fbpx – Pandemien har vist at vi er villig til å prioritere helse svært høyt Hopp til hovedinnhold

Ny rapport: – Pandemien har vist at vi er villig til å prioritere helse svært høyt

Erland Skogli, Menon Economics
OPTIMIST: – Pandemien har vist hva vi kan når vi må, sier Erland Skogli, som mener erfaringene fra koronakrisen, tross alt, kan gi grunnlag for en viss optimisme. Foto: Menon Economics

Er helsevesenet rustet til å takle den neste store krisen? Svaret er et tydelig «nei» fra Erland Skogli, som i en ny rapport viser hvordan erfaringene fra koronakrisen likevel kan gi grunn til optimisme.

– Norge har lenge hatt muligheten til å redde flere liv ved å investere mer i helsevesenet, men vi har ikke prioritert det. Konsekvenser ser vi tydelig når de store krisene kommer.

Det sier Erland Skogli i analyse- og rådgivningsselskapet Menon Economics.

Vi tar til orde for at helsesektorens bidrag i langt større grad må vurderes i et samfunnsperspektiv

Erland Skogli, Menon Economics

Skogli har ledet arbeidet med rapporten «Forberedt på neste krise? Vurdering av helse- og omsorgssektorens kapasitet til å håndtere fremtidig etterspørsel», som er laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Her estimeres det at overbelastningen av helsevesenet frem mot 2060 i verste fall kan koste det norske samfunnet omtrent like mye som Oljefondet er verdt i dag, det vil si rundt elleve billioner kroner.

– Vi tar til orde for at helsesektorens bidrag i langt større grad må vurderes i et samfunnsperspektiv, sier Skogli.

Kan bli kostbart

Rapporten beskriver hvordan koronapandemien har vist «hvordan sykdom og sykdomsbekjempelse har konsekvenser som strekker seg langt utover helsesektoren, og at helsesektoren derfor er en uløselig del av samfunnet.»

– Pandemien har tydeliggjort hvor mye vi som samfunn er villige til å gjøre for å hindre at helsevesenet bryter sammen, mener Skogli.

LES OGSÅ: Bent Høie: – Sykepleiermangelen haster mest

«Vi har satt livene våre på vent, og vi har brukt et hundretalls milliarder kroner, og dermed redusert fremtidige generasjoners muligheter for å takle store utfordringer, som vi vet vil komme», heter det i rapporten.

«Samtidig er det stor enighet om at tiltakene som har blitt innført har vært viktige og riktige, og at kostnadene for samfunnet kunne blitt mye høyere om vi ikke hadde handlet så kraftfullt.»

Vi mister arbeidskraft, ressurser og skatteinntekter hvis pårørende må overta flere oppgaver som i dag håndteres av helsevesenet

Erland Skogli, Menon Economics

Som eksempel på fremtidige, varslede kriser, trekker Skogli frem en aldrende befolkning og stadig flere personer med demens.

– Dersom «demensepidemien» skal håndteres som koronakrisen, ved at man flytter belastningen over på aktører utenfor helsevesenet, blir det veldig kostbart, påpeker Skogli.

– Vi mister arbeidskraft, ressurser og skatteinntekter hvis pårørende må overta flere oppgaver som i dag håndteres av helsevesenet.

Mer pårørendeinnsats

Skogli viser til at det i størst grad er kvinner – ikke minst kvinner i helse- og omsorgsyrker – som påtar seg uformelle omsorgsoppgaver. Dermed kan et behov for mer pårørendeinnsats tappe helsevesenet uforholdsmessig for kompetanse og personell.

– Hvis det ikke investeres nok i helsevesenet, risikerer vi å reversere en prosess som har pågått siden 70-tallet med likestilling og mer lønnsarbeid for kvinner, advarer Skogli.

Jobben må gjøres, men den kan ikke gjøres med det som i dag er tilgjengelig av ressurser og kompetanse

Erland Skogli, Menon Economics

Rapporten viser hvordan kapasitetsutfordringene i fremtidens helsevesen blant annet vil kreve at ressursene utnyttes vesentlig bedre gjennom kompetanseheving, utnyttelse av teknologi og bedre samhandling slik at man får mer helsetjenester per årsverk.

– Jobben må gjøres, men den kan ikke gjøres med det som i dag er tilgjengelig av ressurser og kompetanse, sier Skogli.

I SSB-rapporten «Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060» anslås det i et av scenarioene at Norge må doble antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren for å møte etterspørselen i 2060.

