fbpx Beordret helsepersonell i karantene tilbake på jobb: Rådmann beklager Hopp til hovedinnhold

Beordret helsepersonell i karantene tilbake på jobb: Rådmann beklager

PÅ JOBB: – Det hadde ikke vært bra om vi skulle skifte ut hele settet med vikarer, sa sykepleier Sara Trøftbråten (til høyre) til Sykepleien i et tidligere intervju. Til venstre kollega Gunn Therese Holen Gjermshus. Foto: Privat Foto: Privat

Kongsvinger kommune gjorde feil da de innførte den lokale forskriften som ble brukt for å beordre Sara Trøftbråten tilbake på jobb mens hun var i karantene.

Kongsvinger kommune innførte en forskrift for å kunne beordre helsepersonell som var i karantene tilbake på jobb. Det er ifølge Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen, journ.anm.), ikke lov, melder VG.

Det var lokalavisen Mitt Kongsvinger som omtalte saken først.

Sara ble beordret på jobb

Sara Trøftbråten er en av sykepleierne ble beordret til å jobbe ved Skyrud omsorgsenhet i Kongsvinger kommune. I et tidligere intervju med Sykepleien sa hun at hun hadde forståelse for avgjørelsen om at hun måtte komme på jobb i karanteneperioden.

– Det hadde ikke vært bra om vi skulle skifte ut hele settet med vikarer. Det må nesten være noen kjente, så pasientene ikke blir urolige. Det er en korttidsavdeling, og jeg kjenner mange av pasientene fra før. Mange har vært her på opphold tidligere, og det gir trygghet å møte et kjent ansikt, sa Trøftbråten til Sykepleien.

Les: Sara måtte møte på jobb – mens hun var i karantene

Ulovlig

På nyttårsaften innførte kommunen «Forskrift om midlertidig tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten og hindre spredning av covid-19-utbrudd i Kongsvinger kommune, Innlandet».

forskriften står det:

«Helsepersonell tilsatt i Kongsvinger kommune som er i karantene, fritas fra karanteneplikt i arbeidstiden og pålegges å stille på jobb under karantenetiden.»

Forskriften gjaldt fra 31. desember til og med 13. januar og ble innført uten politisk behandling.

Ifølge et brev Statsforvalteren Innlandet sendte til kommunen, er ikke dette lov. I brevet skriver Statsforvalteren blant annet at de ville ha opphevet Kongsvingers forskrift, hvis den ikke allerede hadde utløpt.

– Det tar vi til etterretning. Vi trodde vi kunne formulere den generelt, men har nå fått beskjed om at det måtte fattes egne vedtak på hver enkelt ansatt som skal tas tilbake igjen på jobb og unntas karanteneplikten, sier rådmann Lars Andreas Uglem til VG.

Uglem sier videre at det er beklagelig at kommunen har gjort det, men at dersom de hadde fattet enkeltvedtak, så ville resultatet blitt det samme.

– Teknisk har vi ikke gjort dette på riktig måte, og så var det i en hektisk og krevende situasjon at dette ble innført, nettopp fordi vi tett oppunder jul og nyttårsaften så oss nødt til å gjøre dette, sier Uglem til VG.

– Ekstraordinært

I et tidligere intervju med Sykepleien sa hovedtillitsvalgt for NSF i Kongsvinger, Marit Elvestrøm Biagi, at de støttet tiltaket.

– Vi ble involvert. Jeg vurderer at dette var helt ekstraordinært. En situasjon som hadde vært vanskelig å unngå, førte til at mange måtte i karantene samtidig. Avdelinger ville stått uten kjent personale, og det hadde ikke vært forsvarlig. Flere av pasientene har demens og trenger noen kjente ansikter, sa hovedtillitsvalgt Inger Marit Elvestrøm Biagi til sykepleien.no.

Sara måtte møte på jobb – mens hun var i karantene

TESTREGIME: Sykepleier Sara Trøftebråten (til høyre) måtte covid-19-testes før vakt, og fikk assistanse av sykepleier og kollega Gunn Therese Holen Gjermshus . Her tar de en selfie sammen etter nok en negativ test. Foto: Privat

Ubehagelig i starten, men etter å ha tatt fem negative covid-19-tester ble hun tryggere, forteller sykepleier Sara Trøftebråten.

Sara Trøftbråten er en av sykepleierne som egentlig skulle vært i karantene, men som måtte stille på vakt på korttidsavdelingen for personer med demens ved Skyrud omsorgsenhet, der hun jobber.

Sykepleien snakket med henne fredag kveld for en uke siden. Da var hun hjemme og overholdt karanteneplikten. Tidligere på dagen hadde hun vært på jobb og overholdt arbeidsplikten.

– Siste utvei

Siden 31. desember har Renate Mikkelsen, enhetsleder ved Langelandhjemmet og Skyrud omsorgsenhet i Kongsvinger kommune, sett seg nødt til å tilkalle sju ansatte ved Langelandhjemmet som er i karantene – og fem ved Skyrud. 

