fbpx Kreft og hjerte- og karsykdommer var de vanligste dødsårsakene i Norge i 2019 Hopp til hovedinnhold

Kreft og hjerte- og karsykdommer var de vanligste dødsårsakene i Norge i 2019

Rose på gravstein
STATISTIKK: Levealderen i Norge øker fortsatt, i 2019 var gjennomsnittet 78,9 år. Foto: Mostphotos

Målt i antall dødsfall og antall dødsfall per 100 000 personer var kreft og hjerte- og karsykdommer de vanligste dødsårsakene i Norge i fjor.

Det kommer frem i Dødsårsaksregistrert til Folkehelseinstituttet, som torsdag publiserte tallene for 2019 – året før koronapandemien rammet store deler av verden.

Året før unntaksåret

Ifølge FHI blir tallene viktige bakgrunnstall når dødeligheten både før og etter pandemien skal analyseres.

– 2019-tallene viser hva folk døde av i året før pandemien. Disse tallene blir et viktig sammenlikningsgrunnlag når dødeligheten i det største unntaksåret etter siste verdenskrig skal analyseres, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i Dødsårsaksregisteret ved FHI i en pressemelding.

Kraftig fall i hjerte- kar-dødsfall

Siden 2017 har kreft vært den vanligste dødsårsaken i Norge, men både raten for kreft og hjerte- og karsykdom har falt de siste årene.

I 2019 ble det registrert 10 753 dødsfall der årsaken var kreft og 9.629 dødsfall der årsaken var hjerte- og karsykdommer. Den tredje vanligste dødsårsaken var lungesykdommer (4349), foran demens (3986) og dødsfall av ytre årsaker (2587), hvor de største gruppene er ulykker, selvmord og narkotikautløste dødsfall.

Per 100 000 innbyggere døde 270 av kreft i 2019, mens 206 døde av hjerte- og karsykdommer. Antallet dødsfall som følge av kreft per 100 000 innbyggere har falt med 16 prosent siden 2010, mens dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer har falt med 36 prosent.

Levealder på 78,9 år

I alt ble det registrert 40 551 dødsfall i Norge i 2019, som tilsvarer en dødelighetsrate på 859 per 100 000 innbyggere.

Vi lever stadig lenger, og dødelighetsraten faller jevnt fra år til år. I 2018 var raten på 881 per 100 000 innbyggere.

I snitt var kvinnene som døde i 2019 81,7 år, mens mennene var 76,1 år. Det ga en gjennomsnittlig levealder i Norge på 78,9 år.

Levealderen går opp

LEVETID: Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land. Illustrasjon: Mostphotos/Monica Hilsen

Vi har aldri levd lenger, men andre lands forventede levealder vil stige mer enn i Norge.

Forventet levealder ved fødsel i Norge 2018 er for kvinner 84,49 år, og for menn 81 år. Forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder synker. Hovedårsaken er at dødsfall for yngre menn har gått ned.

Stabile dødstall

Antall døde i Norge har vært svært stabilt de siste fire årene. Det døde 40 840 personer i 2018, 66 flere enn i 2017.

Selv med en aldrende befolkning, er det kun 0,77 prosent av befolkningen som dør i løpet av ett år. Antall døde i prosent av folkemengden har aldri vært lavere.

Kvinnene har gjennom mesteparten av livet lavere dødssannsynlighet enn jevnaldrende menn. Likevel døde 1100 flere kvinner enn menn i 2018. Årsaken er at Norge har en betydelig overvekt av godt voksne damer i den eldste delen av befolkningen. Frem til og med 67 år er det flest menn på alle alderstrinn, men deretter overtar kvinnene, og når 90 år er passert, er det minst dobbelt så mange kvinner som menn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Kilde: SSB

Forventet levealder

Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) publiserte Global Burden of Disease (GBD) i oktober 2018. Forskerne mener forventet levealder og viktige dødsårsaker vil endre seg verden over innen 2040.

Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land.

Tallene for Norge i undersøkelsen som Aftenposten har fått tilgang til, viser at den forventede levealderen vil stige med 1,4 år innen 2040. Forventede levealderen vil bli 83,6 år i snitt, men Norge vil falle på verdensrangeringen. Forventet levealder kloden over vil øke med 4,4 år innen 2040.

Norge er allerede nærme en «global grense» – og er blant de landene som har relativt høy levealder.

Vegard Skirbekk i Folkehelseinstituttet

Mindre sykdom og bedre leveforhold

Levealderen i Norge vil ikke øke like mye som i andre land ifølge GBD-framskrivningene. Vegard Skirbekk i Folkehelseinstituttet forklarer dette med at i land med relativt lav levealder nå vil man blant annet se: en kraftig reduksjon i dødeligheten som skyldes reduksjon i viktige smittsomme sykdommer (som tuberkulose og hiv) og lavere prevalens av en rekke barnesykdommer, forbedret mødrehelse, i tillegg til en lavere grad av vold og konfliktrelaterte dødsfall.

– Norge er allerede nærme en «global grense» – og er blant de landene som har relativt høy levealder, sier Skirbekk.

Ikke smittsomme sykdommer tar liv

En betydelig økning verden over er dødsfall som skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Sentrale risikofaktorer forblir for eksempel usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, høy BMI, høyt kolesterol, diabetes, høyt alkoholforbruk og fysisk inaktivitet, forteller Vegard Skirbekk.

En viktig faktor som ble vektlagt rundt lansering av de nye GBD framskrivningene er at livsfaktorer knyttet til blant annet diett blir viktigere som determinant for levealder.

– Det er stor usikkerhet knyttet til framtidig kosthold i Norge, men det kan være av økende betydning for levealdersutviklingen framover, sier Skirbekk.

Økt levealder med forebygging

– Demens er økende i land over hele verden med økende levealder – deriblant i Norge, sier Skirbekk.

I Norge vil økningen i forventet levealder mot 2040 tilskrive reduksjon i hjerte- og kardødelighet med 50 prosent, rundt 19 prosent knyttes til lavere dødelighet fra svulster, og rundt 12 prosent knyttes til kroniske respiratoriske sykdommer. De siste 19 prosentene skyldes en lang rekke andre sykdommer.

Dette tyde på at Norge har et «potensial» gjennom å hente ut flere forventede leveår gjennom tiltak for å forebygge og redusere dødeligheten fra hjerte-karlidelser.

Vegard Skirbekk i Folkehelseinstituttet

Selv om vi i Norge forventer halvering av dødelighet innenfor hjerte- og karsykdom, vil de andre nordiske landene, og Italia og Spania, ha større reduksjon. For eksempel forventer Finland dobbelt så stor nedgang.

– Dette tyder på at Norge har et «potensial» for å hente ut flere forventede leveår gjennom tiltak for å forebygge og redusere dødeligheten fra hjerte-kar-lidelser, sier Skirbekk.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.