Det innebærer i så fall at hver fjerde arbeidsføre nordmann må jobbe i helsesektoren.

Ikke bærekraftig å bare bemanne opp

Andre sektorer har ifølge Skogli omstilt seg og klart å utnytte tilgjengelige ressurser langt mer effektivt enn helsesektoren.

– I for eksempel industrien har man investert i stadig bedre maskiner, utviklet smartere prosesser og så videre. Det samme med forsvaret. Man kan ikke basere et moderne forsvar på bare soldater, men må investere i jagerfly og annet utstyr som erstatter tusenvis av personell.

LES OGSÅ: Fra koronakrise til hverdag: – Hvor går vi nå?

Ifølge Skogli har utviklingen gått nærmest motsatt vei innen helsevesenet.

– Her ser vi at selv om satsingen på kompetanseheving, teknologi, digitalisering og nye måter å gjøre ting på øker i rene kroner, utgjør dette en stadig mindre andel av de totale kostnadene. Samtidig fortsetter man å bemanne opp.

– Er det ikke positivt at helsesektoren satser på økt bemanning?

– I utgangspunktet er det selvsagt bra, men den demografiske utviklingen viser at dette ikke er bærekraftig på sikt, understreker Skogli.

– Helsevesenet ansetter ikke bare sykepleiere og leger, men også byråkrater og andre som jobber med å løse akutte problemer man står overfor her og nå. Dette fordi man er på hæla med investeringer innen kompetanse og teknologi.

Firkantede og runde hjul

Skogli sammenlikner situasjonen med en vitsetegning der stressede steinaldermennesker trekker en kjerre med firkantede hjul. Noen spør hvorfor de ikke setter på runde hjul. «Det har vi ikke tid til», lyder svaret.

– Mye av teknologien som kan hjelpe, finnes allerede, men den må tas i bruk og man må sørge for nok kompetanse til å benytte den effektivt. Selve teknologien koster ofte bare ti prosent hva som kreves. 90 prosent handler om tilpassing, kompetanseheving og evne til å ta i bruk.

LES OGSÅ: – Underbemanningen blir stadig mer alvorlig

Skogli mener politikere og andre beslutningstakere nå må stille seg spørsmålet om hvilke investeringer som er de mest hensiktsmessige med tanke på fremtidige kriser.

– Lønner det seg for eksempel å styrke førstelinja i helsevesenet, eller går det greit å stenge ned resten av samfunnet for å unngå overbelastning, spør han retorisk.

– Har arbeidet med denne rapporten gjort deg mer eller mindre optimistisk for fremtiden?

– Sluttsummen er mer optimistisk. Vi har sett at mulighetsrommet er veldig stort på to måter: For det første er investeringsviljen hos folket for å redde liv og helse ekstremt stor. For det andre har vi nå sett hvor raskt vi kan få på plass nye og bedre løsninger når vi virkelig vil, sier Skogli.

– Pandemien har vist hva vi kan når vi må.

Les også:

– Skrikende behov for flere heltidsstillinger

RØDE TALL: Helseminister Bent Høie vil finne få gledelige tall i NSFs undersøkelse om utlysninger av heltidsjobber i sykepleien. Foto: NTB. NB! Bildet er en montasje.

Helseminister Bent Høie vil ha flere heltidsstillinger innen sykepleien. Det ønsket oppfyller ikke lederne på mange av sykehusene i vest og sørøst, viser nye tall for 2020. – Vi vet at medlemmene vil jobbe mer, sier NSF-lederen.

Både Helse Vest og Helse Sør-Øst har klar nedgang i antallet utlyste stillinger på heltid fra 2019 til 2020.

Helse Vest har hatt en nedgang fra 53 prosent i 2019 til 48 prosent i 2020. Helse Sør-Øst går fra 55 prosent ned til 51 prosent.

Skrikende behov

– Det er et paradoks at utviklingen går i feil retning, samtidig som vi har hatt en pandemiår med skrikende behov for livsnødvendig sykepleierkompetanse. Politikere, arbeidsgivere og NSF mener det er helt nødvendig med flere heltidsstillinger – så kanskje er det på tide at politikere og arbeidsgivere setter virkemidler bak ordene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i en kommentar til de nye tallene.

Helse Nord på topp

Helse Nord er best og øker fra 64 til 66 prosent. Midt-Norge har vendt nedgangen fra 55 til 53 prosent, det er tre prosentpoeng under 2018, da de utlyste 56 prosent.

Den totale nedgangen for alle utlyste stillinger i Norge er på en prosent, fra 57 til 56. Samtidig er det en økning i antallet uspesifiserte stillinger fra en til tre prosent.