Bakgrunnen er en lokal forskrift der helsepersonell som er ansatt i Kongsvinger kommune og som er i karantene, kunne bli fritatt fra karanteneplikt i arbeidstiden. Forskriften har hatt virkning de siste to ukene og avvikles torsdag, da det ikke er lenger er like mange i karantene.

To institusjoner har brukt den lokale forskriften i perioden, og 12 sykepleiere og helsefagarbeidere har møtt på jobb selv om de er i karantene.

Etter arbeidstid har de så gått tilbake til karantene.

– Situasjonen var at alle, det vil si åtte av åtte, i samme turnus i en avdeling var i karantene. Sju av disse ble fritatt. I det andre tilfellet var fjorten av fjorten i karantene. Her ble fem fritatt, sier hun.

– Vi har selvsagt prøvd å løse bemanningssituasjonen på andre måter først. Men når det ikke går, så er dette siste utvei. Alternativet hadde vært å ikke gi pasientene forsvarlige tjenester, og det kan vi ikke, sier hun.

– Ubehagelig først

Sykepleier Sara Trøftebråten har forståelse for avgjørelsen om at hun måtte komme på jobb i karanteneperioden.

– Det hadde ikke vært bra om vi skulle skifte ut hele settet med vikarer. Det må nesten være noen kjente, så pasientene ikke blir urolige. Det er en korttidsavdeling, og jeg kjenner mange av pasientene fra før. Mange har vært her på opphold tidligere, og det gir trygghet å møte et kjent ansikt, sier hun.

Men om hun har forståelse, betyr det ikke at hun ikke har tenkt på konsekvensene dersom det verste skulle skje, sier hun: At hun var blitt smittet, og så førte smitten over på en av pasientene. 

– Før jeg hadde tatt den første hurtigtesten, syntes jeg det var ubehagelig å tenke på at jeg skulle jobbe mens jeg var i karantene. Men etter å ha tatt til sammen fem covid-19-tester, alle negative, føles det tryggere, sier hun.

Var nærkontakt

Sara Trøftbråtens karantene startet 31. desember, og i løpet av de ti dagene den varte, har hun tatt tre vanlige tester og to hurtigtester. 

– Jeg visste også at det var liten sjanse for at jeg faktisk var blitt smittet. Men jeg hadde vært i en situasjon hvor jeg ble regnet som nærkontakt med en som så testet positivt, og da er det jo bare å gå i karantene, sier hun.

– Vi snakket mye om hvordan vi skulle håndtere dette i avdelingen. Vi har også snakket åpent om frykten for å smitte pasientene. Det er godt å kunne si det høyt og diskutere hvordan vi skal løse praktiske ting som oppstår rundt dette. Noen har vært i karantene og andre ikke, og oppgavene må fordeles annerledes enn vi pleier, sier hun.

– Jeg har jobbet i fullt smitteutstyr, med munnbind og frakk hele dagen. For pasientene kan dette virke litt skremmende, og det er ikke så enkelt å forklare hvorfor jeg må holde mer avstand og fly mer til og fra enn de som ikke er i karantene, sier hun.

Ikke ansvarsvakt

Hun var i jobbplikt-/karantenepliktperioden i sin vanlige turnus. Hun holdt seg kun inne på egen avdeling, og kunne derfor ikke ha ansvarsvakt slik hun pleier.

– Jeg har hatt fysisk kontakt med noen av pasientene når jeg absolutt måtte. Noen trenger for eksempel bistand til å komme opp av senga eller stolen, eller hjelp til noe påkledning. Ellers har det i all hovedsak vært veiledning på avstand, sier hun. 

I tillegg til smittevernutstyr og å følge hygienerådene, har hun vært påpasselig med ikke å være innenfor «grensen» til pasienten i mer enn et kvarter, og holde avstand der det er mulig. 

– Da har jeg gjort det jeg kan, i alle fall. Jeg er ikke redd for min egen del. Men pasientene våre har ikke mye å stå imot med. Jeg vil ikke være den smitter en pasient som så – i verste fall – mister livet, fordi jeg ikke har fulgt anbefalingene, sier hun.

Søndag var siste karantenedag for Trøftebråten:

– Det har gått greit. Men det oppleves litt rart, det må jeg si. Når jeg satte meg i bilen etter jobb, måtte jeg minne meg selv på at jeg var i karantene. Da skulle jeg jo helst ikke dra innom butikken eller liknende på vei hjem, sier hun.

Søkte råd

Unntaket fra karanteneplikt i arbeidstiden opphørte dersom personen utviklet akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust eller vurderes av lege som mistenkt smittet av SARS-CoV-2, opplyser helse- og omsorgssjef i kommunen, Cathrine Pedersen.

– Bakgrunnen for forskriften var tilbakemeldinger fra sykepleieledere i de ulike tjenestene våre. Vi søkte råd hos statsforvalter, fylkeslege og andre kommuner som har måttet gjøre samme tiltak.

