør-Østs beslutning om å legge ned Ullevål sykehus, og i Innlandet ønsker helseforetaket å legge tre sykehus innunder et nytt Mjøssykehus, noe seks av ti innbyggere i regionen sier nei til.

Ap lunken

Ap er på sin side lunken til ideen om å erstatte foretaksmodellen.

– Alle elsker å hate modellen. Men en stor reform nå er feil prioritering, sier partiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol til NTB.

Samtidig er hun ikke fremmed for, som hun sier, «å riste skikkelig i modellen».

– Kanskje vi ikke lenger skal kalle det helseforetak. Men vi vil beholde statlig eierskap og regional forankring, sier Kjerkol.

Men å endre navn er ikke nok for SV.

– Det er ikke navnet som ikke har virket, det er modellen som ikke har virket. Problemet er at vi har en stat i staten, sier Wilkinson.

– Har bevisbyrden

Både Sp og SV er særlig kritiske til at helseforetakene driver «butikk» og må gå med overskudd for å sikre midler til nye investeringer. Helseforetakene må i dag stå for hele finansieringen av nye sykehus, der lån fra staten utgjør 70 prosent og 30 prosent er egenkapital.

Samtidig er det foretakene som selv bestemmer hvilke investeringer som skal gjøres.

– I dag er det nesten ingen ting Stortinget kan gjøre, annet enn å behandle lånesøknader og representantforslag. Når lånesøknadene først ligger på bordet, er prosessene allerede kommet altfor langt, påpeker Toppe.

Kjerkol mener på sin side at Aps eventuelle regjeringspartnere må legge alternativer på bordet.

– Sp og SV må klargjøre hva slags modell de egentlig vil ha, sier Kjerkol, som er sterkt imot både et sentralt sykehusdirektorat og til å gi fylkene et større sykehusansvar.

– Pasientene er ikke tjent med et bikkjeslagsmål på fylkesbenkene hver gang det er snakk om en sykehusinvestering, påpeker hun.

Helseforetaksmodellen har ført til sløsing, sentraliserings­mani og svekkede fag­miljøer

Anja Solvik utenfor stortinget.
FRUSTRASJON OG URO: – Både psykiatri og somatikk rammes over hele landet. Nedleggelser og sammenslåinger skal finansiere nye bygg, som igjen vil føre til massenedleggelser av stillinger og fortsatt nedtak av sykehussenger, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Bunadsgeriljaen demonstrerer foran Stortinget i mai i år. Foto: Kari Anne Dolonen

På Nordmøre har ni ordførere gått til kamp mot direktører og helseadel. Det samme har Bunadsgeriljaen, som kjemper for gode føde- og helsetilbud over hele landet, skriver Anne Grethe Gjerdalen.

Norge har den mest sentraliserte sykehusorganiseringen i de nordiske landene. I 1980 hadde Norge 22 000 somatiske senger, nå i underkant av 11 000, selv om befolkningen har økt med en million.

Norge er dårligst i Vest-Europa når det kommer til liggetid på sykehus, med for få senger til for mange pasienter. Vi er det landet i Norden hvor den største delen av befolkningen har mer enn en times reisevei til sykehus.

Dette skyldes helseforetaksmodellen (heretter HFM), som er bygd på konkurranse og effektivitets-pisk. I tillegg til dårligere pasienttilbud har den ført til økte kostnader, svekkede fagmiljøer og en sentraliseringsmani som medfører store tap for lokalsamfunn landet over.

LES: Helseforetaksreformen må avvikles – sykehusene tilbake til offentlig forvaltning

Middel til økonomisk inntjening

HFMs styringsform høster frustrasjon og uro over hele landet. Staten skyver ansvaret over på styrene ved opprør mot nedleggelser og forringelse av ambulanse-, føde-, psykiatriske og somatiske tilbud, som nå tvinges gjennom over hele landet for å få «overskudd».

Pasienten er et middel til økonomisk inntjening, en vare som takseres.

Måltall og stoppeklokke

Styringsformen i HFM gjør at faglige debatter settes til side på alle ledelsesnivåer. Bare en tredjedel av styremedlemmene oppnevnes av de ansatte, som dermed blir i mindretall ved avgjørelser. Fagfolk blir ikke tatt på alvor om de sier fra.

Mor og barn presses ut av fødeavdelingen raskere.

Et eksempel er bestemmelsen om nedleggelse av Ullevål sykehus i Oslo, hvor helseledelsen trosser en samlet faglig motstand. Et annet er at mor og barn presses ut av fødeavdelingen raskere, ikke fordi fagfolk ønsker det, men på grunn av nedskjæringer.