Avviksforklarer deltidsstillinger

– Vi vet at våre medlemmer ønsker å jobbe i større stillinger og heltid. Og det første som må skje for å få flere heltidsansatte, er selvsagt å lyse ut hele stillinger og kan hende avviksforklare deltidsstillinger. Virkemidler kan også være finansielle belønningssystemer til kommuner med høy heltidsandel, sier Larsen.

– Regjeringen vil ha en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger er viktig for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. 

Helseminister Bent Høie (H) til Sykepleien i 2019.

Stavanger skuffer

I helseminister Bent Høies hjemby Stavanger er det en klar nedgang i antallet utlyste heltidsstillinger for fjerde året i rad. Helse Stavanger har gått fra 51 prosent i 2017 til 42 prosent heltidsstillinger i 2020.

ØNSKER MER HELTID: Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder. Foto: Marit Fonn.

Skap en heltidskultur

– Samtidig som noen sykehus går i feil retning ifølge våre målinger, er det andre som viser til en framgang i andelen utlyste heltidsstillinger. Så her må sykehus og kommuner lære av hverandre og se hvordan de kan skape en heltidskultur hos seg. Det vil alle tjene på, sier Larsen.

Politikken er tydelig

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen sier at de ikke mottar rapportering på utlyste stillinger når Sykepleien legger frem resultatene av undersøkelsen til NSF.

MER HELTID: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), her på sykehuset på Gjøvik i 2020. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Politikken på området er imidlertid klar, slik det også tydelig fremgår av helseministerens styringskrav overfor helseregionene. De er bedt om å jobbe videre med å utvikle heltidskultur i sykehusene, og det har over tid vært en positiv utvikling på området, sier Erlandsen.

Ønsker å jobbe deltid

– At mange stillinger utlyses som deltidsstillinger, har primært sammenheng med sykehusenes døgnkontinuerlige drift – uka og året igjennom. Lov- og avtaleverk setter rammene for vakt- og turnusplaner, og særlig det å få tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i helgene kan skape behov for deltidsstillinger. Vi er kjent med at det er tilsvarende utfordringer også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er også en kjensgjerning at en del helsepersonell, av ulike grunner, ønsker å jobbe deltid, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen til Sykepleien.

Ille i Telemark

I Helse Sør-Øst er det Telemark, Innlandet, Lovisenberg og Vestfold som utmerker seg med rundt en tredjedel eller lavere andel utlyste heltidsstillinger.

Les mer om Sykehuset Telemark her: – Altfor ofte blir det lyst ut små helgestillinger

Lovisenberg har den største negative utviklingen med 33 prosentpoengs nedgang fra 2019 til 2020. Diakonhjemmet har falt med 20 prosentpoeng, fra 77 til 57 prosent, viser tallene Sykepleien har gått igjennom.

Sørlandet best

En positiv utvikling finner vi i Helse Sør-Øst, på Sørlandet sykehus, som har en formidabel økning på 19 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Vestre Viken og Sunnaas har også en positiv utvikling.

 

Oslo kommune utlyste 73 prosent heltidsstillinger i 2020, det er en nedgang fra året før på tre prosentpoeng. Bergen kommune økte fra 63 til 69 prosent. Tall for tidligere år finnes ikke for Trondheim, men de utlyste 79 prosent heltidsstillinger i 2020.

Alle tall og grafer er basert på statistikk levert av selskapet Retriever til Norsk Sykepleierforbund for årene 2017 til 2020.

Antall utlyste stillinger i 2020

Det ble registrert 18 959 utlyste stillinger i 2020. 56 prosent var heltidsjobber, 41 prosent var deltidsjobber. Tilsvarende tall, totalt 20 380 utlyste stillinger, for 2019 var 57 og 42 prosent. Slik var fordelingen i helseforetakene i 2020.

Helse Vest: Heltid 669 (49 %) og deltid 659 (48 %).

Helse Midt-Norge: Heltid 478 (53 %) og deltid 421 (47 %).

Helse Nord: Heltid 758 (66 %) og deltid 347 (30 %).

Helse Sør-Øst: Heltid 2019 (51 %) og deltid 1817 (46 %).

Det er nær lik utvikling i helseforetakene og kommunene.

Hele Norge i 2019, heltid/deltid, alle yrker:

Begge kjønn: 75/15 %.

Kvinner: 63/37 %

Menn: 85/15 %

Kilde: NSF/Retriever/SSB

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.