Tilbakemeldingene var at pandemien av naturlige årsaker medførte et betydelig høyere fravær enn normalt, kombinert med karantenen for mange medarbeidere, opplyser hun.

Hun sier de forsøker å unngå å benytte helsepersonell på tvers av tjenester, særlig når kommunen har hatt et høyt smittepress.

– I perioden ble det noen steder rett og slett for få igjen på jobb til å dekke opp vaktene og dermed ivareta pasientene på en forsvarlig måte, sier hun.

– Er for lav bemanning i utgangspunktet årsaken til at en slik forskrift ble nødvendig hos dere?

– Jeg har tidligere vært åpen på det at vi har hatt problemer med å rekruttere nok sykepleiere enkelte steder, imidlertid er huller i turnus løst gjennom innleie fra vikarbyrå. Men nå er vi klart å bemanne opp i henhold til bemanningsplan og har ansatt mange nye sykepleiere. Tilbakemeldingen fra sykepleielederne er at dette handler om karantene og ikke grunnbemanning.

Pedersen ønsker å understreke at det å kalle inn helsepersonell som er i karantene, ikke er det første de har gjort ved mangel på personell:

– Det er bare dersom vi har prøvd å løse personellmangel på alle andre måter først. For noen pasienter er det veldig viktig med kjente ansatte, og da kan dette være et nødvendig tiltak. Andre ganger har vi rokert, slik at de som blir kalt inn fra karantene, jobbet på avdelinger med forsterket smittevern der helsepersonellet uansett er ikledd fullt smittevernutstyr, sier Pedersen.

Helsepersonell som ble pålagt å stille på jobb i karantenetiden måtte ha på seg fullt smittevernutstyr, og det var ikke aktuelt å møte opp dersom det var noen symptomer på luftveisinfeksjon, sier hun.

– Tjenestene har også gjennomført hurtigtester av alle som er tilbakekalt fra karantene før de gikk i arbeid. Det er samtidig tatt ordinær test, sier Pedersen.

– En ekstra belastning

Renate Mikkelsen, enhetsleder ved Langelandhjemmet og Skyrud omsorgsenhet sier at for få i grunnbemanningen ikke har vært årsak til at ansatte har blitt bedt om å stille på jobb:

– Vi har hatt en god kommunikasjon med de ansatte og fagforeningene rundt dette. Det er kun de vi absolutt ikke har klart oss uten, som har blitt bedt om å komme. Tilbakemeldingene tyder på at de ansatte har sett at det har vært nødvendig å ha noen kjente på avdelingene.

– Men jeg har stor forståelse for at det er en ekstra belastning for de ansatte. Både det å måtte jobbe i fullt smittevernutstyr hele vakten, og ikke minst det å vite at man egentlig skulle vært i karantene og kanskje kan være smittet av covid-19. En del oppgaver som ikke er helt nødvendige har blitt tatt bort for å lette arbeidet noe, sier Mikkelsen.

– Ble involvert

Inger Marit Elvestrøm Biagi er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Kongsvinger kommune. Hun bekrefter at hun ble kontaktet av ledelsen i forkant av avgjørelsen om innkalling fra karantene.
 
– Vi ble involvert. Jeg vurderer at dette var helt ekstraordinært. En situasjon som hadde vært vanskelig å unngå, førte til at mange måtte i karantene samtidig. Avdelinger ville stått uten kjent personale, og det hadde ikke vært forsvarlig. Flere av pasientene har demens og trenger noen kjente ansikter. Det ble også forsøkte å låne sykepleiere fra kommuner i nærheten, uten hell. I denne situasjonen var jeg enig i at bruk av denne forskriften, hvor ansatte i karantene kom på jobb, var løsningen.

Til sammen har fem sykepleiere blitt tilbakekalt fra karantene, opplyser hun.

– Færrest mulig av dem som var i karantene ble bedt om å komme på jobb, og jeg er glad forskriften opphørte så fort som mulig, sier hun.

– Kommuneledelsen må fortsatt jobbe med å rekruttere til ledige stillinger, men her var problemet først og fremst at ingen kjente ville vært til stede i karantenetiden, sier hun.

Ida Høiby, rådgiver ved NSF Innlandet kommenterer saken slik: 

– Her sier de at de har prøvd alt først, og da måtte det nok løses slik akkurat der og da, når så mange på samme avdeling måtte i karantene samtidig. Men det er jo nok et eksempel på det som er et større problem over hele landet, vi har ingen reserve å ta av i kommunene når krisen inntreffer, sier hun.

Avvikler forskrift

Den lokale forskriften ble innført ved nyttår og varte i utgangspunktet frem til og med 13. januar. Denne uken vurderte krisestaben på ny grunnlaget for forskriften:

– Nå avvikler vi forskriften. Men det er ikke umulig at vi gjeninnfører den, om situasjonen igjen skulle bli så ekstrem som den var, sier Cathrine Pedersen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.