LES: – Fødsler under transport og uplanlagte fødsler i hjemmet øker

LES:  Jordmødre sendte bekymringsmelding: Ulovlig dårlig oppfølging etter fødsel

LES: Fødselsomsorgen skal ikke være en minimumstjeneste

I tillegg til å bli fratatt mulighet til å ta beslutninger på godt faglig grunnlag gir fokus på måltall og stoppeklokke et stadig økende effektivitetspress som rammer ansattes helse og motivasjon.

Nytt mantra

Sykehus er for kunnskapskrevende og komplekse til å bli styrt ut fra bedriftsøkonomiske systemer. Foretaksledere med merkantil bakgrunn sitter i besluttende og gjennomførende posisjoner som fordrer medisinsk bakgrunn og erfaring innen pasientdrift.

Økonomene i Helse-Norge har nå et nytt mantra: Teknologien skal erstatte et stort antall pleiere, og de samme økonomene planlegger med at omsorg og nærhet blir for dyrt.

Det fører til at pasientene sendes altfor raskt ut, med økende reinnleggelser og belastninger for pasienten. Dette gir samtidig større inntjening, og er dermed «god butikk».

Sykehus er for kunnskapskrevende og komplekse til å bli styrt ut fra bedriftsøkonomiske systemer.

Pengesløseri uten like

HFM gir mulighet for maktmisbruk og lar helseforetakene spille politikerne ut på sidelinja. I tillegg til høye direktørlønninger gis det ofte sluttpakker, etterlønn eller bonusordninger som til sammen har trukket i underkant av 100 millioner fra pasientrettet virksomhet, i offentlig regi, finansiert av skattepengene, i 18 år uten at noen har gjort opprør.

Det er et pengesløseri uten like. Et eksempel er Helse Sør-Øst, der såkalte rådgivere har en gullalder. Ved Oslo universitetssykehus er det 259 spesialrådgivere, og ved Oslo sykehusservice 59. Foruten høye lønninger, sluttpakker og bonuser til direktører og andre sluker konsulentfirmaene store penger. Over få år representerer dette milliarder.

LES:  La oss rope høyt i kor om sløsing i helsevesenet

Trues av nedleggelse

Både psykiatri og somatikk rammes over hele landet. Nedleggelser og sammenslåinger skal finansiere nye bygg, som igjen vil føre til massenedleggelser av stillinger og fortsatt nedtak av sykehussenger, som stadig blir færre.

I 2019 skal 75 sykehussenger fjernes og 194 årsverk kuttes i Innlandet. Distriktspsykiatriske sentre og Granheim lungesykehus trues av nedleggelse. Dette handler om både lokal og nasjonal sykehuspolitikk, og for mange synes det å gå prestisje i å beholde HFM.

En ny styringsmodell

Samtidig som det sløses i sykehusene, ser vi at ansvaret skyves nedover i systemet. Kommunene er blitt en salderingspost for dårlig sykehusøkonomi, og dette vil forverres. Det rammer først og fremst eldre med sammensatt sykdom.

Samtidig hersker en fastlegekrise, også i stor grad basert på at fastlegene blir pålagt stadig mer av sykehusene. Hvorfor reagerer ikke ordførere sterkere?

Kommunene er blitt en salderingspost for dårlig sykehusøkonomi.

Behovet for en ny styringsmodell som ikke setter demokratiet ut av spill, vil tvinge seg frem for å hindre en ytterligere negativ utvikling i spesialisthelsetjenesten. Pasienten skal være i fokus, og da må avgjørelser som gjelder ulike behandlings- og omsorgstilbud, fattes av faglig kompetente og de som er nære pasienten, ikke av økonomer eller jurister.

Det må frigjøres midler til behandling og pleie ved reduksjon av byråkrati og konsulentgalskap. Avgjørelser som angår befolkningen, skal ikke tas i lukkede rom.

Enten er du for eller imot

De store partiene, både Frp, Høyre og Ap sentralt, vil beholde HFM, mens Senterpartiet sentralt vil ha et nytt styringssystem. Lokalt er det svingninger, og det er opprør på gang.

Velgerne vil ha klar beskjed, en ‘tilpasning’ av helseforetaksmodellen holder ikke.

På Nordmøre har ni ordførere gått til kamp mot direktører og helseadel. Det samme har Bunadsgeriljaen, som nå har over 100 000 medlemmer, og som kjemper for trygge og gode føde- og helsetilbud over hele landet.

Et av de viktigste spørsmålene ved det kommende valget i september, og stortingsvalget om to år, er derfor partienes syn på HFM. Velgerne vil ha klar beskjed, en «tilpasning» av HFM holder ikke. Enten er du for, eller imot, å drive sykehusene etter bedriftsmessige prinsipper.

Denne kronikken ble først publisert i Tidens krav 22. juli 2019.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.